Nå har Ares vært hos oss i snart to uker. Tiden har gått mye med på å passe på at lufteturene blir ofte, så man ikke slipper noe på gulvet. Passe på at ungene og Hera (vår dvergdachs på 5 år ) blir kjent med han og behandler han fint. (tar noen timer det...)
Jeg må bare skryte hemningslaust av han. Han er bare helt suveren!
Har begynt å pipe på døren når han vil ut. Vi kan sitt og vent på mat og på å få komme inn dørene. Og så har vi sovet hele natten siden vi kom hit.

Hera har tatt han til seg som en av sine egne. Og det er jeg veldig glad for, for hun har ikke vært så veldig begeistret for større hunder før. Hun har hatt to kull selv, så valper er noe hun er veldig god på. Han får litt skjenn når hun mener han går for langt. Men han tar igjen. Drar henne etter halen bortetter gulvet.. ha,ha
Nå er utfordringen å få han til å forstå at han er faktisk en RR og ikke en Dachs. De små Dachsene har en tendens til å bjeffe noe. Og Hera er ganske flink til å bråke voldsomt når hun leker. Dette gjør også Ares nå, så nå er prioriteringen at man ikke tror man er Dachs. Han blir jo atskillig større! Hera kan allerede stå mellom bena hans og ikke treffe magen hans med ryggen.
Nå er det en liten som våkner fra middagsluren, så nå må vi ut å tisse.
HA en fin kveld alle sammen!