Tusen tusen takk!!!!
Det kjennes fortsatt kjempestort ut, og eg fniser litt kvar gong eg ser bort på bikkja i go stolen. Han ZZzzZzzz, og minner ikkje akkurat om noke elegant vesen der han ligger (med katten på toppen).
Det var en sånn kjemperar følelse, og eg var så SPREKKEFERDIG etter noken å snakke med etter utstillinga, men den einaste som var disponibel var mannen min. Så vi satt i fire timar i bilen og lo og flirte og sa BIS til kvarandre og lo litt til. Skjønnar at eg må få fleire å ringe til, skulle vi komme i ein liknande situasjon nokon gong igjen. Iallefall om oppdretter'n er utafor mobildekning og bestevenninna på fly-show
Takk og takk igjen, og blir vi litt "hoven i haudet" så får dere bare gi beskjed

Kanskje dommarane no skjønner at RR er den aller flottaste rasen og at det på samtlige utstillingar må en RR med i BIS finalen? Unner alle andre den gleda (??nervøs, rar mage, dårlig hukommelse, forvirra og nedsatt hørsel

) det er å vere med på slikt.
Heidi og Stitch
PS.
I morgon er det lønning, og eg skal å shoppe minst ei skikkelig bukse å reise på utstilling i, huttetu... Men den var god å løpe i...
