Stitch'en har STOR aversjon mot kjetting, rister på hodet, sakker akterut og må omtrent dras med. HAr faktisk opplevd at han har inntatt posisjonene "spread eagle" inne i ringen...

Dommer'n kommenterte "needs to settle down a little bit" hehe. Men det var ikkje bandet, det var DAMER DAMER DAMER problemet.
Vi har stilt Stitch med eit heilt vanleg skinn-strup, og ikkje fått kommentar på det. Men så fekk vi tak i eit utstillingsband i skinn, men dei er jo uten strup, og med ein ung gutt full i hormoner og damer i nærheten... sukk, stakkars fingrene mine. Det bandet er heilt ok for han, bare eg som må følge ekstra godt med mens vi er i ringen. SIkkert eg som ikkje er så proff endå.
Det aller viktigaste som vi har endra er kven som løper med Stitch... Ikkje for å være sånn ekkel sjølvtilfreds

men han løper 10x bedre med meg enn andre. Trenger ikkje dra eller noko som helst, trenger bare å henge på, eg. Utfordringa ligger i å løpe fort nok, bandet er ikkje stramt når vi to løper, bare farta mi som ikkje er stor nok.

kjenner meg slik etterpå
No skal eg ikkje ta meg vann over hodet her, har bare løpt på 2 utstillinger. Det værste er å stille opp bikkja. Han har på eit eller anna tidspunkt funne ut at "stå peeent" er det samme som å samle potane på minst mulig flate UTEN å falle overende. Var det ikkje nokon som nemnde at bikkja kunne likne på ein kamel når stå pent var sagt? Ser det for meg, altså. Fleire gongar for dagen. Kunne nesten vore på sirkus, vi
Heidi