Hei Geir!!
Det meste er sagt, men jeg hiver meg på likevel, for jeg har altså fått RR verdenens Ferdinand
Hadde vært forelsket i RR i nesten 9 år før tiden endelig var kommet til å skaffe meg min egen (hadde en toller på det tidspunktet..), og jeg fartet rundt på utstillinger og treff for å møte flest mulig hunder og eiere. Ble ikke mindre gira av det, gitt...
Tilfeldighetene gjorde at jeg ble tatt inn i varmen av to vakre mennesker som hadde en gravid tispe hjemme, og etter å ha møtt henne, var det ingen tvil: Ble det en hannhund i det kullet, stod jeg og trippet øverst på lista!! Og det ble det, tre stk til og med.
Jeg fikk den jeg falt for fra første sekund, den største og mørkeste. Det ble gjort en "mini-mentaltest" da valpene var 8 uker, og min var den som var mest uredd, mest "pågående" under dralek og mest "selvstendig" om man kan si det om så små valper.
Jeg er som Chryssi heller ingen tilhenger av rang og sjefsroller; Lillegutt var fra første øyeblikk inkludert i felleskapet og "flokken", og det vi har nå er et utmerket samarbeid basert på gjensidig respekt. Men jeg ER nå en gang "lederen", rett og slett fordi jeg bestemmer når og hva vi skal spise, når vi skal gå tur, hvem vi skal hilse på og alle de små viktige og uviktige tingene i hverdagen
Men så fikk jeg også med meg hjem en valp som:
*Hadde 4 uhell inne tilsammen de første 2 ukene, og det var det..
*Aldri bet hardt, men var han litt uvøren med valpe-tennene sine, pep jeg høyt og ble dekket med unnskyldende valpekyss i stedet
*Ikke hadde noen markant 4-5 mnd trass som endel hanner har.
*Ble "oppdratt" av to tisper som han gjevnlig omgikk som liten, og som har resultert i en av de høfligste hormonbombene jeg til nå har sett.
*Aldri har ødelagt noe hverken i huset eller noe annet sted, kun litt "advarsels-gnaging" på 1 stk ledning da han syns jeg hadde vært lenge i møte..
*Har vært med meg på jobb hver dag siden han var 10 uker gammel, har aldri bjeffet eller voktet på kontoret, eller hjemme. Et varslings-boff når det trengs syns jeg bare er fint.
*Alltid har vært svært tydelig i språket sitt overfor både mennesker og dyr, går unna alt som heter trøbbel med andre hanner, hater at folk er lei seg og gjerne plasserer alle sine 47 kg på fanget til de som gråter..
*Ikke tar noe plass på 44 km2 leilighet, har rusler bedagelig rundt eller sløver på sofaen.. i noens fang, helst..
*Aldri har dratt i båndet, han gikk "fot" fra han kom i hus han, og jeg har kun krevd slakt bånd..
*Jeg aldri har behøvd å heve stemmen min til, han reagerer på ansiktsuttrykk.. Og vi har en effektiv"stopp"-lyd.
*Ikke eier forsvar, hverken for mat eller ting. Han deler ut lekene sine til alle, både to- og firbente.. (Prøv å ha en liten dralek med ham, så slipper han bare tauet og ser på deg med litt sånn "bare ta tauet du, hvis du vil ha det..")
*Lærte nye "kommandoer" og triks fortere enn min meget lettlærte toller, men ikke gadd fullt så mange gjentagelser

(Hallo, har akkurat vist deg snurre rundt! Vi vet begge jeg KAN det, hva får jeg for å gjøre det igjen...?)
*Nå er 20 mnd og allerede har "landet", merkelig nok.
Da han ble 14 mnd var det som å skru på en bryter; ørene tettet seg på mystisk vis helt igjen, han trakk som en gal i kobbelet, hver gresstust skulle tisses på og det hadde garantert NETTOPP vært en lekker tispe rundt hvert hjørne... Det var bare å gjemme å trene med ham, til og med å gå spor (som er favoritt-hobbyen hans) var nyttesløst...
Så.. Hva gjør man?
Jo, jeg senket alle krav, firte på egne forventninger, gikk konsekvent med sele (for da får han lov å trekke), fikk arm-muskler helt gratis og overså alle himlende øyne på forbipasserende som tydelig sa uten ord: Hn har skaffet seg ALT for mye hund....
Og så brått "fant han seg selv" igjen da han vippet over 17 mnd. Plutselig var båndet slakt, han holdt kontakt med meg på tur og tilbød triks og annen "innlært" adferd.. Som om ingenting var hendt!!
Klart han fortsatt kan få dotter i øra, eller "glemme" hvordan man hopper inn i bilen om han ikke føler for det... Han er jo RR
Og av og til når han plutselig får det for seg at vindeltrappa på jobb er super-skummel, eller en bro vi faktisk MÅ over helt sikkert kommer til å falle ned og overhodet ikke er ment å gå på, har det hendt jeg har spurt meg selv hvorfor jeg ikke valgte en uredd laborador i stedet... I nøyaktig 1 min; til Min Elskede bestemmer seg for å stole på meg og går utpå likevel.......
Jeg har funnet Den Rette... Både individ og rase.
Lykke til!!
Og bli her på forumet, du får garantert masse nyttige input
Tonje og Pusekatten.