Rase(u)typisk?

[Holmorama]

- interessert i alt som rører på seg: alt fra et menneske til en frosk og fluer, ble stukket av en veps i sommer grunnet sin iver på å leke med noen
- har større og større radius fra oss, foretrekker klart andre ute på tur, så jeg ser lite til denne eierlojaliteten just nu, men det skal jobbes med

Dette er som det skal være. Rasen har både jakt i seg (på smått og stort - jeg har en fireåring som fortsatt jakter på sommerfugler, maur og blader som blåser i vinden ) og den skal ha en stadig økende radius etter hvert som den vokser seg til...men stort sett ikke større enn at DEN alltid vet hvor eier er, selv om vi ikke kan se den.

Ah da får jeg justere mine forventninger til den biten
Og vi sitter igjen med super sosial og forholdsvis lite kommunikasjonslyder (selv om der er en del likevel).

Og det med at han som regel vet hvor vi er ser jeg godt. Vi leker stadig gjemsel med han i skogen. Barna gjemmer seg bak et tre når han er litt opptatt med noe, litt etter oppdager han dette og da ser vi det tydelig på han. Han blir helt "fjetret" først, som om han tenker: OJ noen er borte! Kroppen får en helt annen holdning, ørene spisses til og han snur hodet rundt hit og dit før han begynner jakten. Er veldig artig lek for både store og små dette

[Elisabet]

og den skal ha en stadig økende radius etter hvert som den vokser seg til...men stort sett ikke større enn at DEN alltid vet hvor eier er, selv om vi ikke kan se den.

Sånn er det jo med mange raser - om ikke bortimot alle - økende radius med alder og selvstendighet. Men mitt inntrykk er egentlig at Ridgebacken ikke har så stor radius - relativt sett? Mulig jeg tar feil - eller er preget av mye tur med andre raser med en del større radius

Men så tenker jeg at dette med hva slags radius de voksne hundene våre får også er veldig preget av hvordan vi trener dem når de er løse hver og en av oss, og at det dermed blir vanskelig å si noe sikkert om hva som ville vært naturlig adferd for hvert enkelt individ. Noen belønner mye for at hunden tar kontakt og holder seg i nærheten/innenfor synsvidde, andre lar hunden løpe langt og finne på egne prosjekter. Dermed får hundene forskjellige vaner når de er løse.

Når det er sagt tror jeg ikke Balder ville funnet på å løpe utenfor synsvidde - uansett hvordan jeg trente ham. Han var ikke så veldig selvstendig. Men det kan jeg jo ikke vite sikkert i og med at jeg belønner kontakt fra løs hund. Prana er veldig innenfor synsvidde for tida, men kan vel derimot vokse seg til en helt annen aksjonsradius ser jeg for meg. Derfor belønner jeg henne veldig masse for å holde seg i nærheten akkurat nå Jeg er av den typen som liker å ha hunden innenfor synsvidde, nemlig - føler at det er eneste måten jeg har ordentlig kontroll på løs hund på. Så jeg kunne nok aldri blitt komfotabel med å være fuglehund-eier, nei

[Elisabet]

Forresten andre som ser gjeterinstinkt i RR'ene sine?
Mitt inntrykk er at Prana har ganske masse av det. Hun er fæl til å løpe og bite oss i leggene både inne og på tur, blir veldig frustrert hvis vi innenfor familien deler oss på tur, og viser en irriterende tendens til å gjete biler langs veien skikkelig BC-takter på henne (kanskje derfor hun har et helt utømmelig energi-nivå også?? ) Hun er et skikkelig sportalent, men til å begynne med var hun ekstremt synsdrevet (kan jo relateres til både jakt og gjeting) og det er egentlig takket være daglige godbitsøk at hun bruker nesa såpass godt som hun gjør for øyeblikket. Jeg vil likevel si at syn er hennes preferanse nr 1 når det gjelder bruk av sansene.

Ante ikke at det fantes RR'er med gjeterinstinkt før jeg fikk henne (men nå var det mye jeg ikke ante man kunne få i en RR før jeg fikk henne... hehe....) Balder hadde overhode ikke noe gjeterinstinkt (heller ikke energi-nivået ) Er det vanlig eller uvanlig?

[Annette]

Forresten andre som ser gjeterinstinkt i RR'ene sine?
Mitt inntrykk er at Prana har ganske masse av det. Hun er fæl til å løpe og bite oss i leggene både inne og på tur, blir veldig frustrert hvis vi innenfor familien deler oss på tur, og viser en irriterende tendens til å gjete biler langs veien skikkelig BC-takter på henne (kanskje derfor hun har et helt utømmelig energi-nivå også?? ) Hun er et skikkelig sportalent, men til å begynne med var hun ekstremt synsdrevet (kan jo relateres til både jakt og gjeting) og det er egentlig takket være daglige godbitsøk at hun bruker nesa såpass godt som hun gjør for øyeblikket. Jeg vil likevel si at syn er hennes preferanse nr 1 når det gjelder bruk av sansene.

Ante ikke at det fantes RR'er med gjeterinstinkt før jeg fikk henne (men nå var det mye jeg ikke ante man kunne få i en RR før jeg fikk henne... hehe....) Balder hadde overhode ikke noe gjeterinstinkt (heller ikke energi-nivået ) Er det vanlig eller uvanlig?

I USA er det miljøer som driver med gjeting med RR, og går opp til gjeterprøver. Jaktformen til RR er også strengt tatt en slags gjeting, og jeg antar at de har det nedarvet fra collie, som var innblandet i den opprinnelige stammen.

[Elisabet]

I USA er det miljøer som driver med gjeting med RR, og går opp til gjeterprøver. Jaktformen til RR er også strengt tatt en slags gjeting, og jeg antar at de har det nedarvet fra collie, som var innblandet i den opprinnelige stammen.

Interessant - det visste jeg ikke. Dvs, jeg visste det var innblandet collie, men ikke at egenskapene derfra var så fremtredende/dominerende innenfor rasen at de kunne komme fram som reinspikka gjeting. Men de er kanskje ikke fremtredende for rasen som helhet, men mer for linjer??? Hadde et bestemt inntrykk at det var mye "nese-hunder" innenfor RR-rasen - og det er jo i teorien det motsatte av gjeting. Men nå er det jo som regel et stort sprang mellom teori og praksis på mange områder her i verden

Men kanskje vi egentlig kan konkludere med at RR'en er såpass mye all-rounder med så mange ganske forskjellige egenskaper som kan dukke opp - eller ikke dukke opp - at det er veldig lite som strengt tatt er rasetypisk. Eller at nettopp variasjonen er rasetypisk

Hvilket jo egentlig er ganske bra, for det værste jeg veit er når man sier at en hund skal være sånn eller sånn fordi den er en bestemt rase Det er å undervurdere individ og personlighet etter min mening

[Annette]

Hadde et bestemt inntrykk at det var mye "nese-hunder" innenfor RR-rasen - og det er jo i teorien det motsatte av gjeting.

Vel...nå er vel de fleste hunder som brukes til spor innenfor bruksgrenene gjetere (BC og schæfer), så jeg ser ikke motsetningen. Og som sagt tror jeg en skal ha et lite sideblikk til RRens jaktform.

RRen er allsidig - så definitivt :)

[Elisabet]

Vel...nå er vel de fleste hunder som brukes til spor innenfor bruksgrenene gjetere (BC og schæfer), så jeg ser ikke motsetningen. Og som sagt tror jeg en skal ha et lite sideblikk til RRens jaktform.

RRen er allsidig - så definitivt :)

Ja, derfor la jeg litt trykk på i teorien. Hvis man tenker arbeidsopprinnelse er det en motsetning - i og med at spor/søk krever en hund som er sterkt motivert av nese og vitring, mens gjeting krever en hund som er motivert av syn og bevegelse. Så er det jo fullt mulig å trene opp en hund til noe mer enn det som ligger sterkest i genene - de er jo alle først og fremst hunder!

Har aldri sett enn RR i jaktarbeid, men vet at de her i nord brukes litt til elg og hjort, så da antok jeg at de hadde noe av de samme egenskapene som spesialistene innefor disse feltene - som er typiske nesehunder. Men som sagt: er rimelig blank på det området.

At gjeterne velges i konkurransegrener vil jeg tro først og fremst er et utslag av at de har god motor, ikke at de er "naturlige sporere". De foretrekkes jo også av mange som skal konkurrere i lydighet og agility. Og innenfor tradisjonell bruks er det jo flere momenter som krever litt motor om man ønsker å gå til topps i kokurranse. Både Shcæfer og BC, og mange andre gjetere er ganske syns-drevet - med det mener jeg at det er den sansen som motiverer dem sterkest i utgangspunktet - veeeldig generelt sagt Så man må trene dem opp i å velge nesa å jobbe med. Men fordi de er så arbeidsglade og er ikke det så stort problem akkurat - og god nese har jo de fleste hunder, bare de velger - og lærer - å bruke den Eneste hunden jeg har vært borti som ikke var så intererssert i sporing var en mynde.... Hva med viltspor/blodspor og ettersøkshunder på skadet vilt? Er gjeterne overrepresentert der også?

Med "nese-hunder" mener jeg hunder som har en naturlig preferanse for nese-arbeid (sporing eller overværsarbeid) kontra andre arbeidsgrener/former, og motiveres sterkere av det enn av mye annet. F.eks drivende hunder av ulike slag, eller stående og apporterende fuglehunder av ulike slag. Ikke at jeg mener RR'en er så veldig lik støvere eller dachser, eller spaniel, retriever eller setter for den saks skyld, men trodde de hadde noe av den samme "nese-instillingen" til verden som dem (uten å ha intensiteten som mange av disse "spesialistene" har). Men som sagt: Prana har vist meg at jeg har tatt grundig feil på det området

[Annette]

Så vidt jeg vet foregikk den opprinnelige løvejakten på RR ved at man jaktet med lag på tre hunder som i fellesskap holdt løva distrahert og på plass til skytteren kom tett nok på til å skyte. Husker ikke hvor jeg leste det, men Van Rooyen skal selv ha sagt at hans beste løvehund var en blanding mellom enn hund med ridge og en collie.

Ellers er det jo den evige diskusjonen om den er en sighthound eller en scenthound, siden den ikke egentlig passe i noen av kategoriene. RRen jager med begge deler, og skifter hyppig etter behov. Det er en av grunnene til at det i blant kan være vanskelig å få dem spornøye - fordi de foretrekker å gå på overvær og bruke øynene i tillegg. Spornøyen må trenes inn hos mange. Zeta var fæl til å gå på overvær en halvmeter oppvinds for sporet, og Sali er som en jojo når han sporer, særlig på blod som er for ferskt - snuse snuse - kikke kikke - gjerne en tur opp på to for å få oversikt over terrenget.

Det har nok igjen med den blandingen raser som er brukt og allsidigheten som er fremelsket :)

[Anne-K]

Av alle sansene hundene har, så er synet det første de bruker, selv om luktesansen og hørselen er bedre utviklet enn synet. (Det var iallefall det jeg lærte da jeg var på kurs)
Dette så jeg også tidlig på Cleo når hun var "liten" og jeg gjemte meg i skogen. Det var mye virring rundt for å se etter meg, før hun begynte å lytte og snuse. Satt jeg helt stille og studerte henne så fant hun meg ikke uten å bruke nesen.
Nesearbeidet har vi gradvis trent opp, men hun har likevel en tendens til å gå på overvær og hun kikker stadig seg rundt. Hun brukte flittig synet da vi gikk fersksporprøven til godkjenning for ettersøk. Da var det mye dyr som var jagd vekk bare en halvtime før, og viltlukten kjentes godt for oss mennesker også. Var artig å se henne da. Det var en helt annen hund enn på blodspor.
Når det gjelder radius på tur, så tror jeg at det varierer litt fra hund til hund og hva vi har lært dem til. Bestekompisen til Cleo er en fuglehund, og han har STOR radius.. Cleo er litt lei av at han heller stikker ut på "jakt"..
Hun pleier å stikke ut et par minutter dersom hun får ferten av hjort, men ellers har jeg henne stort sett innenfor synsvidde. Dette har jeg jo også trent henne på, ved å belønne når hun kommer, og jeg roper henne stadig til meg for å få godbit hvis jeg synes hun går for langt unna. Hovedsaklig der det er fare for å møte mennesker.. Nå er vi heldigvis ikke plaget med for mye folk her jeg bor da..

[Elisabet]

Ellers er det jo den evige diskusjonen om den er en sighthound eller en scenthound, siden den ikke egentlig passe i noen av kategoriene. RRen jager med begge deler, og skifter hyppig etter behov.

Ja da skjønner jeg at jeg har klampet med begge beina midt oppi noe som sikkert aldri blir ferdig-diskutert Når du nevner det kom jeg på at Åsa Ahlbom sa noe i samme retning på rasekunnskapskurs jeg var på - dvs at RR'en ikke passet ordentlig inn i noen av kategoriene.

Uansett artig at jeg tydeligvis har hatt en hund av hver sort - Balder var klart mer scent, Prana veldig sight.... enn så lenge Men til gjengjeld har jeg begynt å trene nesa på Prana fra dag 1, mens Balder gikk sitt første spor da han var 4 år. Så jeg forventer likevel at hun kommer til å bli mer spornøye enn han var. Balder måtte ha gamle spor for å gidde å jobbe spornøye - hvis det ble for "lett", dvs for ferske spor, gikk han og virret fram og tilbake over sporet og sjekket ut andre kryssende spor, tok seg tissepauser , spisepauser osvosv. Det sporet han skulle gå visste han jo uansett hvor det lå så det var liksom ikke vits i å følge hele veien...... Men selv om han vekslet mellom finsøk og overvær holdt han seg hele tiden til nesa - gikk aldri på syn. Når vi gikk tur i skogen oppdaget som regel jeg folk og dyr på avstand før ham... han var stort sett altfor opptatt med luktene nærmere oss

Balder hadde for øvirg et veldig behagelig tempo i sporet - mulig å følge i mennesketempo liksom Lille frøken P derimot har allerede tendenser til å være litt vel heit i sporet, så jeg frykter jeg må drive å holde henne igjen mye de neste par årene - eller ta med meg hjelpemidler for å holde følge Sannsynligvis blir gamle spor løsningen der også

[Elisabet]

Nå er vi heldigvis ikke plaget med for mye folk her jeg bor da..

Nei, fysj! Sånt er plagsomt - mennesker altså Hva i all verden gjør de i vår skog, liksom