Erfaringer med Lundquist hundeskole?

[Simira]

Ser at mange rr-folk anbefaler Lundquist. Såvidt jeg skjønner er retningen positiv trening basert på hundens språk.

Trener de uten noen form for fysisk straff?

Såvidt jeg skjønner er kursene to kvelder i uka, 2,5 timer hver gang, pluss at det starter med en heldags teorikurs. Selv med mye ro-trening og pauser er Odin utstlitt etter 1,5 timers kurs, og én gang i uka er mer enn nok om vi skal greie å jobbe noe med det vi lærer.

Hvordan har folk tid til dette? Og hvordan takler hundene det, spesielt valper som ikke har all verdens utholdenhet? Masse tid i bur i bilen? (for bil må man ha på de kursene, har jeg skjønt)

Veldig nysgjerrig på denne "vidunderskolen", og alltid ivrig etter å prøve noe nytt, men synes de stiller en god del krav til deltakelse...

[Shange og Sigrid]

Mine erfaringer med Lundqvist hundeskole skal du få Simira
Først får jeg si at jeg er jo superfornøyd med de 2 kursa jeg gikk. Så det gjenspeiler jo det jeg skal si.

Teoridagen: Husker ikke helt hvor mange timer den er på. 7 kanskje? Det er den raskeste "skole" dagen jeg noen gang har hatt. Vegard klarer å holde innteressen oppe. De har filmet mye situasjoner hos hund og ulv, og dette er utrolig lærerikt å se på. Så er det rom for å stille spm. underveis om det du opplever med din hund. Flott å ha en hel dag teori uten hunden synes jeg.

Praksis: Kveldene er ca. 2,5 timer ja. Den tiden går også utrolig fort. Vi var delt inn i grupper som jobbet sammen. Kan tenke meg vi var ca. 8 stk. Da hadde vi ca. 3-4 instruktører på vår gruppe. Alle hadde biler, bortsett fra ei. Hun lånte da en instruktørs bil. Det som skjer er jo at først er det samling. Hvor de går igjennom den øvelsen du skal lære hunden. Så tar du hunden ut og gjøre øvelsen. Når dette er gjort settes hunden inn i bilen igjen for å lagre det den har gjort, pluss at hunden da får mulighet til å drikke litt, slapppe av. Så er det ny samling og ny øvelse, eller en økt til med den samme øvelsen. Sånn går hele kvelden. Pluss at det er en pause midt på kvelden, ca 15 min.
Shange ble kjempe sliten av kursa. De første gangene sov han i ca. 2 dager etter i strekk. Vet ikke om alle hunder blir så slitne. Men både han og jeg jobba masse fordi han stort sett på det 1. kurset var veldig høyt oppe. Han fikk masse ro trening, hvor han måtte tenke masse.
Dette med at det er 2 kvelder uka. Ja tiden går veldig fort fra en ene kvelden til den andre, vet ikke helt hvorfor de har lagt det opp sånn. Mulig det hadde vært bedre med en kveld i uka. Men når det er sagt funka det helt fint for oss. Men jeg bodde jo alene i Oslo da. Sikkert verre når man har full familie.

Fysisk straff: Tror neppe du finner noen der som lærer deg at det er det riktige. Fokuset der er at hunden selv må finne ut av hvorfor ting blir som det blir.
Det nærmeste jeg har opplevd fysisk straff der er:
Vi lærte hunden "Stopp" det vil si det samme som at mange bruker "nei" de har valgt stopp siden det er et ord man sjelden bruker og hunden skal kun forbinde med at dette får han ikke lov til. Når vi skulle lære de det, måtte vi bruke en rutine hunden kan. Som.f.eks. bil rutine. Shange skal alltid sitte eller ligge i buret med døra åpen, ta kontakt med meg, så får han "værsego" og får lov til å hoppe ut av bilen. Hvis han da sneik seg til å gjøre noe annet sa jeg stopp, helt rolig først. Dette hørte han ikke på, sa stopp igjen med tøffere stemme samtidig som jeg dytta han inn i buret. Etterfulgt av masse, masse ros.... Det som da ofte skjer er jo at de har skjønt at når de får stopp så gjelder det å gi seg med det de holder på med.
Pluss at Shange har alltid biti masse, hoppa opp, blitt helt gira. Etter en del kurs kvelder hvor de hadde vurdert han, ga de meg beskjed om å bruke en liten vannflaske som jeg kunne skjule i hånden. Når han ble gira, skulle jeg sprute litt på han og synes fryktelig synd på han. Slik at han skulle bli redd for å bite.

Husker godt en kveld jeg var på kurs, hvor Shange nesten spiste meg opp, han beit i håret mitt, armene mine, bena mine. Hadde masse ro og bindetrening med han. På et tidspunkt satt jeg nede på kne ved siden av han, prøvde å holde han inntil meg og han bare beit. Jeg var så sliten og gråten satt i halsen. Til slutt bare sprekker jeg og tar litt tak i han mens jeg ser på han og sier: når får du f.... meg gi deg...er så utrolig lei av dette...osv...
Dette hørte sikkert alle i hallen. Så kommer søte, snille Merete ( en av instruktørene der) klappper meg på skuldra og sier at jeg skjønner du er sliten nå, at dette ikke er lett. Men det du nettopp gjorde kommer det absolut ikke noe godt ut av....
Og det gjør det jo selvfølgelig ikke. Jeg har grått flere ganger fordi jeg føler meg opprådd, men når jeg har vært på kurs, har jeg fått så utrolig god veiledning. De er flinke til å få frem det beste i alle.
Pluss at de ser jo humoren i hvordan hundene oppfører seg. Når vi f.eks. haddde en kurs kveld på ekebergsletta funka ikke Shange i det hele tatt, han var bare opptatt av alt annet. Da fikk jeg bare beskjed om å bare følge gruppa, ta det som en gå tur. For den kvelden var han bare en stor tenåringsgutt. Ikke noe vits i å prøve noen ting når han nesten ikke ville se på meg en gang. Som de sier, sånn er det bare innimellom.

Jeg har jo ikke gått noen andre steder på kurs med Shange. Jeg gikk en gang med min rottis tispe på et kurs, men avslutta etter 2-3 ganger. Min magefølelse gikk imot flere ting de fokuserte på der. Der var de en del fysiske med hunden og ikke på noe god måte.
Jeg tenker at man kan jo få hunden til å gjøre det samme ved forskjellige læreteknikker. Men det viktige er jo å ha en gla hund. En som liker å jobbe med deg, og ikke bare en hund som gjør det man sier fordi den bare gjør det..... hvis du skjønner hva jeg mener...

Elisabet kan sikkert si mer om Lundqvist siden hun er utdannet trener der.
Bare spør mer, vet ikke om du fikk noe ut av det svaret mitt

Lykke til i søken på den perfekte hundeskole

[Elisabet]

Føler meg nesten litt forplikta til å svare, selv om jeg er svært lite objektiv Skal prøve å være så objektiv jeg kan og si litt basert på min erfaring som kursdeltaker lenge før jeg gikk instruktørutdanninga og begynte å holde kurs, og så får du ta det for det det er.

Teoridagen:
Alle kurs innledes med teori uten hund. Veldig inspirerende, med bruk av film, bilder, humor og musikk som illustrerer det litt "tørrere" stoffet. I tillegg er teorikveldene/dagene en liten vekker for de fleste. Tror nesten alle møter seg selv litt i døra i forhold til et eller annet i sitt hundehold.

Språk:
Gjennomgående tema i alle kurs, men også egne kurs som fokuserer kun på språk. I tillegg til grunnkurset er språkkursene det beste Lundquist har å by på og anbefales på det sterkeste! Supre erfaringer for hunden, veeeldig lærerikt for eier. Selv om man kan litt om språk fra før. Etter et språkkurs blir man virkelig helt hekta på hunden sin. Og der har jeg bare vært deltaker, aldri instuktør så der er jeg ikke så preget av å heie på laget mitt

Metode:
All innlæring baserer seg på operant læring, dvs tenke selv/prøving og feiling. Man hjelper stort sett aldri hunden til å løse et problem selv - dermed får du en hund som syns det er gøy å jobbe, og som bruker mye energi på det. Straff brukes aldri som innlæringsmetode. Det dreper hundens initiativ og arbeidslyst, og skaper stress i hunden. Noe som gir en veldig dårlig læresituasjon. Dessuten er det jo ganske urettferdig, syns nå jeg

Grenser:
Alle hunder trenger grenser, dvs ens stopp-kommando som betyr: kutt ut det du holder på med, og henvend deg til meg. Det er vel i denne øvelsen man blir mest "fysisk" med hunden sin på Hellerud. De hundene som trenger det får en liten dytt i brystet under innlæring av stopp-ordet. Voksne hunder (og kokete puberter ) med mange uvaner kan få en litt kraftig dytt i brystet, mens med valper holder det stort sett at man setter frem hånda uten å berøre. Men det aller viktigste i denne øvelsen er rosen/belønningen man gir når hunden "tar tegninga". Det er belønningen den lærer av - og som gjør at den skjønner betydningen av ordet, og at den har gjort riktig. Et annet viktig prinsipp er at grensene skal være rettferdige - dvs at hunden skal ha lært en alternativ adferd først før den får forbudet. Man bruker også teknikker for ikke-sosiale grenser (sånn som vannflaska til Sigrid). Det er som regel i situasjoner der man jobber med et konkret problem som forsterkes av den sosiale grensen eller tilknytningen. Dette gjøres alltid etter at hunden er observert over litt tid og man har vurdert flere innfallsvinkler og helheten i situasjonen, og iverksettes bare av erfarne instruktører.

2 økter i uka:
Ja, det er intensivt!! Og jeg har også syns at det har vært pes å skulle gå 2 ganger i uka. Men det er stort sett før jeg har reist opp Når man kommer igang er det alltid veldig gøy - både for hund og eier. Hovedargumentet for 2 økter i uka er at instruktørene har mulighet for å gi tettere oppfølging og hjelpe deltakere som ikke helt får det til. På denne måten unngår man at noen trener helt feil en hel uke, og må begynne på nytt eller ødelegger noe av det de har bygd opp mellom to kurskvelder. Fordeler og ulemper med begge deler (en eller to ganger i uka), og det blir jo litt smak og behag hva man liker best. Vi er jo alle forskjellige.

Lengden på kveldene:
Lengden på kveldene er stort sett ikke noe problem for hundene, bortsett fra de aller minste valpene - men på de gruppene tas det flere og lengre pauser (treningsgruppene er delt inn etter alder på hundene). Prinsippet for trening er: korte økter, mange pauser, gi seg (lagre) på topp. Og det er nettopp dette som passer så godt for RR'en etter min mening. Her rekker ikke hunden bli lei eller miste konsentrasjonen, for akkurat i det hunden har det som morsomst får den en liten pause i bilen for "å lagre" det den har holdt på med og er dermed supermotivert for å komme ut og fortsette. Man har stort sett aldri mer enn 2 økter av hver øvelse, og hver økt skal ikke inneholde mer enn 1-5 repetisjoner. Med min forrige RR var det stort sett nok med 1-2 repetisjoner, så lagret vi. Pause i bil ga ham mye mer ordentlig pause fra jobbinga, enn pause ute blandt folk og hunder. Funket helt supert for oss. Min erfaring er at hundene (og eierne ) holder på konsentrasjonen bedre på denne måten enn når den ene økten bare avløses av den andre i løpet av 1-1,5t. Det rekker liksom aldri å bli kjedelig og de bruker ikke masse krefter på å forholde seg til alle forstyrrelsene rundt hele tiden mens vi to-beinte får demonstrert en ny øvelse eller oppsummerer den forrige

Instruktørtetthet:
Hvis det er det samme som før er det maks 5 deltagere pr instruktør - dermed får man tett, individuell oppfølging. Instruktørene er godt trent i å gi individuell opplæring og oppfølging slik at man får trent på det man trenger - enten det er å heve lista, senke lista, eller velge en annen tilnærmingsmåte enn den som demonstreres på visninger. Og det som Sigrid beskriver med en klapp på skuldra på vanskelige dager er veldig typisk. Fra innsida kan jeg fortelle at nettopp det å se hver enkelt deltager som mer enn en hundeeier er en viktig del av utdannelsen. Dessuten har instruktørene taushetsplikt om deltagerne sine, slik at man trygt kan gi dem beskjed om spesielle forhold av personlig art som må tas hensyn til i treningen/på kurs.

Lundquist er en stor hundeskole, og du vil garantert finne folk som er misfornøyd med dem også. Hovedfokuset deres er hverdagshunden og hverdagshundeeieren, og jeg vet at folk som ønsker å spesialisere seg i en eller annen hundesport ikke finner det de trenger på Hellerud. Men det er som sagt heller ikke målet deres. Målet deres er at flest mulig skal bruke hunden sin til litt mer enn "bare" å gå tur i hverdagen, og å gjøre aktiviteter som spor, lydighet, agility mm lett tilgjengelig og lett å holde på med for folk flest - uten at man har som mål å konkurrere. Dessuten har de flere caser hvert år der de jobber med virkelige problemhunder, der neste stasjon er avliving, og setter inn tiltak for å få disse hundene på rett kjøl. Disse tiltakene er ikke alltid like lett å forstå for den jevne kursdeltaker og kan ofte misforstås.

Tror ikke Lundquist er eneste stedet en RR trives lenger. Det fins mange bra hundeskoler etterhvert. Men det er et veldig bra sted både for RR'en, andre raser - og ikke minst for eierne. Masse kunnskap og erfaring, og god individuell oppfølging. Om du ønsker å gå der tror jeg nok du finner ut at det er mer hjelp å få en krav til "utstyr" og annet på Hellerud

[Masithela`s Quality Kenzo]

Leste igjennom, og her måtte jeg svare!

Kenzo og jeg holder på med vårt tredje kurs, og er meget fornøyde. Jeg er veldig enig i beskrivelsene over, men ønsker å presisere hvor flinke de er på oppfølging og tilrettelegging. Har hunden "et tøft hinder" å komme over, nøler ikke instruktøren med å bli med hjem å observere hunden, de legger opp treningen slik at den er tilpasset hver enkelt hund og i tillegg er de tilgjengelige på telefon/mail - til og med etter kursslutt!

Vi har lært masse og fått en hund som elsker å jobbe.
Jeg må nok innrømme at jeg er blitt litt hektet på kursene deres!

Hvis dere vurderer å melde dere på, så anbefaler jeg å skrive en mail med evt spørsmål og forventninger - responsen er både rask og utfyllende. Dere kunne jo også dratt opp og observert en kurskveld...?

Lykke til, håper dere blir fornøyde!

[Simira]

Har dessverre ikke tid til å gå kursene deres, så det blir nok med "omtalen". De virker på meg også mye som mange jeg har trent hos, bare med mer fokus på språk.

Men 2,5 timer to ganger i uka, litt ut av byen, det har jeg faktisk ikke tid til å bruke på én hund, i tillegg til alt det andre. :/

I tillegg så krever de at man må gå grunnkurs før noen av de andre. Jeg kunne nok gått det for å lært språket og det grunnleggende, men Odin har ikke noe utbytte av den typen kurs nå, det han trenger er tilrettelagte kurs (vi har problemer med stress og aggresjon mot andre hunder).

Så vi fortsetter nok med de vi har.

[Elisabet]

Har dessverre ikke tid til å gå kursene deres, så det blir nok med "omtalen".

Ja da lurer jeg jo litt på hvorfor du spurte..... og hvorfor jeg gadd å legge så mye tid i svaret hvis det uansett ikke var et reelt alternativ du trengte å vite noe om

I tillegg så krever de at man må gå grunnkurs før noen av de andre. Jeg kunne nok gått det for å lært språket og det grunnleggende, men Odin har ikke noe utbytte av den typen kurs nå, det han trenger er tilrettelagte kurs (vi har problemer med stress og aggresjon mot andre hunder).

Dette jobbes det med allerede på grunnkurset (les om individuell tilrettelegging over). Voksne hunder settes på voksenhundgrupper - der de fleste hundene gjerne trenger å jobbe med konkrete problemer. Og mye av forutsetningen for å løse problematikk med stress/aggresjon er å kunne lese hunden sin godt. For vår del var det å gå språkkurs der både vi og hunden fikk masse erfaring og kunnskap om språk og møter mellom hunder vesentlig for å løse stress/aggresjon mot andre hunder. Og min påstand er at for å ha utbytte av språkkurset bør man ha gått grunnkurset for å forstå tankegangen det jobbes etter.

Grunnkurs betyr ikke nødvendigvis nybegynner - men det er fundamentet for hvordan de jobber gjennom alle kursene, så man vil slite litt med å henge med på alle videregående kurs dersom man ikke har gått grunnkurset og fått med seg tankegodset derfra. Kjenner mange som går/har gått grunnkurset på Hellerud flere ganger, fordi man lærer/forstår noe nytt hver gang. Ofte anbefales folk faktisk å gå ekstra praksisdeler på grunnkurset når man trenger å løse konkrete problemer.

[Simira]

Har dessverre ikke tid til å gå kursene deres, så det blir nok med "omtalen".

Ja da lurer jeg jo litt på hvorfor du spurte..... og hvorfor jeg gadd å legge så mye tid i svaret hvis det uansett ikke var et reelt alternativ du trengte å vite noe om

I tillegg så krever de at man må gå grunnkurs før noen av de andre. Jeg kunne nok gått det for å lært språket og det grunnleggende, men Odin har ikke noe utbytte av den typen kurs nå, det han trenger er tilrettelagte kurs (vi har problemer med stress og aggresjon mot andre hunder).

Dette jobbes det med allerede på grunnkurset (les om individuell tilrettelegging over). Voksne hunder settes på voksenhundgrupper - der de fleste hundene gjerne trenger å jobbe med konkrete problemer. Og mye av forutsetningen for å løse problematikk med stress/aggresjon er å kunne lese hunden sin godt. For vår del var det å gå språkkurs der både vi og hunden fikk masse erfaring og kunnskap om språk og møter mellom hunder vesentlig for å løse stress/aggresjon mot andre hunder. Og min påstand er at for å ha utbytte av språkkurset bør man ha gått grunnkurset for å forstå tankegangen det jobbes etter.

Grunnkurs betyr ikke nødvendigvis nybegynner - men det er fundamentet for hvordan de jobber gjennom alle kursene, så man vil slite litt med å henge med på alle videregående kurs dersom man ikke har gått grunnkurset og fått med seg tankegodset derfra. Kjenner mange som går/har gått grunnkurset på Hellerud flere ganger, fordi man lærer/forstår noe nytt hver gang. Ofte anbefales folk faktisk å gå ekstra praksisdeler på grunnkurset når man trenger å løse konkrete problemer.

Jeg skjønner greia med grunnkurset, men igjen, dersom jeg hadde hatt en "normal" hund ville jeg ikke ønsket å ha den type problemhund der.

Det er et reelt alternativ også, enten i fremtiden, eller helges-/ ukeskurs, derfor jeg ville vite mer om det. Men synes på sett og vis det er synd at de krever såppas mye, fordi det er kurs jeg, og veldig mange andre, rett og slett ikke har tid til. Og jeg tviler ikke på at de timene går veldig fort, men jeg synes også det er veldig mye å be en hund om. Helgekurs i ny og ne er en ting, men to slike økter hver uke over tid, er etter min mening forbehold bc-er og andre hyperhunder (særdeles fordomsfullt og satt på spissen).

Heldigvis kjenner jeg igjen mye fra andre steder jeg har gått, og innser at Lundquist ikke er så "magisk" som mange vil ha det til. ;)

[Elisabet]

Jeg skjønner greia med grunnkurset, men igjen, dersom jeg hadde hatt en "normal" hund ville jeg ikke ønsket å ha den type problemhund der.

Hvorfor ikke? Beste forstyrrelse som fins å gå litt nærmere "bøllehundgruppa" for å øke vanskelighetsgraden. Dessuten kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn at min normale eller unormale hund kobler andre hunders utagering til at hun skal sitte og jobbe kontakt med meg og overhode ikke bry seg om de andre hundene - uansett hvordan de oppfører seg

Og jeg tviler ikke på at de timene går veldig fort, men jeg synes også det er veldig mye å be en hund om. Helgekurs i ny og ne er en ting, men to slike økter hver uke over tid, er etter min mening forbehold bc-er og andre hyperhunder (særdeles fordomsfullt og satt på spissen).

Da tror jeg nok du undervurderer hundene litt. Etter til sammen 100-150 kurskvelder på Hellerud, både som deltager og som instruktør, har jeg til gode å oppleve at det er hundenes kapasitet som settes på prøve pga kveldens lengde - uansett rase

Heldigvis kjenner jeg igjen mye fra andre steder jeg har gått, og innser at Lundquist ikke er så "magisk" som mange vil ha det til. ;)

Så fint at du finner det du trenger der du trener - da er det jo ikke noen grunn til å se seg om etter noe annet Men litt "magisk" vil jeg uansett påstå det er å være til stede på Hellerud - eller hva sier du Sigrid??

[Lene]

Nå syns jeg tonen ble litt vel skarp her...

Uansett om trådstarter ikke velger "deres" skole, var jo informasjonen kjempegod for resten av oss som leser her!

Man kan jo bare håpe at de starter med kurs som går en gang per uke en gang i framtida, sånn at flere kan være med og gå de fantastiske kursene. Høres uansett ut som Lundquist følger opp mye tettere enn den skolen jeg går på, der er det mye mer krav til at man trener mye hjemme mellom kursdagene.

[Elisabet]

Nå syns jeg tonen ble litt vel skarp her...

Var overhodet ikke meningen. Men misforståelser oppstår ofte når vi kommuniserer skriftlig og ikke får med ansiktsuttrykk og tonefall. Mulig innleggene leses med et annet tonefall enn det jeg tenkte når jeg skrev..... Hvis trådstrarter oppfatter noen kommentarer som skarpe så si ifra så kan jeg utdype hva jeg evt mente

[Shange og Sigrid]

Sikkert mange gode hundeskoler. Og det viktige er jo at man finner den man trives med.
Som jeg skrev så gikk jeg et sted med min rottis som jeg fikk vondt i magen av. Og for meg da å komme på Lundqvist opplevdes "magisk". Det var utrolig fint å bli hørt og få så god hjelp. Jeg har jo til og med i dag kontakt med en av instruktørene.
Flott for meg å kunne kontakte henne for å få hjelp. Når det er sagt, så er det kanskje andre hundeskoler som også gjør sånn, men det har ikke jeg noen erfaring med.
Jeg er helt enig med Elisabet....det er jo de erfaringene vi har gjort der, det kan jo ingen ta fra oss... :o)