Er RR en krevende hund?

[Elisabet]

Men det beror ju på vad man lägger i begreppet krävande... Tror det kan betyda väldigt olika saker för olika människor.

Tror jeg du har helt rett i! Vi mennesker er jo forskjellige og trives eller misliker forskjellige ting. F.eks for min flat-venninne ville min RR vært et mareritt - for meg er hennes flat'er et mareritt. Og så tror jeg dette med om vi oppfatter en hund, rase, eller noe annet som krevende er avhengig av hvilke erfaringer vi har å sammenlikne med.

Krevende eller ikke. Jeg tenker iallefall at RR ikke er en rase for hvem som helst...... man må ha et ønske og motivasjon om å leve med en spesiell hund - med enkelte litt sære trekk

[annm]

Vi er førstegangseiere, vi gjorde MYE research før vi skaffet hund og endte hele tiden tilbake på RR.
Vi forventet oss MYE arbeid, en krevende hund, en som kom til å oppta all tid og energi!
Så kom hun hjem da og var verdens beste lille engel
til hun ble 12 uker og jeg tenkte jaha, er det dette vi skal slite med til hun er voksen???? Jeg visste det var en fase fra ca 13-16 uker, men hun var jo litt tidlig ute... I uke 16 sendte jeg mail til oppdretter, og spurte etter råd! Jeg holdt på å bli sprø! Og dagen etter før jeg hadde fått sukk for meg var det over! hvor ble det av djevelungen min????
Etter dette var hun verdens snilleste igjen!
Og vi har hele tiden ventet på at noe slik atferd skulle komme tilbake når hun kom i puberteten! Og det kan jo enda komme i den mentale fasen når hun blir 1,5 år eller så. Men nei, alle problemene og alle ting vi måtte være forberedt på gikk oss hus forbi!
Hun lærer lett, er snill og grei og verdens beste lille hund! (hun er lita!)
Men folk har jo forskjellig oppfatning av hva krevende er, RR'ene er jo forskjellige!
Jeg vet noen som har hund av en annen rase som etter å kjøpt seg hund fant ut at det skal de aldri ha igjen, dette var ikke noe for de! Jeg ble rådet av mannen til å ikke skaffe meg hund, det var bare arbeid og lite glede! Han var glad i hunden for all del, men det var ikke verd det!
Men under hvilke forutsetninger hadde de kjøpt hund? Fordi barna ville ha...
For oss så endret vi livet vårt fordi vi hadde hund med stor glede! Vi hadde snakket om å kjøpe oss campingvogn en gang i tiden, og det gjorde vi tvert når vi fikk hund! Fra nå av er det sånn vi tilbringer sommerferiene, med henne
Nå har vi hatt en hund som har vært overraskende lett å ha med å gjøre, og jeg tror det er kombinasjon av personligheten til hunden og vår innsats!
Jeg tror er man beredt på å ta arbeidet med hund, har gjort godt med research, og funnet at dette er den beste rasen for vårt liv så tror jeg ikke ting blir så krevende som man har blitt advart om!
Men jeg syns disse advarslene er en stor fordel, det får folk til å tenke og gjør de mer forberedt på det som kommer når man får valpen i hus!
Nå har jeg aldri som voksen hatt annen hund i huset så jeg vet jo ikke hvordan de er. Men jeg har fulgt familemedlemmers valpekjøp tett og syns ikke RR er noe mer krevende enn schäfer og fuglehunder! Jeg har jo fått bekreftet via disse at RR er det rette for meg For jeg hadde aldri klart og hatt de hundene i hus...

[Annette]

Jeg synes ikke rasen som sådan er spesielt krevende - utover at de krever en eier som ikke tar seg selv altfor alvorlig, og aksepterer en selvstendig hund med meninger og egne ideer om hva som skal gjøres, hvordan, og ikke minst hvor mange ganger etter hverandre.

Enkeltindivider kan være litt mer en håndfull enn andre, men det gjelder jo alle raser.

Bare sånn for å ballansere solskinnshistoriene, så mente jeg det med at det finnes krevende RRer, som alle andre raser, og en krevende RR er en stor hund som man også må være fysisk sterk for å ha kontroll på når det står på som verst.

Sali er gullungen min, men han er også en energibombe som ikke gjør noe halvveis. Han har en aktiv hjerne, som om han ikke får oppgaver nok, så lager han sine egne...noe som ikke alltid er like greit. Han er lett å trene, men har vanskelig for å holde på konsentrasjonen. Han er INTENS.

En fantastisk hund å leve sammen med, og utrolig morsom og tullete i sine forsøk på å underholde seg selv, og kjempegøy å trene med fordi han blir så ivrig (helt til det koker over og han spinner rundt og rundt og graver dype hull i bakken før han får samlet seg igjen). Det finnes ikke noe vondt i ham...men han er så absolutt en håndfull, som krever en god del til tider, ja.

Jeg tror kanskje ikke han er en vanlig RR, ei heller typisk for verken kull eller linjer, og det er godt mulig at jeg har gjort feil oppigjennom (en feil jeg vet jeg har gjort er å tro at han er en mykere hund enn det han er, og behandlet ham deretter - men bedre det enn motsatt).

[Elisabet]

og kjempegøy å trene med fordi han blir så ivrig (helt til det koker over og han spinner rundt og rundt og graver dype hull i bakken før han får samlet seg igjen).

Nok en avsporing (jeg har det visst med det....)
Var på et 6-dagers spor- og søkskurs med Balder da han var 4-5 år. Etter 5 dager med super jobbing hoppet han ut av bilen den 6. dagen, tok to skritt inn i feltet og været litt hit og dit, før han satte i å løpe som en tulling rundt i skogen i 10 min! Raste rundt og saboterte feltene til de andre hundene, kastet gjenstander hit og dit og bare fjolla! Jeg og kursleder stod på sidelinja og holdt på å le oss skvatt ihjel, og konkluderte med at han praktiserte 5-dagersuker, og mente at nå var det helg og tid for fest og moro

[Hefo]

og konkluderte med at han praktiserte 5-dagersuker, og mente at nå var det helg og tid for fest og moro

Det gjorde han rett i

[annm]

Jeg tror for øvrig mye ligger i hva man forventer i forhold til krevende! Hva er en krevende hund? og hvor mye arbeid forventer du deg med det? Vi forventet ekstremt mye arbeid HELE tiden. Og slik har det jo ikke vært... Jeg hadde tenkte at jeg ikke kom til å "nyte" hunden før hun var voksen!
Går man inn med høye forventninger blir man forhåpentligvis overrasket over at det hele er lettere, og går man inn med tanker om at dette skal jeg håndtere uten problemer fra a-å kan det jo fort komme noen overraskelser over at hunden krever mer arbeid enn antatt!
Jeg er veldig klar over at vi enda har en stund igjen til Bella er voksen. Men jeg syns det første året har gått over all forventning.
Og jeg tror nok det er RR'er der ute som er langt mer krevende sitt første år enn det hun har vært. Men jobber man konsekvent med hunden fra man får den tror jeg ikke det er noe værre enn andre hunder, forskjellene ligger ofte i at det er ulike områder de er vanskelige på. Og er man klar over RR'en sine krevende områder, og syns fremdeles dette er den hunden som passer best inn i livet ens er det en god begynnelse!
Man bør alltid velge hund etter hvilke karakteristika som passer til ens liv, personlighet og tenkte 10-15 år fram i tid. Og der føler jeg vel også svaret på hva som er krevende ligger, for det er mye opp til hva man forventer av en hund og det den skal bidra med i livet til de menneksene rundt hunden

[Simira]

Jeg gruer meg allerede til 1-2 års alderen... :P (hund nr. 1 utviklet fryktaggresjon da og la til en god del arbeid og ubehageligheter i tillegg til de ellers vanlige hormonelle svingningene og tenåringsopprørene).

[Terjemk]

Hei Simira.

Jeg fikk selv RR som førstegangshund for mange år siden. Jeg hadde gjort noe research og valgte en liten oppdretter som fulgte meg tett den første tiden. Det er jeg glad for for å forstå RR. Jeg fikk verdens beste hund:) og til tider var det et helvete:)

Den største utfordringen jeg hadde (og andre rundt meg...) var å forstå at selv om hunden var stor så var lynnet og sjelen sart. Jeg er glad for at oppdretter satte meg grundig inn i hvordan jeg når frem til en rr og det ga meg en svært tillitsfull og nær og kjær kompis. Mye av det som sies som typisk for rr var ikke spess sterkt hos min. Han ble tidlig mye sosialisert og likte alle og viste tillit til de som ville ha han med på tur. Han var alt fra lat til svært aktiv. Elsket regnvær når vi først kom ut men gikk ikke ut frivillig:)

I det hele tatt opplevde jeg at han tilpasset seg mitt liv veldig bra. Det som var utfordringen var ved 1,5 års alder da "ALT" han kunne ble blåst vekk og jeg fikk en valp igjen, bare at han nå veide 47 kilo!. 6 mnd senere med MYE støtte fra oppdretter hadde jeg igjen verdens beste kompis som var mest opptatt av hvordan han kunne please meg.

Nå skal det sies at han fra dag en var veldig lite dominant og i så måte ga mye gratis i forhold til andre hannhunder og sosialisering. Men slik jeg opplevde det var nøkkelen å forstå hva rr trenger av tillit og språk.

Derfor søker jeg igjen etter en ridgeback fra en god oppdretter.

Lykke til med din rr. Kansje vi treffes en gang.

Mvh
Terje