RIDGEN

[-Lisa-]

Temaet jeg nå vil ta opp, er sikkert ganske ømfintlig. Legg merke til at jeg kun stiller spørsmål, har selv ikke lagt meg opp noen personlig mening ang. temaet. Vil bare vite litt hvordan RR-folk tenker.

Ridgen. Rasens adelsmerke. Sånn som jeg har forstått det så er det kun hunder med ridge som er utsatt for å få dermoid sinus. Vil dette da si at ridgen er en genfeil?

Hvis svaret på siste spm. er ja; Hvor etisk riktig er det å avle på genfeil kun for utseendets skyld, og i tillegg sette hunden i fare for å bli født med en dødelig sykdom?

[Annette]

Det er ikke bare ridgebacker med ridge som får sinus, ei heller bare ridgebacker, men også hunder av andre raser (men hvor ofte blir de sjekka?) og blandinger med RR i seg*. Det finnes så mange bærere av DS på rasen at det å bare starte avl på ridgeløse ikke er veien å gå - man får ned frekvensen - kanskje - men man finner ingen løsning på problemet.

Viktigst er det at oppdretterne støtter opp om det store arbeidet som gjøres med hensyn til forskning på DS, slik at forskningsmaterialet blir å bra som overhodet mulig. Da kan en håpe på en snarlig mulighet for gentesting eller kartlegging av bærerne.

Hvordan det statistiske forholdet er med ridgeløshet/ridge med hensyn til DS, aner jeg ikke - og tatt i betraktning at dem om knerter de ridgeløse vel sjeldent tar flere runder med sinussjekk på dem først - så tror jeg ingen vet.

* En god grunn til aldri å blande rasen med andre raser - selv om den som har første generasjon blanding er klar over risikoen og sjekker - så er det sjeldent noen har kontroll på neste generasjon - med stor sjanse for tragisk utfall for valper og valpekjøpere

[hilde]

Her kommer et laaaaaangt svar Det er fra en av avhandlingene til forsker Nikki ang Dermoid Sinus. Blir litt å tenke på etter å ha lest det et par ganger.....
INTRODUCTION
Dermoid sinus is a congenital malformation caused by an incomplete separation of the skin and neural tube during embryonic
development (Fatone and others 1995, Booth 1998, Cornegliani and others 2001).
A dermoid sinus connected to the skin can be detected by palpation. If the sinus tube develops a secondary infection, the
dog may show signs of pain during palpation.

Dermoid sinus occurrence has been reported in American cocker spaniels (Bailey and others 2001), boerboels (Penrith and van Shouwenburg 1994), boxers (Selcer and others 1984), chow-chows (Booth 1998),
English cocker spaniels (Pratt and others 2000), golden retrievers (Cornegliani and others 2001), Rhodesian ridgebacks
(Hofmeyr 1963, Hathcock and others 1979, Gammie 1986), Rhodesian ridgeback crosses (Lambrechts 1996), shih tzus (Selcer
and others 1984), Siberian huskies (Cornegliani and Ghibaudo 1999) and
Yorkshire terriers (Fatone and others 1995).

OBJECTIVES: To define the mode of inheritance of dermoid sinus.
METHODS: A chi-squared analysis was performed on data from
46 litters produced between 1990 and 2001. Data were
corrected to avoid bias in the segregation ratio.
RESULTS: In data from 57 litters (n=492), 82 dermoid sinus positive
offspring were observed. The frequency of affected offspring in the
Swedish Rhodesian ridgeback population is estimated to be
between 8 and 10 per cent.
CLINICAL SIGNIFICANCE: Bias in heredity pattern may be caused by
undetected dermoid sinus type V. Improved clinical diagnosis of
all dermoid sinus types is therefore crucial.
Inheritance of dermoid sinus in the
Rhodesian ridgeback

The first statistical trial to determine the inheritance of dermoid sinus was performed by Hare in 1932. In that study, all data were retrieved from only two sires and three dams. They produced 47 offspring.
One of the sires was dermoid sinus positive. The dermoid sinus negative sire gave rise to a total of 41 offspring, and five were
identified as dermoid sinus positive. The dermoid sinus affected sire gave rise to a total of six offspring, and two were dermoid
sinus positive. Hare presented no opinion on the statistical results.

The data by Hare (1932) were re-evaluated by Mann and Stratton in 1966. They concluded that the mode of inheritance was of a simple recessive character. Stratton collected data from breeders relating to 17
sires and 21 dams. One dam was dermoid sinus positive. The matings resulted in 48 litters with a total of 376 offspring. When
an analysis was performed using only the litters in which dermoid sinus had been detected (20 litters), the expected number of dermoid sinus positive offspring was 45. The actual outcome was 42 dermoid sinus
positive offspring. This analysis supports the hypothesis of a simple autosomal recessive trait (Swenson 1989).

[Gnubel]

Heisann! Det var en langt svar gitt. En gang jeg har tid skal jeg lese det litt nøyere.
Nå kommer bare to kjappe spørsmål: Kan man teste for DS på valpestadiet? Blir dette gjort?
Hvis det er 10% sjanse for å få en hund med denne sykdommen (for jeg går ut fra at den norske og den svenske populasjonen er nokså lik, Corect me if I'm wrong) ved kjøp av valp, så kan det hende jeg går for en annen rase eller kjøper blanding igjen. Det ville jo vært synd, siden jeg har hatt lyst på RR siden slutten av forrige århundre.

[hilde]

Nå har jeg vært inne og korta ned på det laaaaange svaret Noen som vil lese alt, får sende en pm.

ALLE RR-valper blir sjekka når de er valper! ALLE som kommer fra en oppdretter som kan LITT om rasen. De blir kontrollert like etter fødsel, så ørten ganger til inntil de sendes til sin nye familie. Oppdretter sjekker selv, og klubben har flere som har derevet oppdrett i mange år som tester hos andre igjen.
Oppdretterne tester hverandres valper, og de som er heldige nok til å ha en vet som kan det, får denne til å sjekke og. ved tvil, har det vært tatt MR (koster en del tusenlapper) og de har blitt åpnet under narkose. Men, narkose på små valper er risikabelt!
Andre igjen har blitt avlivet når tvilen har vært sterk og man ikke har blitt enige.
Jeg lover deg, - INGEN har lyst til å sende ut en valp med Sinus! På min gamle RR, ble det oppdaget halesinus når han var 5 år og jeg knakk fullstendig sammen. GRUSOMT! Men, det var ikke den som kortet ned livet hans.
NRRK dekker nå reiseutgifter til den nærmeste DS - "kontrolløren" til et nyfødt kull. det betyr ikke at man er SIKKER, men at noen med god erfaring har vært der. Takk til dem alle! De gjør en fantastisk og grusom jobb.
Spør heller hvem som har sjekket kullet og hvor ofte de har blitt sjekket. Så hører du med klubben om dette er folk NRRK anser som folk med god erfaring innen feltet. Men, er det hos en oppdretter som er på kennelregisteret, er du nok rimelig sikker.

Håper det besvarer spørsmålet ditt? Lykke til!

[Gnubel]

Takk det besvarer spørsmålet mitt, men åpner et nytt. Hvorfor er det en grusom jobb å sjekke om valpene har "Sinus". Hvordan foregår testen?

Hvis det er reccesivt nedarvet så kan det jo dukke opp ganske overraskende, men hvis man kan utvikle genetiske tester så vil man også kunne avle det helt vekk ved å utelukke foreldredyr som er bærere av genet.

Jeg må si at det at jeg fikk vite om denne arvelige sykdommen (av veterinæren som avlivet vår gamle hund) gjør at jeg har blitt litt skeptisk til om RR er rasen for oss. Synd, for etter å ha lest en annen tråd her er jeg ganske sikker på at RR er rasen for oss.

[hilde]

Det grusomme i jobben er det å fortelle oppdretter at denne/disse valpene har sinus. Det er som å komme med en dødsdom. Man er glad i disse skapningene fra det øyeblikket de er født, og man håper ved alle makter at de er fri!
Testen går ut på å ta huden mellom fingrene (tommel og pekefinger) og føle nedover. Man føler etter en "streng" eller en liten hard klump i hudoverflaten. Noen DS har jo allerede utviklet en betent streng, mens andre er bare en liten åpning i huden.
Det er også ligamenter i disse områdene, men de er mer "flate". Ei ga meg en god sammenligning: DS kjennes som hard spaghetti, mens ligamenter er mer som tagliatelli.
Så om man oppdager en, finner man åpningen for å være sikker. Her stikker det da opp små, harde sorte hår.
Sånn kort fortalt.

Uansett hvordan det er nedarvet, kan man i fremtiden ikke utelukke foreldredyr som er bærere. Det har vi for liten stamme til! Men, Vi kan sørge for at vi ikke parrer 2 bærere med hverandre, og ta blodtest av valpene om man tenker på å beholde et potensielt avlsdyr, hanne eller tispe. Og valpekjøpere kan vite om de er bærere eller ei, om de en dag tenker på avl.
På denne måten vil vi beholde det genetiske mangfoldet, som er viktig og bruker tiden til hjelp. All hast innen avl er farlig! Det samme om man avler for kun noen veldig få kvaliteter. Såvel hundeavl innen flere raser og husdyravl på fe har vist oss dette.
Artig tråd, forresten

[Life]

Flotte svar Hilde

Vil bare legge til, for framtidige valpekjøpere, at Rhodesian Ridgeback i utgangspunktet er en frisk rase Og som Hilde sier: de seriøse oppdretterne sjekker valpene uttallige ganger!!! De gangene det oppdages en sinus etter at valpen har forlatt valpekassa, må sies å være tragisk og ikke minst svært uheldig for oppdretter. Ingen seriøse oppdrettere ønsker vel en slik belastende situasjon. Det er derfor lite sannsynlig at en framtidig valpekjøper "stifter nært bekjennskap" med DS, heldigvis. Den "dritten" er det oppdretterne som opplever!

Har valpekjøperen derimot planer om å avle på "drømmehunden" er det kanskje verd å tenke nøye gjennom valget av rase. Oppdrettere jeg har snakket med syns det er helt forferdelig å måtte "lete" etter sinus på herlige små RR-valper. De gangene de er "uheldige" og finner det de ikke vil finne, tar det tid å komme over "tapene".

Liv og Chillie

[Gnubel]

Takk for gode svar!

Det var det jeg tenkte du mente med grusom jobb. Jeg liker også det du sier om langsom avl og genetisk mangfold. Vi aner jo ikke hvilke egenskaper som kan forsvinne dersom man ser ensidig på få egenskaper. Altfor mange raseforbund setter utseendet foran alt annet, og det kan gå veldig galt.

Den "beste" måten å framavle reccesive egenskaper er jo innavl, og hvis den reccesive egenskapen er uønsket blir innavl enda viktigere å unngå.

Jeg håper RR ikke tillater søsken og far/datter paringer det fører ikke noe godt med seg.

[hilde]

Raseklubben kan ikke nekte oppdrettere gjøre noe, men de får ikke valpeformidling på klubbens hjemmeside om de ikke følger klubbens regler.
De skal jo også følge NKK's etiske grunnregler, og der står det: Avlen må tjene formålet med å bevare og fortrinnsvis utvide den genetiske variasjonen i rasen. Matadoravl og sterk innavl bør unngås.
Som du ser står det bør og ikke skal. Kanskje de endrer det etterhvert, men på noen raser må de jo drive innavl om ikke rasen skal bli helt borte pga for få individer. Men, da pleier det å foregå veldig kontrollert. (Norske harehunder bl.a.)
Håper du får til avataren så vi får sett bilde av din forrige RR!

[Annette]

Den "beste" måten å framavle reccesive egenskaper er jo innavl, og hvis den reccesive egenskapen er uønsket blir innavl enda viktigere å unngå.

Jeg håper RR ikke tillater søsken og far/datter paringer det fører ikke noe godt med seg.

Hilde har sagt litt om hva klubben kan tillate eller ikke, en annen ting er hva oppdretterne faktisk gjør:

Det er to måter å tenke innavl på. Den ene er å bare følge NKKs sterke anbefaling om ikke å parre tettere enn søskenbarn (som vil si en innavlsprosent på 6,25%)...eller tilsvarende...

Den andre er å definere innavl som å avle tettere i snittet til rasen og utavl å avle mindre tett enn snittet til rasen. Nå er det vel ingen som vet hva snittet på rasen generelt er, men snittet på kullene født i norge er lett å finne. På fem generasjoners stamtavle ligger snittet her i landet på ca. 1.056%

Når det gjelder hva som faktisk blir gjort så har jeg tittet litt i mine berømmelige lister :)

* Av 248 kull (jeg mangler et par av de aller nyeste) er det ett kull som er avlet nesten så tett som du frykter (hele 16,235% - tispa er parra med sin bestefar, i tillegg til andre som går igjen. Aner ikke om det er en tyvparring eller om den var planlagt. Håper ikke det.) Ingen av valpene har svjv gått videre i avl
* Av de samme 248 kullene er ni kull parret med innavlsgrad som søskenbarn eller en anelse nærmere (mellom 6,25 og 7,94)
* 178 kull har innavlsprosent under den strengeste definisjonen av innavl ovenfor, og av disse har 124 kull en innavlsgrad på 0,00

Alt i alt står det ikke så dårlig til som for svært mange andre raser (de fleste?), med andre ord :)

[hilde]

Jeg bare eeeeeelsker de listene dine!

[Gnubel]

Kjempebra liste! Og veldig betryggende. Herlig nostalgisk for en gammel husdyrfagstudent å se innavlsprosenter igjen også...

Og for å rette opp en misforståelse, det er ikke en gammel RR jeg vil legge inn bilde av, men vår gamle gatemix. Jeg har aldri hatt RR, og har meldt meg inn her for å lære mer om rasen i Norge og rasen generelt.