Noen ganger så slår det meg at det kanskje er vanskeligere å ha RR som ørtende hund, om en er vant til for eksempel gjeterhunder fra før, enn det er å være førstegangseier av RR. Sånn jeg ser det er det viktigste å sette seg inn i hvordan rasen er, holde kontakt med folk som kjenner rasen, og ta den som den er - ikke som du helst ville sett at den skulle være.
Jeg har elsket hunder like lenge som jeg har kunnet gå, og jeg har i perioder bodd sammen med andre folks hunder, men min første egne hund var en RR på 4,5 år med en del ballast, og likevel synes jeg ikke at det er en vanskelig hund. Humor og oppfinnsomhet er imidlertid godt å ha (noen sier tålmodighet også, men det har jeg i grunnen lite av, så jeg vet ikke om jeg er helt enig).
Hundefolk jeg kjenner sier at min eldste er katt og min yngste er hund...og det er godt mulig at en gjennomsnitts RR ligger midt i mellom
