atter en førstegangskjøper

[annm]

Godt og se at det er flere enn meg som vurderer denne rasen til første kjøp. Jeg har selv vokst opp med Schäfer og en far som drev dressurkurs i mange år. Min samboers hjerte sto lenge doberman nærmest. Men nå har vi liksom kommet til enighet om denne rasen. Begge falt for den etter et program om den på animal planet. Jeg vurderte før jeg møtte min samboer og kjøpe meg en relativt liten hund, men siden det ble samboer, enebolig med plen, og nært de lokale turmarkene kan man jo ha en større hund. Vi har diskutert hundekjøp i et par år, og jeg tror en gang i 2007 er vi klare for og gjennomføre det. Men jeg har foreløbig bare hilst på en og sett en annen hund på avstand. Det er ikke en rase jeg tror det er så mange av her nord i landet. Vurderte og kontakte kennel når når vi skal på ferie i sommer, bare for å høre om det går an og komme og se, og slå av en prat. Vi har jo ingen erfaring med rasen. For litt over et halvt år siden ble jeg "tante" til en nydelig kooikerhund med herlig vesen. Perfekt rase for min søster, men etterhvert som vi fikk timmi inn i livet vårt (jeg og min samboer var til og med med og hentet 50 mil her i fra). så kjenner vi at en stor hund er rett for oss. Jeg har møtt mange mennesker som sier "vil dere ha hund, jaja husk at det er en forpliktelse du har i 10-12 år" Men det er jo hele poenget, og dette kommer fra folk på vår alder som venter, eller nylig har fått barn Og når det kommer til hundepass så har vi nok av familie til og passe på hunden. Men vi vil jo kun det beste for vår hund så vi tenker jo tanken, kan vi skape en god nok tilværelse for en rhodesian ridgeback?

[Chryssi]

hei og velkommen hit!

Det eneste "problemet" (ikke noe problem sånn sett, bare en tanke) jeg kan se utifra det du skriver, er at både du og samboeren din må være veldig fokusert på at RR _ikke_ kan sammenlignes med schæfer og dobermann. dvs selvfølgelig kan de sammenlignes, men de forholder seg veldig ulikt til tilværelsen. om man er vokst opp med typisk Schæferdressur, kan man få seg litt av en overraskelse om man forholder seg likedan til en RR Les mye, spør mye, tenk mye

Du sier ikke så mye om hva slags hundehold dere ser for dere? at dere ønsker en stor hund er jo bare startkriteriet. ønsker dere å være aktive hundemennesker som driver med hundesport på konkurransenivå, eller er det mer for tur og selskap.. eller noe midt i mellom? Dobermann har f.eks ganske kraftig "motor", og selv om de også kan ha noen nykker så er de på langt nær så vanskelig mht til trening som RR er.. og her er det ganske viktig hva slags innstilling man har før man setter i gang. at man har humoristisk sans er f.eks ganske viktig

Jeg har sett programmet på animal planet og det sier på langt nær alt man trenger å vite før man bestemmer seg. Det var en god ide å ta kontakt med oppdrettere i nærheten av der dere skal på ferie. det beste hadde seff vært å legge ferien til pinsa så dere fikk dratt på RR-spesial og så hjelper det jo å ha kommet hit til forumet da ;) her er det mange historier og informasjon om både det ene og det andre, og jeg tror faktisk man kan få et inntrykk av hva slags hunder man har med å gjøre når man har vært her en stund? eller hva sier dere andre her?

At man må forplikte seg i mange år når man kjøper hund, er jo et valg man må ta uansett hvilken rase man velger. hva slags liv ser man for seg? det skjer alltid uventede ting, og jeg tror det handler mye om prioritering. jeg blir stadig overrasket over de som plutselig må omplassere hunden fordi de skal ha barn f.eks. (ofte før fødselen også) var graviditet noe man aldri hadde sett for seg liksom? eller skulle man bare ha noe å gjøre til man fikk "ekte" avkom? at man prøver å tenke på alt som kan skje (at man skifter jobb.. flytter.. reise.. blir gravid.. går fra samboen osv..) og ser for seg hvordan man ønsker å prioritere i desse situasjonene er et "must" før man velger å anskaffe et dyr som man skal tilbringe så mye tid sammen med.

når det gjelder å velge RR som førstegangshund så er vel det
meste svart på i tråden under

lykke til med valget iallefall enten dere ender opp med RR eller ikke tror jeg det blir riktig hvis dere har klare formeninger om hva dere ønsker dere.

[Hege]

Hei

Vil bare si at det jeg kjenner av dobermann, så er RR tispene etter mitt skjønn noe mer like denne rasen evnt. om man skal sammeligne de rasene dere kjenner fra tidligere..

Syns kanskje RR minner en del om Dalmantinere til tider (hannhundmessig). Men jeg kjenner for få til å uttale meg egentlig. I allefall nå, som jeg ikke har kontakt med noen RR`ere lenger heller.

[Ebeth]

Hei

Ville bare komme med en kommentar angående RR. Vi har kun hatt en hund og dette er vårt kjære lille bøllefrø som fyller ett år om ca. to uker. Kanskje er han litt spesiell, men jeg må ærlig innrømme at det til tider har vært tøft å være førstgangshundeeier for en RRhannhund. Her inne føler jeg ofte at beskrivelsene av de forskjellige individene ikke helt stemmer overens med vår erfaring, så du skal være klar over at de selvfølgelig er individuelle.

Vår hund er rimelig intens, og generelt uredd. Han er sta i den forstand at han gjør akkurat som han vil om han får sjansen. Han vet godt hva kommandoen betyr, men dette er helt uvesentlig om noe mer interessant er i nærheten. Vi har hatt en del problemer med å venne han av med lekeangrep og biting når han blir giret. Han er sterkt opptatt av andre hunder, noe som gjør at dette krever mye trening, forhåndsregler og gjør det stressende for alle parter å være med andre hunder over lengre perioder. Han er heller ikke noe særlig kosete, selv om han liker å henge rundt oss hele tiden, være med på det meste ut fra sine egne premisser.

Misforstå meg ikke; vi er så utrolig glade i RR'en vår, og setter pris på både personlighet og vesen. Men jeg er glad at vi ikke har barn så intens som han har vært til tider. Nå er han ennå en valp så mye kan skje og han utvikler seg stadig dag for dag. Det er mye nydelige egenskaper jeg også kunne trekke frem, men ville bare være ærlig og fortelle litt om våre erfaringer. Han er slett ikke en umulius, og kanskje heller ikke en typisk representant for rasens gemytt, men han er jo en RR på alle måter og man vet aldri hvilket individ man får og bør være forberedt på det meste.

Vi har nok både prøvet og feilet mye underveis, og det kan til tider være vanskelig å ha tålmodighet nok til å virkelig tenke over at denne rasen blir sent voksen, MYE motivasjon i trening trengs og at han absolutt responderer best på positiv forsterkning uansett hvor "tøff" hunden kan virke som den er..

Han viser ikke aggresjon, kun en overmodig livslyst og energi og en uvørenhet i sin tilnærming til verden som blir mer merkbar på omgivelsene når det er en valp på nærmere 40 kilo.. Men han er fortsatt tro til sin rases egenskaper med å være rolig inne, tilpasningsdyktig og med på å sette dagsorden i livet vårt som et ekte familiemedlem skal være.

Lykke til med valg av hund!

[Kanskje]

Jeg synes det er veldig flott at også slike erfaringer kommer frem. Ofte er det lett å forherlige sin egen rase, å "selge" den inn, men de negative/mindre positive erfaringene er vel så viktige for oss som vurderer hvilken rase vi skal gå for. Alle raser har sine gode sider og sine negative sider. Å velge den riktige bør være en avveiing av hvilke positive sider man ønsker, og hvilke negative sider man kan leve med og hvilke man helst vil slippe.

[annm]

Det er godt og få litt tilbakemeldinger av alle slag og jeg er veldig klar over at hunder er individer, jeg har vokst opp med hunder rundt meg bestandig og hatt mange ulike raser i nære omgivelser. Og det er klart ulike raser har felles trekk. Vi har jo ikke helt bestemt oss for denne rasen og heller ikka hva den skal brukes til, det blir nok mest for selskap og ut i naturen. Men jeg kunne jo tenkt meg og vært litt aktiv i det lokale hundemiljøet i alle fall. Men vi er veldig bevisste på at vi må nok lære mer om rasen før vi eventuelt går til anskaffelse og er veldig inneforstått med at man lærer ikke alt om en rase fra korte infoer fra nettet eller dyreprogram på animal. Jeg savner virkelig og ha en hund rundt meg. Og tror nok den følelsen er mye større hos meg enn hos min samboer, det jeg merker at mine venninner er barnesyke og jeg er hundesyk. Jeg vet ikke om vi noen gang kommer til å få lyst på barn, (jeg er midt i 20 årene og han i 30 årene) og jeg ser ikke noen grunn til omplassering om det skulle skje, vi er i en situasjon hvor ikke-planlagte graviditeter er noe tema i det hele tatt. Og skulle vi ta avgjørelsen å få barn vil det nok skje når hunden har blitt voksen og vi eventuelt finner ut om vi har energi til begge deler.
Den stae krabaten høres veldig ut som kooikeren til min søster, (en hund jeg aldri hadde hørt om før hun falt for den i en hundebok) hos oppdretteren fikk hun beskjed om at det var en følsom rase og man måtte ikke være for hard med den, så hun har vært forsiktig, men timmis personlighet gjør han helt klart til en liten tøffing med masse stahet og personlighet. Nå er han jo ikke så fysisk stor. Men hun har en heltidsjobb som alenemamma for en liten ramp av en tass Men vi har jo som sagt en far som har hjulpet henne.
Jeg tror ikke noe av dette har gjort meg usikker på rasen men det er veldig godt med bevisstgjøring. Jeg har brukt helgen til å gruble og tenke på RR, og hundehold. Vi tilbragte helgen på landet og slappet av fra tanker om jobb og virkelighet. Og da merker jeg godt hvor fint det hadde vært og hatt en hund med seg og gå innover skogen. Jeg savner rett og slett selskapet det er i en hund. Jeg vet jo det følger med endel arbeid men jeg vet også at det er verdt det

[Zinda]

Vi har jo ikke helt bestemt oss for denne rasen og heller ikka hva den skal brukes til, det blir nok mest for selskap og ut i naturen.

og da er jo en RR ypperlig! Den kan bære kløv og trekke pulk/vogn og er såååååå selskapssyk. Jeg har også passet på å ha en fast innkalling i tilfellet hun får lyst til å jage etter f.eks. rådyr, Z har stanset jakt flere ganger og er derfor etter mitt syn til å stole på når det gjelder. (Hun gidder ikke høre på meg om jeg halvhjertet ber henne sette seg f.eks.)

det jeg merker at mine venninner er barnesyke og jeg er hundesyk.

Sånn var jeg også i mange år, men så "plutselig" var jeg gravid (hm, hvordan skjedde det egentlig tro?)

Jeg vet ikke om vi noen gang kommer til å få lyst på barn, (jeg er midt i 20 årene og han i 30 årene) og jeg ser ikke noen grunn til omplassering om det skulle skje

Bare pass på å gjøre forberedelsene og evt. endringer i hundens hverdagsrutiner FØR barnet kommer i hus! Da er det bare en ny regel for bikkja og ikke en årsak fordi det er kommet et nytt medlem i familien. Ergo ingen grunn for hunden å føle seg tilsidesatt av babyen.

Jeg savner rett og slett selskapet det er i en hund. Jeg vet jo det følger med endel arbeid men jeg vet også at det er verdt det

Vi var uten hund i nesten to år og vi har aldri hatt det så kjedelig! Vi hadde "ingen grunn" til å gå tur, spesielt om været var dårlig. Det ble altfor mye TV og sofa. Forresten var det svært lite sand, hår og støv i stua også! -og pass på ikke å legge mat tilgjengelig som ikke er beregnet til bikkja,- det blir spist, garantert!

[løvehund]

Hei, har sendt deg en pm? Kom den frem? har hatt problemer med å sende det...

[løvehund]

den var til deg annm

[Hildegard]

Mye fornuftig som har vert sagt her. Jeg hadde lite og ingen erfaring med hunder, men fikk høre fra RR folk at det ikke gjorde så mye så lenge jeg tok oppgaven seriøst med oppdragelsen av min RR. Tolmodighet, tolmodighet og litt mer tolmodighet er vel nøkkelen. En RR blir som regel ikke "intimidert" av skjenn, men blir gjerne med på notene med mye ros og godteri. Ellers "rykket vi tilbake til start" ofte, og rett og slett gå hele trappen på nytt og på nytt til hun ikke dro i båndet opp... Hun jeg har er utrolig blid, selv om jeg er streng, synes hun det er rimelig for hun vet hva som er lov og ikke. Jeg har brukt et stort bur til henne i oppdragelsen, og brukte "time-out" når hun gjorde noe galt. Da er det viktig at men henter henne etter kort tid (5 min), for etter det husker ikke hun hva du var sint for, og da er det ikke noe vits å straffe henne heller... Min kjære skatt skadet seg på et skarpt objekt (bladhylle i stål fra ikea) da hun var seks måneder. Det var helt grotesk å komme hjem til alt det blodet. Hun slapp unna med etpar sting, og jeg fikk skjenn fordi jeg lot en valp være fri i leiligheten med altmulig å skade seg på, siden har hun vert i bur når jeg er ut av huset.
Men mitt poeng er at det er en hund som du må jobbe veldig mye med de to første årene. Man kan ikke slurve med båndtrening fordi man har dårlig tid. Det tok ett år med å stoppe, vente til hun går på plass igjen, så gå videre, til hun lærte å gå fint... Men jeg føler så absolutt at det har vert vert arbeidet. En hund med sjel og personlighet, stabilt humør, hun er trygg og gjør meg trygg. Og hun er så utrolig glad, at jeg blir i godt humør av henne. Men det er nok ikke en hund for de som ikke er forberedt på arbeidet det medfølger, og om man er snarsint...;)

Inger og verdensbesteHilde