Aro er skikkelig barnslig. Når vi er på treff er han helt vill
Og så er han så flink med valpene. Lokker de med på leken å styrer vilt. Og dette er det ikke bare jeg som mener, andre på treffet og sier at han er flink til å leke med valpene 
Og er det tisper oppi årene som er litt sære og ikke vil leke frister han dem helt til han får dem med, eller iallefall får oppmerksomhet Selv om det er skjenning fra tispen sin side har han iallefall fått oppmerksomhet 
Det er mangen forskjellige raser på treff, men jeg tror han får det alle best til med amstaffene. De har en veldig lik lekemåte 
Så tenker jeg litt på om det bare er nå mens han ennå er ung, eller om hannhundene er slik leeenge? Vet at bestefaren er veldig barnslig selv om han er 10 år, håper dette ligger i slekten
Jeg tar det som et godt tegn på at han er blitt mer "ubekymra" på sine eldre dager. Som unghund var han proppfull av hormoner, stress og utrygghet så det at han klarer å slippe ned skuldrene å leke er jeg kjempefornøyd med! Så sant lekingen ikke blir en stressadferd tror jeg det er bare fint at de beholder lekelysten. Tror det er et tegn på en frisk og glad hund 
Men kanskje det også er forskjeller fra rase til rase? Balder er min første RR og jeg har fra før mest erfaring fra "ubekymra" retrievere.