hmmm.... Jeg må bare si noe. Jeg syns selv at jeg har en relativt grei erfaring med hund. Jeg visste hva jeg gikk til, men ble likevel overasket over hvor ille det var. (Men Fanikio var ikke som han skulle!!)
Men jeg mener at å sammenligne jakt og vakt blir feil. Mange jakthunder har nydelig gemytt. Selv har jeg delt seng og stilt ut verdens herligste drever i sin tid. Han var en jeg aldri glemmer. Han var en forferdelig hund å gå tur med... Men i hjemmet var han verdens beste!!! Snill som dagen var lang og lengre enn det. Tillitsfull, og lojal, men ikke "dum".
Vakt instinkter er noe helt annet. Jeg kunne tatt denne diskusjonen om Schäferhund, Dobermann, Leonberger eller Rottweiler for den sak skyld. Og burde kanskje også gjort det, fremfor her. Svarene mine ville variert med cm i setningene. Det finnes i hver rase hunder i begge ender av skalaen. Men hovedpoenget er hvilke ende som øker i omkrets. Det er middelveien man bør prøve å sikte jeg inn på.
Når det er sagt, så har jo forskjellige oppdrettere forskjellige mål med sin avl. noen satser nettopp på å få mer "familievennlige" hunder, mens andre VIL ha en god vakthund, eller VIL ha en skikkelig brukshund. synes ikke man skal nekte hverandre dette når det bor så mye forskjellig i rasen, så lenge man er åpen med hva man driver med.
Jeg må si at jeg ikke har sett mange RR hunder som i sverige eller norge blir avlet til noe fornuftig som grunn mål i oppdretten. Med det mener jeg at hovedvekten legges på egenskaper foreldredyrene har i form av bruksvennlighet til et område. (nå venter jeg i allefall på reaksjoner....)
Men for meg høres det snart ut som en klisje å lese "vi legger vekt på gemytt og helse og eksteriør og i den rekkefølgen" O det gjelder ikke bare hos RR...
Det vises veldig lite til resultater innenfor f.eks spor (noe mer i sverige enn i norge) Mulig den ikke er god på noe og passer til litt av alt. Det er helt greit. Men når oppdrettere som for meg fremstår som seriøse beskriver en mentalitet på en avlstispe noe slikt som dette:
Hun er veldig snill og har en utadvent personlighet, og hun er vennlig mot alle. Hun er forsiktig og aktiv og energisk og elsker å jobbe. Hun gjør alt for å tilfredstille sin eier, som hun elsker over alt på jord. Hennes jaktinnstinkter er moderate og vaktinsktinktene moderate til lave.
Så kan man om man virkelig setter alle kluter til og litt til, og ikke stoler på noen eller noen ting... Klare å finne mentaltesten til denne hunden. Og testen viser en aggresiv og veldig nervøs hund...
Et annet tilfelle er ei avlstipse som har en elendig mentaltest, men som blir forklart av oppdretter ved sp.mål vedr. dette, at det ikke er noe å bekymre seg for eller tenke på, da dette ikke er den arvelige delen, men miljøfaktorer i tispas oppvekst. Mulig det er tilfelle også!
Eller den hannhunden som så vakkert gjør det i utstilling, men som uagerer ALT for mye mot andre hunder. Som blir brukt i avl...
Dette er tre sanne tilfeller...
Da snakker vi skyggelapper!!! Og de sitter ikke hos valpekjøperene... Valpekjøperene har ikke sjans.
Hvordan skal valpekjøperene klare å bane seg igjennom dette...Så de seriøse oppdretterene KAN i høyeste grad gjøre noe med utviklingen! Det er ikke de useriøse som er det størete problemet i denne rasen, vil jeg påstå. Da de fleste er blandt de tilsynelatene seriøse...
Og de ødelegger ikke bare rasen, men også for de som faktisk ER seriøse... For de er der!! Men hvordan skal en valpekjøper klare å finne de? Når det lyves over en lav sko...
man skulle nesten tro at familier generelt er mindre inntelligent enn de uten barn?? det naturlige må jo være at man tenker MER når man handler familiehund, fordi den tross alt skal fungere sammen med barn. og igjen så er dette med at man har andre behov også.. de GODE oppdretteren spør hva folk har planer om å bruke hunden til, og hvorfor valget falt på denne rasen, og så informerer deretter... at det er mange som ikke informerer er nok sant ,men nok en gang så er ikke det noe man kan gjøre så mye med..
oj.. her kokte blodet bitte litt et sekund. Som mamma...
En familie må være enda mer inntelligent
Da de har mange flere hensyn å ta...
Men er ikke RR en god familiehund?
Da er det jo ikke så nødvendig å skulle ta seg i akt for å handle nettopp denne hunden til en familie... En helt vanlig familie med et hus på et boligfelt. Med to barn på 6 og 10 år... what ever... uten de store ambisjonene med hunden sin.
Det er jo ikke til å komme ifra at 90% av de som kjøper hund uten å gjøre de kjempe store undersøkelsene i forkant. (90% er selvsagt ikke fakta og dokumentert)
Ei venninne av meg kjøpte seg en blandingshund for snart 9 år siden, over Tv2 tekstv...... Fikk han usett, sendt med fly på langs av hele landet vårt, og har fått en ok hund ut av han.
Som hun sier, så går det som regel bra...
Men hun ville ikke kjøpt RR, da hun jobber med ei som har jobbet en del år på oslo vetrinær høyskole som har advart henne pga. for mye hudproblemer i rasen. Og det er ikke bra for en rase å ha rykte på seg på vetrinærhøyskolen.
hvis ikke den vanlige mannen i gata med kone og barn undersøker på forhånd hva slags rase de har sett seg ut, så kan det gå galt, nesten uansett hva slags rase man har falt for. nå som internett har erobret hjemmene så er det f.eks bare å klikke seg inn på NRRK sidene (som er i ferd med å bli kjempebra!!).
tja... det kan gå galt, men ikke nesten uansett. Jeg vil påstå fortsatt at det finnes en god del raser som bør på ta seg tittelen "god familiehund" fremfor RR. Jeg syns ikke RR bør ligge høyt på den lista.
Ja den kan være det, men den krever en spesiell intresert eier. (jeg er spesielt intresert i hund...men vil vente til ungene er større om jeg vil ha RR igjen, da det er fare for å få en problemhund igjen, i større grad i denne rasen, enn i andre raser jeg vet om. Og det har ikke en vanlig familie med to barn samme kapasitet til).
Og for mange passer den ikke i en vanlig familie, som går et valpekurs og vil gå i skogen og ha et hundehold uten de helt store problemene med f.eks nervøsitet. En hund på 40 kg. med svake nerver er ikke ideelt i en familie med barn.... Og RR er på vei etter hva jeg ser i enkelte linjer å dra på seg nettopp dette, pga eksteriør.... Og den er ikke alene.
Men den er som du sier populær blitt (og det tror jeg kommer mye av et veldig vakkert yttre). Og i de aller fleste tilfeller går det bra, pr. i dag. Men utviklingen er ikke bra.
NRRK sidene har blitt vakre! Men fakta og informasjon er det fortsatt mer plass til, både der og hos andre raseklubb sider.
hvis man skal begynne med krav for slik og sånn verdi i de forskjellige momentene, så vil det ikke fungere i det hele tatt... så frem til man finner ut av det, så må man (desverre) bare finne seg i å finne ut av det selv.. men jeg tror faktisk det vil komme info om MH på NRRK sine sider om ikke så lenge...
Helt greit! Men da kan valpekjøperene enklere bli bevisste på å se på resultatene av slike tester. OG det vil nok gjøre noe med hvilke avlshunder som blir brukt
En oppdretter som ikke får solgt valpene sine, fordi han eller hund har benyttet en hund med for dårlig mentaltest, gjør nok ikke det igjen...
ja det kan jeg også si, når jeg ser på enkelte.. men når jeg ser på HELHETEN, så tror jeg faktisk vi kommer relativt bra ut av det
foreløbig....
JEG synes at RR generelt sett er trygg, men så var det det med hvilke briller man har på ;)
Selvfølgelig. Og etter som jeg har forstått så er Kato en veldig enkel RR og ha med å gjøre. Mens jeg fikk den andre enden av skalaen. Likheten er at vi begge var/er svært glad i hunden vi har kjøpt. Og jeg vil gjerne forsvare Fanikio i det lengste. Skulle gjerne funnet en grunn som at sykdommen var skyld i mentaliteten f.eks. Eller at det var noe vi kunne trent med han på, så han ble bedre. Og dette preger mine "briller". Dine "briller" preges av din hund. Men jeg preges også veldig av erfaringer med mange andre hunder og raser opp igjennom. Og hvis jeg legger all bitterhet til side (det har jeg også gjort her nå), så er det en del raser jeg ikke ville valgt med små unger i huset. Og RR er en av de, men var ikke det utifra den informasjonen jeg fant om rasen før vi kjøpte. Jeg hilste også på noen RR i forkant, og så ingen fare signaler den gang. Men det ville heller ingen sett hos f.eks Fanikio, selv om de hadde levd med han i en uke eller to, nødvendigvis.
Sitat:
En annen ting jeg har tenkt på er problemstillingen i forhold til hele familien som helhet. RR er veldig signalvàr, og barn er veldig ofte brå og sender masse signaler hele tiden som vil kunne feiltolkes hos hunder. De fleste hunder er ikke så sterke i signaltolkningen sin, og vil takle dette bedre, av den grunn.
nja.. nei.. jeg er ikke enig. Dvs jeg er enig i at RR er veldig signalsterk, MEN en hvilken som helst hund evner å se forskjell på barn og voksne! det er jo bare å se på hundenes egen verden.. valper kommer unna med såå mye mer, og lever på den såkalte "valpelisensen". Jeg tror en RR vet utmerket godt at et barn er et BARN.
Med dette mente jeg, at barn sender ut helt andre signaler enn valper, andre hunder eller voksene. Signaler som ikke lett lar seg forstå hos enkelte hunder. Og RR er signalvàr, i forhold til mange andre raser. Men dette var egentlig bare en bisetning for meg, og ikke noe jeg har tenkt nøye igjennom.
Men nå mååå jeg opp å spise middag her....