Ridgeback Diskusjon (delt tråd)

[Hege]

ja det må være linser...

Det med briller (utrykket mitt) lærte jeg faktisk på et sånt seminar "personlighetsutvikling...." Foreleser fra Statene og greier.. Men det med briller fasinerte meg veldig *ler*

For det er så mye sant i det... og det skal ganske gode diskusjoner til, hvor du må ta stilling til egene mønstre og ubeviste valg og reaksjoner, for å se egene briller....

[hop]

Hege og Christina,
har ikke tid å skrive det store innlegget men ville bare si tusen takk for en laaaang og god diskusjon! Dette er vel en av de mest grundige diskusjonene som har oppstått på dette forumet - og det trenger det - veldig bra!

hilsen Hanne (med.... graderte solbriller )

[Ida]

WOW! For en diskusjon.. alle andre er helt stille Det er viktige emner som diskuteres.. Enig med mye, jeg.. Dårlige hunder finnes innenfor alle raser, kan ikke nok om RR miljøet i Norge til å vite om RR er verre enn andre, annet enn det jeg vet ut i fra tester, hundefolk/fagfolk.

Så det var tatt opp Schæfer som eksempel, og akurat hvorfor folk som har schæfere med Hd og hudproblemer, kjøper samme rase gang på gang, har jeg aldri forstått, før inntil nylig. Det er noe med når du forelsker deg i en rase. Du Chryssi sier du definitivt skal ha RR neste gang, selv om den du har nå hadde hatt på C-hofter og hudproblemer (bank i bordet..)? og sånn er det vel schæfer-folk har det også....

Schæferen er jo en super brukshund eiere kjøper for egenskapene til å jobbe, lære osv, mens RR er en hund med KJEMPE stor personlighet folk forelsker seg i ( kanskje spesielt interesserte..?)

Stefaren min syntes RR er kjempe flott hund. Rolig inne, glad ute, føreravhengig (blir som et lite barn) og KUL! Han kunne ikke tenke seg en annen hund.. Jeg ønsker en mer arbeidsglad hund, med sterkere nerver og mindre fikse ideer, først og fremst, derfor vil ikke jeg velge RR neste gang, men kanskje når jeg er etablert og ønsker en turkamerat.

RR og barn tror jeg ikke er noe verre enn andre hunder og barn. Victor er ikke vant til barn, og etter et besøk, lå han rett ut på gulvet og ble brukt som bilbane... Ble det for plagsomt gikk ahn sin vei..

Flotte hunder er det uansett og en morsom erfaring! Hvorfor holde seg til en rase, når det finnes så UTROLIG mange!

[Hege]

Jeg leste på et svenskt forum. En gang RR, alltid RR. Og jeg leste det høyt og tok en prat om nettopp det.
Jeg forstår utsagnet veldig godt. Men for min del var forelskelsen egentlig New Foundlender i sin tid. Men jeg er praktisk nok til å ikke velge den rasen i dag. Også fordi jeg klarer å se flere sider av samme sak. Og pelsen er ikke noe jeg ønsker på hunden jeg skal ha nå.

Jeg elsker store hunder. Vi har etter å ha opplevd det vi har med Fanikio sett det skumle i en stor hund som biter. Alvoret blir større med stor hund, selv om osv. også bla bla... Men her klarer jeg ikke, etter å ha gått igjennom mange raser i mellomstor str. å forandre mine følelser! Jeg vil påstå at Hele slekta har sagt "blir vel en litt mindre hund nå.......kanskje... " med unnertone om at det ønsker de at vi skal. Men de vet ikke enda de heller...og der kommer de nok ikke til å forstå oss.

Jeg har ikke sagt noe til noen (unntatt Cryssi, da) om hvilket valg vi har endt opp på. Nettopp fordi det ikke kan forsvares bedre enn RR på mange måter. Og jeg ikke har argumenter i fleng til nettopp den diskusjonen.
Men valget falt på en stor korthåret vakker hund, med sære nykker osv. Med flere sykdommer som kan være alvorlige i rasen m.m. Men med temprament som en New Foundlender... Og det er hva jeg ønsker mine barn skal vokse opp med i dag, hvor de er små. Så kan resten av verden egentlig mene hva de vil...
Dette har vi valgt... ut ifra våre "BRILLER"

[Aina]

Må du holde oss på pinebenken Hege??!! Vi blir jo fryktelig nysjerrige på hvilken rase dere har valgt! Kanskje vi skulle begynne å gjette? Er det .... Grand Danois??

[Ida]

Hmmm... Kan være en Grand Danois, ja... Vi er ikke nyskjerrige, vi...? De prikkete "grandisene" er jo døds tøffe.. Hadde en slik på kurs en gang, er om mulig enda mer vimsete og bedagelige enn RR. Det er skikkelig familiehund, etter lynne i alle fall... Faktisk de hundene som passer best i små leiligheter(!) har jeg hørt..

Men det kan jo være noe helt annet da...

[Chryssi]

Du Chryssi sier du definitivt skal ha RR neste gang, selv om den du har nå hadde hatt på C-hofter og hudproblemer (bank i bordet..)?

ja det tror jeg, så lenge jeg ellers sitter med et relativt positivt syn på rasen/miljøet/oppdretter osv. om svaret fortsatt ville vært ja om jeg hadde opplevd det samme som Hege med Fanikio derimot, aner jeg ikke. Det er vanskelig å forestille seg at alt kan bli SÅ feil...

[Ida]

Ja, Hege hadde jo max uflaks, om jeg kan si det sånn... Selv om ikke sykdommen hadde noe med atferden å gjøre, men alt ble jo tyngre.. En syk hund, vekker omsorgsfølelsen mer enn en frisk..

Hadde en syk katt (epilepsi, krystaller, tynn.. ALT!) har aldri vært så glad i et dyr noen gang jeg... (med unnatk av victor, lille "pingle-pusen" )

Tror veldig mange er enige i utsagnet Hege nevnte tidligere.. Flottere hunder finnes jo ikke.. Bevegelser, holdninger, gange osv..

[Hege]

Så moro at dere bryr dere Selv om jeg forlater rasen for en stund i allefall.

ridgeback vil alltid vekke følelser i meg. Det vet jeg. Det gjør nuffene også... og andre jeg har fått litt nært forhold til. Bl.a. en brun Dobermann... men nettopp fordi jeg opplevd den omsorgen som Ida nevner her, med en slik hund. En aldeles nydelig gutt var det. Kraftige poter og ikke mange mnd. gammel, men livredd... Det var mye miljøtrening med han en gang i sin tid. Og jeg skulle så gjerne overtatt han selv den gang, men da bodde jeg hjemme og min mor kan ikke kalles hundemennske...så det gikk ikke. Han ble omplassert bort til en enslig mann, som drev kennel med polarhunder faktisk. Møtte ei for et års tid siden og tilfeldigvis kom vi inn på denne historien. Hun kjente hunden også, da hun kjente mannen som hadde overtatt han, og kunne fortelle at han var blitt ganske bra i sine nye omgivelser.

Eller som den nydelige dreveren jeg nevnte her... men han var en jakthund, som ble brukt i jakt og fikk alt for lite av all annen stimulans. Jeg bodde sammen med han i 6 mnd. og herligere personlighet må man lete lenge etter. (med de finnes så klart )

Eller tispevalpen - boxer, som man bare måtte bli glad i. Boxerene har jo en kjempe livsglede. Kjempe lettlært og alltid glad.

Jo jeg kunne nevnt flere... og enkelte hunder vekker følelser fordi man har relasjoner til rasene. Tror det er som med mennesker. Vi faller jo for forsjellige ytre og indre egenskaper hos mennesker også.

Noen liker de små, andre de store... Og noen ganger faller man kanskje for personer som har helt andre egneskaper enn de fleste andre man har knyttet seg til.

Ikke alle RR jeg ser er vakre, ikke alle boxere har sjarm... ikke alle nuffer tiltaler meg. Men En nuffe spesielt vil jeg aldri glemme, og det samme blikket så jeg i Fanikio. Et kraftig hode, med øyne som sier noe.

[Ida]

Så sant, som det er sagt. [quote]

Jeg hadde schæfer, som liten og mamma er "schæfer-menneske", så jeg er påvirket og den hunden vekker alltid min interesse... Det er den hunden jeg syntes er verdens fineste på mange måter...

Men det er dette med HD da.... Bor i 4 etg, og det var en for stor risk å kjøpe schæfer, da 90% (100% i mine øyne) har Hd i en eller annen grad. RR er jo også disponert, men sannsynligheten for å få det er jo ikke i nærheten.

Jeg falt for den pene RR.. med brune øyne.. Spesielt de kraftige og mørke og da vi kjørte hjem med en liten (vel, 9 kg...) mørk, kraftig kar var jeg i himmelen og etter det så har også RR en spesiell plass hos meg...[/quote]

[Kamilla]

Hei! Takk for en meget god diskusjon, jeg fant den når jeg måtte flykte fra solen en stund solbrent...

Jeg har tatt ut noen setninger som jeg har lyst til å kommentere - vet ikke om jeg fikk til å sitere.. Det er plukket litt her og litt der og fra forskjellige forfattere.

Jeg vil først bare si litt om hva Ridgebacken betyr for meg, hvordan jeg vil at den skal være og hvilke krav jeg setter til den i det samfunnet vi lever i i dag. For det er ikke det samme å sitte med en Ridgeback i Norge i et villastrøk i dag som det var å ha en RR på en gård/ranch som vakthund og jakthund i Afrika for 70 år siden. Jeg mener at vi bør ivareta de kvalitetene og rasetrekkene som Ridgebacken opprinnelig ble avlet for fremdeles, selv om rasen ikke kan benyttes på løvejakt i Norge og det ikke finnes noe annet bruksområde som likner på det opprinnelige.

Med så ufattelig mange raser som finnes nå er det alltid en rase som kan passe dersom man synes noe hos Ridgebacken ikke passer for en - istedenfor å modifisere RR'en ytterligere. Jeg synes det blir feil å lage en Labrador ut av en RR for at den skal passe flere når det eksisterer en rase som Labradoren fra før.

Men alle hunder og alle raser er avhengige av å tåle det samfunnet vi lever i med de stimuli og de kravene vi mennesker stiller til dem og i bunnen av dette ligger det stabile gemyttet. Om hunden er fra en rase med vaktinstinkt eller ikke trenger den uansett mot, selvsikkerhet, avreaksjon og et godt språk for å fungere, det er universelt. Den må kunne tåle å se f.eks trikken fare forbi, den kan godt skvette men må kunne avreagere etterpå så ikke minnebildet ligger og forstyrrer i evigheter siden.

I tillegg må den kunne fungere med mennesker av ulik alder, hudfarge og "hundetekke"/hundevane, uansett som den er avlet som vakthund eller ei. Selv en vakthund må fungere sammen med venner og bekjente av familien, håndtverkere, etc etc uten å måtte stenges inne.

Og så til spørsmålet om avl og oppdrett samt gemyttet til Ridgebacken som jeg festet meg ved:

Oppdretterene har kjempeansvar, og klubben. men sistnevnte har et dilemma hvor alt for høye krav fører til større aktivitet utenfor rammene, som igjen fører til mindre kontroll og til slutt verre forhold enn ved litt lavere krav

Dette er jeg enig i. Jo strengere kravene er jo flere tilfeller av "bakgårdsavl" og mindre oversikt over rasen generelt. Svenskene satte også ned kravene for en stund tilbake. Det er krav til friske, sunne avlsdyr som bør ivaretas og så får hver enkelt valpekjøper bestemme om de er ute etter showhunder og dermed kjøpe fra høyt premierte foreldre i enten utstilling, ettersøk e.l.

RR blir avlet i skandiavia stort sett av eksteriør intreserte oppdrettere Uten store krav til bruksområder

Jeg må si at jeg ikke har sett mange RR hunder som i sverige eller norge blir avlet til noe fornuftig som grunn mål i oppdretten. Med det mener jeg at hovedvekten legges på egenskaper foreldredyrene har i form av bruksvennlighet til et område

Det er jo desverre ikke mange bruksområder for en Ridgeback i Skandinavia i dag. Flere og flere i Sverige benytter RR'en til blodspor, men de fleste går prøver for å få premiert hundene og veldig få bruker dem til praktisk ettersøk/jakt. Personlig hadde jeg synes det ville vært kjempespennende å kunne bruke mine på jakt og ettersøk, men da jeg ikke jakter selv blir det noe vanskelig. Jeg har forsøkt å få bekjente til å ta med den eldste på elgjakt men ble blankt avvist og ledd av

Når det er sagt, så har jo forskjellige oppdrettere forskjellige mål med sin avl. noen satser nettopp på å få mer "familievennlige" hunder, mens andre VIL ha en god vakthund, eller VIL ha en skikkelig brukshund. synes ikke man skal nekte hverandre dette når det bor så mye forskjellig i rasen, så lenge man er åpen med hva man driver med.

Noen avler for å få frem brukshunder, mens noen avler for å få frem gode familiehunder. Det som burde ligge til grunn for avlen i alle "leire" er jo mentaliteten.

Å være uredd behøver ikke bli skarp som konsikvens. Det finnes mange uredde hunder som ikke er uredde i en ytterkant, uten å være skarpe

Jeg mener at det er forskjell på å være uredd og skarp - og jeg synes at redsel er et stort faresignal i RR og andre raser. Å være uredd definerer jeg da som å være trygg, ikke vise overdreven redsel i situasjoner samt å avreagere i de situasjoner der hunden viste frykt. Jeg mener at en hund som Ridgebacken bør vise tilbakeholdenhet/frykt i enkelte situasjoner, nettopp fordi den er en rase som ikke skal stupe på hodet inn i potensielt farlige situasjoner men tenke selv. Men noen hunder viser frykt altfor ofte og på stimuli som den burde takle etter min oppfatning. I tillegg er det viktig som sagt med god avreaksjon.

Men jeg vil påstå at vaktinstinktet er for sterkt til å passe inn i en familie med barn. Selv om de fleste RR fungerer kjempe fint med barn og i familier, så har jeg sett flere (og det ikke bare av RR rasen) som jeg ikke syns er familiehund nr. 1 med vaktinstinkter. Dette kolliderer ofte med stresset det er å vakte for alle barn som vil fly inn og ut av hjemmet hver eneste dag.

Vaktinstinktene bør etter mitt syn dempes veldig for å kunne definere en rase som familievennlig, om den ikke skal brukes til noe spesielt

Her er jeg uenig. Jeg mener at enhver hund, vaktinstinkt eller ikke, bør ha nerver nok og et så godt språk at den skiller mellom fremmede og bekjente og spesielt barn. Dersom den får problemer med dette har ikke det noe med vaktinstinktet å gjøre men med for mye usikkerhet. En stabil Ridgeback skal ikke vokte når det ikke behøves. Og dersom man ønsker en Ridgeback uten vaktinstinkt er en Dalmatiner et godt valg. Evt en annen rase, men som sagt finnes det så mange alternativer at man bør kunne finne en som passer uten å endre karakteren og bruksegenskapene til en rase.

en hund med dårlig gemytt skal ikke avles på, uansett unnskyldning

Og med den gode setningen avslutter jeg!

God sommer til alle sammen, nå kom endelig finværet til Østlandet!!!


Kamilla.

[Hege]

Flott innlegg Kamilla.

Er i bunnen enig med deg.

Men dalmantiner i steden for RR, for å slippe vaktinnstinktet blir litt enkelt Dalmantineren har også sine greier å slite med. Bl.a. hudproblemer, aggresjon.

En annen ting jeg har skrevet litt om som kommer opp igjen her, er kravene for å bli godkjent via valpeformidler i raseklubb....

Bakgråsavl: Det er ikke nødvendigvis definerbart som negativt. Enklte oppdrettere trekker seg med god grunn ut av enkelte raseklubber. Og noen stiller høyere krav til seg selv som oppdrettere enn hva klubben krever. Det er farlig å la en klubb (som er en Klubb) bli "hellig", i allefall når kravene er veldig lave i utgangspunktet.

Man må ikke bruke en spor eller jakthund til spor. Den har mange andre kvaliteter å spille på om man vil se de. Siden jakt og spor ikke er hovedgruppen som ønsker å eie en RR, burde andre aktiviteter fremmes mer. Men dette bli igjen litt mye synsing på sidelinja. Og siden jeg ikke skal ha denne rasen nå, selv om jeg virkelig liker den!!! (med hud og hår som det heter... og også sinn!!) så syns jeg ikke at jeg skal engasjere meg så veldig i akkurat denne rasens fremtid spesifik.