Ridgeback Diskusjon (delt tråd)

[Chryssi]

Det blir jo avlet galt et eller annet sted, fordi de opprinnelige RR var jo modige hunder, etter å ha lest en del tester og etter hva mentaltester kan avsløre er de desverre ikke det lenger...

tja... det kommer jo litt an på hvordan man ser det, og hva man definerer som "modig". RR er en INTELLIGENT hund, som helst ikke buser frem uten å tenke seg litt om. hvis de ble skeptisk til noe i "bushen" så var det kanskje livreddende tiltak å ikke løpe rett inn og sjekke ut hva det var, men isteden holde seg litt på avstand til man var helt sikker? Katoen min kan vel også defineres som litt pysete i mange sammenhenger, men min mening er at uforsiktighet gjerne fører til en brutal død ute i naturen ;) En RR vurderer faren, og bestemmer seg deretter om det mest taktiske er å stikke, eller å "møte fienden". dette har ingenting med mot å gjøre, mener jeg, og selv om jeg på ingen måte tar lett på en del dårlige MH-resultater så tror jeg at i noen tilfeller så er det litt feiltolking av oppførsel fordi RR kanskje jobber på en litt annen måte enn de andre bruksrasene. Jeg har for eksempel ingen problemer med å forestille meg at Kato ville forsvart meg med livet som innsats, hvis det var alvor. vi fikk en gang "ubudne gjester" i form av to elektrikere som slapp seg selv inn (jeg visste jo at de skulle komme). kato spratt opp ved min side og bjeffet så macho han bare kunne, når jeg gikk nærmere så gikk han nærmere. han stoppet ikke før jeg tok den ene mannen i hånda og sa at det var "ok". da logret halen igjen. hadde de IKKE vært ok, så ville han forsvart meg, og vært fryktelig modig i så måte.

om hunden er "pinglete" eller ikke har heller ikke noe med håndtering av barn å gjøre. her er det tålmodighet som spiller inn, og en "normal" RR godtar mye fra barn. blir det FOR mye, så går de bare sin vei.

hva slags type RR man får har mye med hvilken kombinasjon man velger hund fra, og hva oppdretteren og en selv gjør de første mnd av livet. det er også en del individuelle forskjeller, men det er jo ikke ukjent at enkelte oppdrettere VIL ha litt skarpe hunder, og kjøper man hund derfra så bør det ikke komme som en overraskelse at man får en skarpere hund en "normalen". nå mener jeg selvfølgelig generelt, unntak finnes overalt, og syke tilfeller (f.eks fanikio) er ikke inkludert.

RR er ikke en topp "konkurransehund". det er også noe man skal være klar over før man kjøper en. ja det konkurrerer noen RR høyere enn klasse 2 LP. men de hører til unntakene. RR er en allround hund og kan brukes til veldig mye, men den blir sjelden BEST i noe (kanskje med unntak av viltspor, der flere oppnår championstatus. men det har også lit med avl å gjøre), slik som f.eks BC i LP/AG og Schæferen i Bruks.

vil man derimot ha en hund med enorm personlighet, som anser seg selv som din likemann istedenfor din "undersått", en allround familiehund som duger til både agility, lydighet, bruks, spor, kløv/trekk, jogging, ridefølge osv på et GENERELT nivå heller enn i de øvre konkurranseklassene, ja så er RR ett supert valg.. man velger hund etter behov, mener jeg, og er "behovet" en medgjørelig konkurransehund for LP, velg en annen rase.. enkelt og greit :)

[Hege]

Min definisjon av mot...

Mot, er å tørre å ta tak i en fille, når den blir bydd opp til dralek, selv om det er en fremmed, for å vise at den er selvsikker nok til å tørre å leke med en annen.

Mot er å holde konsentrasjonen (tenke) selv om det skjer en bråhandling et sted i nærheten. Altså følge hva som skjer med blikket. Ikke flykte, og miste oversikten.

Mot er å kunne avreagere raskt for å få oversikt over situasjonen igjen.

Mot er å vise selvsikkerhet, ved å være lykkelig selv om det har skjedd noe skummelt for kort tid siden.

Mot er å kunne løse en situasjon som virker truende, på en bra måte, selv om eier ikke er i umiddelbarn nærhet.

Dette ville jeg krevd av en RR... Og av andre hunderaser.
Mange hunder takler ikke dette jeg har skrevet over her. Fanikio var bl.a. en av de. Og dessverre finnes det alt for mange RR`er som ikke takler disse tingene. Det er ikke til å komme ifra, eller skyve unner en stol. Og dette skulle de taklet, fra opprinnelsen av. Det er ikke annet å skylde på enn dårlig avl i forhold til nervene til rasen. Det mener jeg!

Uten at jeg sier at "alle oppdrettere" osv osv... Men for å snu utviklingen burde det blitt satt veldig fokus på dette fremover. Enkelte gjør det. Andre kan ikke skryte på seg det å ta dette ansvaret. Jeg vet om et par tisper og minst èn hannhund som i dag er i avl, med et aggressivt/nervøst gemytt. Og det er hva jeg vet... som hadde hatt RR i 8 mnd. og aldri vært borti rasen før.

Jeg mener... at en slik hund er ikke min likemann. Den har ikke en egen personlighet. Den har ikke den stoltheten den burde hatt, som jeg ønsker i en personlighet i en hund.

[Chryssi]

Mot, er å tørre å ta tak i en fille, når den blir bydd opp til dralek, selv om det er en fremmed, for å vise at den er selvsikker nok til å tørre å leke med en annen.

ja, så lenge man tar høyde for at hunden kanskje ikke gidder å leke med fremmede, som del av "reservert for fremmede" mentaliteten. Men da skal det vises som "overlegenhet", _ikke_ redsel/usikkerhet.

Mot er å holde konsentrasjonen (tenke) selv om det skjer en bråhandling et sted i nærheten. Altså følge hva som skjer med blikket. Ikke flykte, og miste oversikten.

Definitivt!

Mot er å kunne avreagere raskt for å få oversikt over situasjonen igjen.

Avreagering er kjempeviktig, men om det går under definisjonen mot, vet jeg ikke.

Mot er å vise selvsikkerhet, ved å være lykkelig selv om det har skjedd noe skummelt for kort tid siden.

en del av avreagering. og selvsikkerhet er jo et begrep i seg selv, som står alene uten begrepet mot.

Mot er å kunne løse en situasjon som virker truende, på en bra måte, selv om eier ikke er i umiddelbarn nærhet.

ja.

Dette ville jeg krevd av en RR... Og av andre hunderaser.

jeg også, og det kan man. Alt du skriver kommer kanskje ikke under definisjonen mot, men jeg skjønner jo hvor du vil fordi det var ting du savnet hos Fanikio. Men Fanikio var jo ikke representativ for RR som rase. De mentale sviktene han hadde, dukker opp i alle raser, og ikke alltid er det noe man kunne gjort med det.

Ja, en del oppdrettere har feil fokus i avlsprogrammet, uavhengig av rase. Ja, vi må fokusere mer på MH, og ta ansvar for å ikke bruke hunder som oppnår avvikende resultater. Jeg har sett middelverdien for de testede hundene (genetica.se), og det ER litt for høye verdier på noen punkter.

Jeg har full forståelse for at dere har problemer med å prøve en ny Ridgeback (ikke bare pga fanikio i seg selv, men fordi det er jo så mange andre deler av den saken som man heller ikke ønsker være kjent med flere ganger..).

Men når man snakker generelt om rasen, så kan man ikke ta de syke hundenes reaksjonsmønstre inn under hvordan den generelle RR er. worst case scenario finnes i ALLE raser.. noen mer frekvente enn andre, men jeg vil ikke si at vi kommer alt for skjevt ut med RR. Rom for forbedringer er det alltid, og man kan som valpekjøper bidra til dette ved å holde seg unna de kombinasjonene man ikke er trygg på, for dermed å sende et signal til oppdretterene (nå mener jeg ikke dere.. ). Desverre er det skremmende mange som ikke tenker to ganger før de kjøper (hvilken som helst) hund, og resultatene blir deretter (verstingeksempler hos f.eks schæferen, rottweileren, "disney-syndromet" på dalmis, osv..). Det handler som nevnt om å kunne vite hva man får, og det tror jeg man i stor grad kan med en RR hvis man har satt seg litt inn i gemyttet på "godt og vondt", til forskjell fra f.eks Schæfer da, der man nå sjelden vet hva man ender opp med..

Oppdretterene har kjempeansvar, og klubben. men sistnevnte har et dilemma hvor alt for høye krav fører til større aktivitet utenfor rammene, som igjen fører til mindre kontroll og til slutt verre forhold enn ved litt lavere krav. det er vi som kjøpere som må sette kravene, og sørge for at oppdretteren innfrir dem. uregelmessige feil, svik og lignende kan man aldri gardere seg 100% mot... verken i hundemarkedet eller ellers i livet..

[Hege]

Først: Jeg elsker slike konstruktive debatter! Så hva jeg skriver er ikke skrevet i noen form for sinne her. Jeg liker å utveksle slike ting.

Sitat:
Mot er å kunne avreagere raskt for å få oversikt over situasjonen igjen.

Avreagering er kjempeviktig, men om det går under definisjonen mot, vet jeg ikke.

Sitat:
Mot er å vise selvsikkerhet, ved å være lykkelig selv om det har skjedd noe skummelt for kort tid siden.


en del av avreagering. og selvsikkerhet er jo et begrep i seg selv, som står alene uten begrepet mot.

Avreagering går unner definisjonen mot, for meg, om du snur på det. Å ikke avreagere er tegn på for lite mot. Eller det motsatte av mot. Avreagering er tegn på å ha kontroll. Å kontrollen bevarer du kun ved å ha mot. Uten mot, vil du få panikk.

Ja selvsikkerhet og avreagering kan fint stå alene, eller i andre settinger. Men er også definisjonen på mot igjen. Uten selvsikkerhet, mangler du et viss "mot". Uten selvsikkerhet, blir du hellende over mot det motsatte, nemlig usikkerhet. Usikkerhet er igjen lite eller ikke mot nok...

men jeg skjønner jo hvor du vil fordi det var ting du savnet hos Fanikio. Men Fanikio var jo ikke representativ for RR som rase. De mentale sviktene han hadde, dukker opp i alle raser, og ikke alltid er det noe man kunne gjort med det

Tja... Jeg ville savnet dette uansett hund. Men ja selvsagt er tema veldig aktuellt for meg, pga. Fanikio. Men det blir ufear, og slå meningene vekk unner meg pga. Fanikio.
Det er utviklingen i rasen jeg er ute etter her.

Men når man snakker generelt om rasen, så kan man ikke ta de syke hundenes reaksjonsmønstre inn under hvordan den generelle RR er. worst case scenario finnes i ALLE raser.

Igjen føler jeg at min erfaring med Fanikio blir lagt litt for mye til grunn i mine meninger, her. Men for å ta den biten, så spurte vi Terje Østlie om nettopp dette. Om sykdommen var grunnlaget til mentaliteten hans. Svaret var nei. Et bitte lite annet poeng er at vi nå har bestemt oss for en rase vi vil prøve. Med de samme riskioer i forhold til sykdom som med RR, hvis ikke større.... tro det eller ei. Men mentaliteten har betydd mye i valget vårt! Og det selv om vi vil ha høy iq, personlighet, selvtillit, egene meninger, kreativitet, uten å bli masete, og "tom i blikket" som jeg mener enkelte hunder er. Men vekk fra det personlige... så mener jeg det jeg skriver likevel. Dette bare for oppklare nettopp det.

En annen ting jeg har tenkt en del på, er hvordan man skal få til enforbedring i hundemiljøer generellt. Selvsagt må man begynne med valpekjøperene og gjøre folk oppmerksomme nok til å presse utviklingen. Men kan det ikke fort bli slik: "eks: 10 valper blir født. Det er 15 som står på liste å vil ha valp. To er oppmerksomme og stiller strenge krav og vil se mentalitetspapirer. Hilse på begge foreldre om mulig osv osv... Det blir brysomt for oppdretteren... og hva er oddsene for at de to får kjøpe valp?"
Om man tenker skikkelig rasjonellt... Og ikke drømmer seg bort i rosa vatt her.

Det handler som nevnt om å kunne vite hva man får, og det tror jeg man i stor grad kan med en RR hvis man har satt seg litt inn i gemyttet på "godt og vondt", til forskjell fra f.eks Schæfer da, der man nå sjelden vet hva man ender opp med..

Her er jeg helt uenig... RR kan ikke bli rosemalt selv om man er forelsket i rasen. Jeg mener! at man ikke vet helt hva man får lenger, ved å kjøpe RR. (min mening) Du kan være heldig eller uheldig... eller havne som stort sett de fleste i en mellomgruppe, her som med andre raser. Men gruppen som begynner å få problemer, tror jeg er i voksene grad, da RR blir avlet i skandiavia stort sett av eksteriør intreserte oppdrettere Uten store krav til bruksområder. Men dette kunne blitt taklet bedre, da det avles mange raser på slike premisser, med et bedre rykte enn hva RR nok vil få på sikt. De fleste som kjøper RR for første gang kjenner ikke til rasen veldig nøye, annet enn hva de leser. Og det er ikke representativt for rasen lenger. (Regner med å få skikkelig pepper etter dette innlegget og har satt noen sinner i kok nå).

Oppdretterene har kjempeansvar, og klubben. men sistnevnte har et dilemma hvor alt for høye krav fører til større aktivitet utenfor rammene, som igjen fører til mindre kontroll og til slutt verre forhold enn ved litt lavere krav

Igjen min mening her... Dette kaller jeg feighet. Ved å stille strengere krav, ville jeg sett det som prestisje å bli godkjent av klubben og kunne vise til de strenge krav man har bestått! Det ville gitt et stort skille for valpekjøperene å velge mellom. Noe det ikke er i dag. Kanskje enkleste vei å gå for at valpekjøperene skal presse utviklingen i ønsket retning.

som kjøpere som må sette kravene, og sørge for at oppdretteren innfrir dem. uregelmessige feil, svik og lignende kan man aldri gardere seg 100% mot... verken i hundemarkedet eller ellers i livet..

Helt enig! Har noen tips om hvordan ta dette ut i praksis, ville det vær spennende. Men det er levende individer det er snakk om, og det vil alltid bli født levende individer i alle arter, som avviker fra det som defineres som bra. Så en sjans tar vi uansett, ved å sette egene barn eller hunder til verden Men vil vi leve med de, tar vi sjansene... Det er bare at når det kommer til hunder, må vi være realistiske nok til å bli kyniske. Å det er oppdretterene sitt ansvar. Å utsette færrest mulig valpekjøpere for å få en hund med dårlig mentalitet, burde vært premiert høyt. Mye høyere enn en hver rosett, eller tittel på egene hunder.

Psst... igjen, så håper jeg tråden fortsetter med en grei tone, og ikke tar helt av med sinne som overstyrer her... Jeg er helt fullstedig rolig i skrivende stund

[Hege]

psst... hadde jeg følt at sjansene for å få en trygg hund var stor blandt RR rasen, hadde jeg kjøpt RR igjen. Men jeg ser sjansene for å få en god familie og barnevennlig RR som for liten, uten at jeg ønsker å velge meg en labrador eller puddel av den grunn

[Chryssi]

skal vi seee... *rydde litt i sitater og tanker*

Avreagering går unner definisjonen mot, for meg, om du snur på det. Å ikke avreagere er tegn på for lite mot. Eller det motsatte av mot. Avreagering er tegn på å ha kontroll. Å kontrollen bevarer du kun ved å ha mot. Uten mot, vil du få panikk.

Ja selvsikkerhet og avreagering kan fint stå alene, eller i andre settinger. Men er også definisjonen på mot igjen. Uten selvsikkerhet, mangler du et viss "mot". Uten selvsikkerhet, blir du hellende over mot det motsatte, nemlig usikkerhet. Usikkerhet er igjen lite eller ikke mot nok...

kan være enig med deg der.

Tja... Jeg ville savnet dette uansett hund. Men ja selvsagt er tema veldig aktuellt for meg, pga. Fanikio. Men det blir ufear, og slå meningene vekk unner meg pga. Fanikio.
Det er utviklingen i rasen jeg er ute etter her.

selvfølgelig vil man savne dette uansett hund (jeg tror jeg sa det?). jeg slår heller ikke meningene fekk under deg pga fanikio, men det er jo heller ikke til å se bort fra at du er preget av det dere har opplevd, uten at det er en negativ ting sånn sett. på samme måte som "RR-entusiaster" av og til har en tendens til å fokusere på alt det flotte ved rasen, så fokuserer du med dine erfaringer på det som ikke er så bra. Helt naturlig, og jeg mener det må være en balanse mellom de to. Ingen raser er BARE bra

Igjen føler jeg at min erfaring med Fanikio blir lagt litt for mye til grunn i mine meninger, her. Men for å ta den biten, så spurte vi Terje Østlie om nettopp dette. Om sykdommen var grunnlaget til mentaliteten hans. Svaret var nei.

tror det her var en liten misforståelse bare, med syk så mente jeg MENTALT syk. altså var vi egentlig enig

En annen ting jeg har tenkt en del på, er hvordan man skal få til enforbedring i hundemiljøer generellt. Selvsagt må man begynne med valpekjøperene og gjøre folk oppmerksomme nok til å presse utviklingen. Men kan det ikke fort bli slik: "eks: 10 valper blir født. Det er 15 som står på liste å vil ha valp. To er oppmerksomme og stiller strenge krav og vil se mentalitetspapirer. Hilse på begge foreldre om mulig osv osv... Det blir brysomt for oppdretteren... og hva er oddsene for at de to får kjøpe valp?"
Om man tenker skikkelig rasjonellt... Og ikke drømmer seg bort i rosa vatt her.

nja.. jeg tror at en GOD oppdretter setter PRIS på valpekjøpere som vet hva de vil ha, og verdsetter dem over de som vil "handle" hos dem "bare fordi det passet så bra akkurat da.." eller lignende. En mindre god oppdretter, derimot, som føler seg brydd kanskje fordi alt kanskje ikke er som det skal, vil selge til de som er fornøyd uten å stille for mange spørsmål. men snur man på det og ser fra en god valpekjøpers øyne, så vil sistnevnte oppdretter bli luket bort, fordi man ikke får de svarene man er ute etter... altså tror jeg at en god valpekjøper får en god oppdretter, og omvendt! :) selvfølgelig med unntak, som alltid..

Her er jeg helt uenig... RR kan ikke bli rosemalt selv om man er forelsket i rasen. Jeg mener! at man ikke vet helt hva man får lenger, ved å kjøpe RR. (min mening) Du kan være heldig eller uheldig... eller havne som stort sett de fleste i en mellomgruppe, her som med andre raser. Men gruppen som begynner å få problemer, tror jeg er i voksene grad, da RR blir avlet i skandiavia stort sett av eksteriør intreserte oppdrettere Uten store krav til bruksområder. Men dette kunne blitt taklet bedre, da det avles mange raser på slike premisser, med et bedre rykte enn hva RR nok vil få på sikt.

det er noe med hvilke briller man ser verden med, som noen sa til meg ;)

Å avle på en eksteriørt flott rase (for det er vel ingen som er uenig i at RR er en vakker hund å se på, og som tiltrekker seg folks oppmerksomhet. det har jo vært diskutert før) har sine ulemper. For eksempel en hel del eiere som slett ikke får hva de trodde, etter å ha sett bilder av den flotte hunden og "sånn skal jeg ha!". Det perfekte eksempel er jo hvordan det gikk med de prikkete hundene etter 101 dalmatinere... Så ekstremt er det ikke mer RR selvfølgelig, men å ha høy "trynefaktor" er ikke alltid et pluss! Her kreves det OGSÅ en del av oppdrettere og klubben, mht til informering UTEN rosemaling, og et obligatorisk spørsmål til en valpekjøper er selvfølgelig "hvorfor har du valgt ridgeback". En ridgeback i feil hender blir veldig synlig, fordi den er STOR, lett gjenkjennelig og dermed legger man den lettere på minnet..

Hvordan fordelingen er mht til oppdrettere som fokuserer mest på eksteriør kontra andre, har jeg rett og slett ikke kunnskap å uttale meg om. Jeg tror derimot at det finnes flere oppdrettere som er veldig opptatt av både helse og gemytt. Men det jeg kan si, er at RR er en lett rase å tjene penger på nå, og at det om dagen er selgers marked.. bakdelen med suksess, og andelen dårlig hunder vil øke uten at det egentlig er så mye verken klubb eller de seriøse oppdretteren kan gjøre noe med. folk må tenke selv. som går over til neste sitat:

De fleste som kjøper RR for første gang kjenner ikke til rasen veldig nøye, annet enn hva de leser. Og det er ikke representativt for rasen lenger.

hvis man kjøper en hvilken som helst rase uten å kjenne den så nøye, så kan man etter min mening ikke klandre noen andre enn seg selv når det ikke får som man hadde forventet. Ingen hunder er som sagt perfekte, og man MÅ vite hva det er man går til. Jeg tør påstå at jeg visste hva jeg gikk til, og hadde faktisk forventet at det skulle bli verre enn det har blitt (ja, jeg har vel vært av de heldige da, men poenget er at jeg var forberedt). Som nevnt før, RR er ingen lydighetshund. alt på konkurransenivå må anses som bonus. det samme gjelder det meste annet av aktivitet. Carlson skriver at "det ekstreme med Ridgebacken er at den ikke er ekstrem på noen områder". Med "personlighet" kommer egenrådighet og "tette ører". RR blir lett lei, og man må jobbe aktivt for å holde konsentrasjonen oppe, dog er lange repetisjoner uansett nytteløst. RR er en fysisk stor hund, med alt det medfører. De er flokk-orienterte, bør ikke være alene alt for lenge og en del sliter med separasjonsangst. Den har JAKT og VAKT innstinkter i (veldig) varierende grad, som er noe man må ta hensyn til. Alt dette hadde jeg lest, og var forberedt på. synes likevel den passet min liste med kriterier. Jeg har etterhvert samlet en del rasebøker, og jeg tør påstå at jeg ennå ikke har lest noe som er direkte feil om rasen. det meste passer faktisk ganske bra, tror jeg i lik grad med hvordan andre rasebøker passer i henhold til andre raser. det som derimot IKKE alltid stemmer, er de korte beskrivelsene man finner i diverse "hundeleksikon" der man gjerne skal beskrive en rase med to stikkord og hvilke farger den finnes i . Der har jeg sett mye rart, men det er ikke for ridgeback generelt men også f.eks akita og finsk spets som jeg også har kjennskap til. men nå er det heller ikke min anbefaling at man velger rase kun etter å ha sett en side i en slik bok. ansvar som kjøper, og også et ansvar som oppdretter med å informere og forhindre at de som er helt på vidda finner veien tilbake til realiteten.

(Regner med å få skikkelig pepper etter dette innlegget og har satt noen sinner i kok nå).

helt rolig jeg.. *kjenne etter*.. tror ikke jeg har hevet puls engang

Ved å stille strengere krav, ville jeg sett det som prestisje å bli godkjent av klubben og kunne vise til de strenge krav man har bestått! Det ville gitt et stort skille for valpekjøperene å velge mellom. Noe det ikke er i dag. Kanskje enkleste vei å gå for at valpekjøperene skal presse utviklingen i ønsket retning.

jeg synes ikke det. I en ideell verden så burde det sikkert være sånn at alle de som er under klubbens vinger er tipp-topp, ingenting å bekymre seg for, bare handle med den første som er "ledig" av de godkjente. Men det blir jo et vanvittig ansvar på klubben, som jeg tror er umulig å opprettholde.. det er f.eks forskjell på de gode oppdretterene også, på hva slags hunder de har og hva slags mål de har, og hvor bra deres avlsprogram er i forhold til den enkeltes mål med hundeholdet. reglene står jo der, man vet hva de er, og personlig er det nok for meg til å styre unna de som ikke er godkjent, fordi hvor dårlige må egentlig de som ikke en gang greide minstekravene være?? tør ikke tenke på det en gang. det eneste jeg stiller meg spørrende til av de reglene som er i dag, er egentlig eksteriørkravet.. en blå sløyfe er etter min menin ikke bra nok, for slik utstillingene fungerer i dag så kan ALLE hunder som er verdt å bruke i avl oppnå rød sløyfe, uten å stille alt for mange ganger.. en hund som BARE får blå (og gule?) sløyfer er det noe feil på! (ja, jeg vet at en 2.premie fortsatt skal være en hund av god kvalitet, men det fungerer ikke i praksis). men igjen så blir det MIN mening! tydeligvis er ikke alle enig med meg, siden kravet er som det er.

Men poenget mitt er: Vil jeg at hundene skal ha minst 1.premie, ja så kjøper jeg hund fra noen som oppfyller de kravene. vil jeg ha MH-testede kombinasjoner, ja så leter jeg etter det. vil jeg ikke ha en valp fra en kombinasjon der den ene hunden har HD eller AA grad C, ja så kjøper jeg ikke det. sant? Klubben luker ut de verste for meg, men jeg må ta ansvar selv også. av de oppdretterene som står på listen i dag så er det flere jeg ikke ville handlet hos, av forskjellige grunner. Men jeg kan ikke klandre klubben for at de står der.. det er heller ikke sikkert alle som er enig med meg. Og gjør man et greit forarbeid, så finner man ut hvem som er mer aktuelle enn andre...

Det ansvaret man KAN legge på klubben, er å informere... informere alle som er interessert i rasen, OM rasen, uten å rosemale. informere om HD status (som de gjør), og kanskje etterhvert også legge ut MH-tester når det blir tilgjengelig. iallefall informere om MH, og kanskje ta ansvar for å arrangere tester. Informere om helse, med tilgjengelig informasjon for de som ønsker det (dårlig i dag). informere om det ene, og informere om det andre. Være en åpen og inkluderende klubb, der folk kan føle seg velkommen til å spørre om det de lurer på. Være mer aktivt oppsøkende for å få flest mulig Ridgebackeiere med (også litt dårlig i dag, alt for mange som kjøper ridgeback blir ikke medlem. også en oppgave for oppdrettere, medlemsskap burde følge med valpen). osv... . men de kan ikke tvinge på oss denne informasjonen, vi må ha vett nok til å oppsøke den selv, og handle deretter.


*fortsatt helt rolig*

[Hege]

det er noe med hvilke briller man ser verden med, som noen sa til meg ;)

Tar til meg den

Å avle på en eksteriørt flott rase (for det er vel ingen som er uenig i at RR er en vakker hund å se på, og som tiltrekker seg folks oppmerksomhet. det har jo vært diskutert før) har sine ulemper. For eksempel en hel del eiere som slett ikke får hva de trodde, etter å ha sett bilder av den flotte hunden og "sånn skal jeg ha!". Det perfekte eksempel er jo hvordan det gikk med de prikkete hundene etter 101 dalmatinere... Så ekstremt er det ikke mer RR selvfølgelig, men å ha høy "trynefaktor" er ikke alltid et pluss! Her kreves det OGSÅ en del av oppdrettere og klubben, mht til informering UTEN rosemaling, og et obligatorisk spørsmål til en valpekjøper er selvfølgelig "hvorfor har du valgt ridgeback". En ridgeback i feil hender blir veldig synlig, fordi den er STOR, lett gjenkjennelig og dermed legger man den lettere på minnet

Helt enig med deg her. pssst... dalmantineren slet med hudproblemer og aggresive hannhunder spesielt, før de ble "kjendiser" også, men da var det færre av de

Hvordan fordelingen er mht til oppdrettere som fokuserer mest på eksteriør kontra andre, har jeg rett og slett ikke kunnskap å uttale meg om. Jeg tror derimot at det finnes flere oppdrettere som er veldig opptatt av både helse og gemytt. Men det jeg kan si, er at RR er en lett rase å tjene penger på nå, og at det om dagen er selgers marked.. bakdelen med suksess, og andelen dårlig hunder vil øke uten at det egentlig er så mye verken klubb eller de seriøse oppdretteren kan gjøre noe med. folk må tenke selv. som går over til neste sitat:

*nikker samtykkende*

-----------------
Det lange avsnittet som vedrørte tema "valg av rase etter hva man vet om rasen og hva som står skrevet m.m. -
-----------------

uten å være ufin nå, vil jeg sitere hva jeg finner rundt om. F.eks:
Hvis jeg nå skulle sjekke ut litt om rasen, i valges kval. Ville jeg ganske sansynlig kommet over et par sider på nettet som beskriver rasen relativt bra. Her finner jeg følgende utsagn:

De første kolonistene i Afrika forsto de raskt nødvendigheten av å skape en hund som kunne tilfredsstille deres behov i det tøffe landskapet og klima de hadde slått seg ned i. Kolonistene måtte ha en hund som var uredd, sterk og utholdende, med like gode egenskaper både som jakt- og vakthund. Disse gode egenskapene fant de bl.a. hos hottentott-hunden. Det helt spesielle med denne hunden var en kam av hår som vokste i motsatt retning langs ryggraden. Ved å krysse denne hunden med boernes egne raser fra Europa, var utviklingen av Ridgebacken i gang. I prosessen ble såvel pointerrasens, greyhoundens, bulldogens, irsk terriers og collierrasens egenskaper brakt inn i avlsarbeidet. Rasen ble godkjent første gang i 1924. Ridgebacken omtales noen ganger som løvehunden da ridgbacken var en av de få hundene som ville følge et løvespor. Under en løvejakt var hundenes oppgave å jobbe, hundene skulle omringe og distrahere byttet til jegeren kom på skuddhold

Her er noen av de tankene jeg ville gjort meg.

1924, er ikke lenge siden i perspektiv for en hunderase.
pointer er en relativt "uredd" rase.
bulldog likeså. Greyhound, kjenner jeg ikke så veldig, med vil tro at de har blitt avlet noe svakere mentalt enn hva de nok var i den tiden de ble avlet inn i RR rasen. Irsk Terrier. Jeg kjenner heller ikke denne spesielt godt, men gennerelt er terrieren en modig rase. (uten å definere hva slags mot ) Collien... ser jeg ikke helt her egentlig, da den ikke "passer inn" for meg. Men greit nok. Altså hadde jeg ikke reagert på dette i det hele tatt. Alt ser her ok ut. Selv om jeg aldri ville kjøpt en blandingshund med jakt og gjeterinstinkter som her...

Det motet som skal til, for å holde konsentrasjonen og kontrollen ved løvejakt er vekk...
Viljestyrken tror jeg RR fortsatt har, en del i seg. Og jeg personlig er ikke fasinert av lettlærte hunder. Jeg liker å ha noe å jobbe med, og finne ut av og forstå. Og måtte samarbeide med hunden og dens individuelle personlighet. Noe som gjør at jeg ble fasinert av RR i utgangspunktet.
Men langt fra mange RR hunder i skandinavia er "uredde". Og det ønsker vi vel heller ikke å ha i de. Det ville blitt "for mye" i våres samfunn. Men det er en del som viser mer usikkerhet enn jeg ville drømt om i denne rasen tidligere.
Jeg ser ikke egenrådighet og tette ører som en uting. Det er helt greit. Og det er ikke problemene som rasen sliter med.

Samme side sier også:

en utmerket familiehund

Bør den egentlig kategoriseres slik? Som generellt?

Den har JAKT og VAKT innstinkter i (veldig) varierende grad, som er noe man må ta hensyn til.

Veldig enig, men blir det tatt hensyn til?

som oppdretter med å informere og forhindre at de som er helt på vidda finner veien tilbake til realiteten.

Dessverre stilles det i dag ingen krav for å bli oppdretter. Så alle oppdrettere er ikke kompetente nok til dette.
Jeg har snakket med en del oppdrettere, av mange forsjellige raser. Det som går igjen er at alt for mange ikke er objektive med sin egen rase.

jeg synes ikke det. I en ideell verden så burde det sikkert være sånn at alle de som er under klubbens vinger er tipp-topp, ingenting å bekymre seg for, bare handle med den første som er "ledig" av de godkjente. Men det blir jo et vanvittig ansvar på klubben, som jeg tror er umulig å opprettholde.. det er f.eks forskjell på de gode oppdretterene også, på hva slags hunder de har og hva slags mål de har, og hvor bra deres avlsprogram er i forhold til den enkeltes mål med hundeholdet. reglene står jo der, man vet hva de er, og personlig er det nok for meg til å styre unna de som ikke er godkjent, fordi hvor dårlige må egentlig de som ikke en gang greide minstekravene være?? tør ikke tenke på det en gang. det eneste jeg stiller meg spørrende til av de reglene som er i dag, er egentlig eksteriørkravet.. en blå sløyfe er etter min menin ikke bra nok, for slik utstillingene fungerer i dag så kan ALLE hunder som er verdt å bruke i avl oppnå rød sløyfe, uten å stille alt for mange ganger.. en hund som BARE får blå (og gule?) sløyfer er det noe feil på! (ja, jeg vet at en 2.premie fortsatt skal være en hund av god kvalitet, men det fungerer ikke i praksis). men igjen så blir det MIN mening! tydeligvis er ikke alle enig med meg, siden kravet er som det er.

Ser absolutt ditt poeng. Jeg støtter deg 110% i bruken av avlsdyr som har premiering i eksteriør. Veldig ofte vil andre kriterier bety så veldig mye mer for "den vanlige mann i gata" som, som oftes er valpekjøperene. De som kjøper en familiehund.

Men poenget mitt er: Vil jeg at hundene skal ha minst 1.premie, ja så kjøper jeg hund fra noen som oppfyller de kravene. vil jeg ha MH-testede kombinasjoner, ja så leter jeg etter det. vil jeg ikke ha en valp fra en kombinasjon der den ene hunden har HD eller AA grad C, ja så kjøper jeg ikke det. sant? Klubben luker ut de verste for meg, men jeg må ta ansvar selv også. av de oppdretterene som står på listen i dag så er det flere jeg ikke ville handlet hos, av forskjellige grunner. Men jeg kan ikke klandre klubben for at de står der.. det er heller ikke sikkert alle som er enig med meg. Og gjør man et greit forarbeid, så finner man ut hvem som er mer aktuelle enn andre...

Helt enig. Men ville det ikke vært enkelt å kreve en mentaltest av avlsdyrene. Så ville det vært mye enklere for valpekjøperene å sammenligne hvilke kombinasjon de ønsker å kjøpe av? Det kan ikke være så store bryden å legge på oppdretterene. Det er gjort på et par timer, og koster en tusenlapp... Uten at noen tar noe ansvar. Men det ville gjort det enklere for folk flest som skal kjøpe hund.
Mange som kjøper valp (jeg vil tro de aller fleste) tenker ikke engang tanken på at dette kunne de sett etter. Men dette mener jeg om hunder generellt og ikke RR spesielt. Det er svært få som tester sett i sammenheng. Jeg har selv vært kjempe skeptisk til mentaltesting av hunder. Ikke fordi jeg mente det var en uting. Men fordi jeg var redd for å komme utfor en jeg ikke likte... Jeg har sett uerfarne instruktører, som har flotte udannelser å vise til på papiret innenfor hund, men som rett og slett ikke fungerer i praksis. Men det finnes de der ute som ikke bare har kunnskapen, men også følelsen, som skal til. Eller som jeg har kalt det tidligere. Den rette karisma ovenfor hunder. I tillegg til høy kompetanse. Oppdrettere vet nok å bruke nettopp disse menneskene til å utføre sine tester også. Og burde legge de frem. Men nå sklir jeg ut her, som jeg pleier...

Det ansvaret man KAN legge på klubben, er å informere... informere alle som er interessert i rasen, OM rasen, uten å rosemale. informere om HD status (som de gjør), og kanskje etterhvert også legge ut MH-tester når det blir tilgjengelig. iallefall informere om MH, og kanskje ta ansvar for å arrangere tester. Informere om helse, med tilgjengelig informasjon for de som ønsker det (dårlig i dag). informere om det ene, og informere om det andre. Være en åpen og inkluderende klubb, der folk kan føle seg velkommen til å spørre om det de lurer på. Være mer aktivt oppsøkende for å få flest mulig Ridgebackeiere med (også litt dårlig i dag, alt for mange som kjøper ridgeback blir ikke medlem. også en oppgave for oppdrettere, medlemsskap burde følge med valpen). osv... . men de kan ikke tvinge på oss denne informasjonen, vi må ha vett nok til å oppsøke den selv, og handle deretter.

Jupp! Som jeg skulle sagt det selv

[Chryssi]

Det du klipper om hvordan RR ble til, kan egentlig ikke sammenlignes med hva slags karakter hunden har i dag. En rases historie er viktig og man bør ta hensyn til hva som evt kan ligge i hunden på bakgrunn av den, men det er jo nettopp HISTORIE, ikke en moderne karakterbeskrivelse til tross for at rasen ikke er så gammel, og man bør skille mellom de to selv om de har med hverandre å gjøre.

Å finne den riktige graden av "uredd" er ikke lett... man vil ofte ikke ha en hund som er for skarp, men går man for "uredd" så er det ofte skarphet en konsekvens.. går det for langt andre veien blir hunden "veik". det samme med reservert-heten.. RR skal være reservert, men egenskapen mangler jo hos mange av dagens hunder. men overfokuserer man på det, så blir det lett skarphet av det også. kanskje man opplever at ved å endre EN del av personligheten, så påvirker man også en annen.. noe jeg tror f.eks MH kan være med å hjelpe til med å få kontroll på fremover.

Samme side sier også: Sitat:
en utmerket familiehund

Bør den egentlig kategoriseres slik? Som generellt?

ja, jeg synes det.. problemet er at begrepet familiehund innebærer så mye forskjellige, siden forskjellige familier har forskjellige behov..men det jeg tror man oftest mener når man sier at en hund er en god familiehund, er at den har høy toleranse for barn, og kan trives i barns selskap. Og sånn er en generell ridgeback,mener jeg..

det går selvfølgelig ikke an å si at OK, vi er en familie, vi kan ha denne hunden man må selvfølgelig se på de andre behovene man har også..

Sitat:
Den har JAKT og VAKT innstinkter i (veldig) varierende grad, som er noe man må ta hensyn til.
Veldig enig, men blir det tatt hensyn til?

av hvem? oppdretterene eller valpekjøperene? forhåpentligvis begge? oppdretteres mening om sine hunders vakt og jakt innstinkt blir ofte beskrevet, og en GOD oppdretter finner ut om valpekjøpers forventninger til desse to tingene stemmer overens med hva slags hunder man har i kombinasjonen.. men det er jo igjen avhengig av at valpekjøper har tatt stilling til dette selv! og hva man vil ha i hunden av desse to tingene tror jeg varierer VELDIG! derfor varierer hundene også veldig, og det kan av og til være vanskelig å koble den rette hunden til den rette kjøperen. man skal likevel være forberedt på å få litt mer (eller mindre?) enn det man ber om. men at rasen har desse to instinktene i seg er ikke så vanskelig å lese seg frem til, og liker man det ikke så må man heller lese mer om en annen rase...

Dessverre stilles det i dag ingen krav for å bli oppdretter. Så alle oppdrettere er ikke kompetente nok til dette.

nei, desverre... men på den andre siden så stilles det ingen krav til å bli valpekjøper heller! begge deler er like synd, synes jeg. og som nevnt, gode valpekjøpere finner ofte gode oppdrettere, og omvendt. vet man ikke hva man driver med, så blir heller ikke resultatet bra.. vet man ikke hva man vil ha, så vet man heller ikke så mye om hva man får heller..

Men ville det ikke vært enkelt å kreve en mentaltest av avlsdyrene.

pr. i dag så tror jeg ikke det er så "enkelt". selv om man har testet hunder i årevis, så er det fortsatt ikke særlig utbredt, men det er på vei. Jeg har hørt at NKK er i ferd med å innføre MH i det norske systemet (men gudene vet hvor mange måneder og år DET tar), og jeg tror ikke man kan "kreve" en slik test som standard før man får orden på det sentralt. De er jo mye flinkere i sverige med "hunddata" i forhold til norske dogweb, og selv om de heller ikke der har det som KRAV så vet flere om det. Jeg tror det vil øke i omfang, og etterhvert som det blir mer akseptert og vanlig (og testene blir mer tilgjengelig!) så vil også kravene følge etter, akkurat som med HD/AA. I dag tar vi det jo som en selvfølge at hunden har kjent status, men det er ikke så lenge det har vært sånn, sett i perspektiv! Ting Tar Tid.. det man kan gjøre i mellomtiden er å informere, som nevnt. jeg synes faktisk det er mye større oppmerksomhet rundt MH nå enn for bare ett år siden! og igjen så har man valget som kjøper om dette er noe man legger vekt på, og velge oppdretter deretter.

en annen ting er jo hvordan man behandler resultatene av testene. å teste hunden er jo et godt steg på veien, men må da også bruke resultatet aktiv for å få en ønsket endring. Det hjelper jo lite å ha en testet hund, hvis man ignorerer og/eller bortforklarer resultatet..

[Aina]

*leser til øyet blir stort og vått* Kjempespennende diskusjon! Og så flott at dere holder hvilepulsen !

Det er kjempeviktige poeng dere diskuterer, håper mange leser dette!

Dere er jo innom mange aspekter ved RR'en, men jeg vil bare kommentere en ting; etter min mening kan RR definitivt kategoriseres som en god (barne)familiehund. Jeg kjenner mange RR eiere som har både små og store barn i huset, og det fungerer kjempebra. Har jo også erfaring selv nå, siden vi har to voksne RR og en baby - helt ærlig: jeg trodde ikke det skulle gå SÅ knirkefritt! Selvsagt er det tilfeller hvor det IKKE går bra, det har jo du så smertefullt fått erfare Hege. Det er tragisk for alle de involverte. Men det kan skje med alle raser og blandingshunder.

Skulle gjerne kastet meg inn i hele diskusjonen, men her står vi på hodet i dåpsforberedelser, så det får bli en annen gang!

Ha en fiiiin dag!

[Hege]

Å finne den riktige graden av "uredd" er ikke lett... man vil ofte ikke ha en hund som er for skarp, men går man for "uredd" så er det ofte skarphet en konsekvens.. går det for langt andre veien blir hunden "veik". det samme med reservert-heten.. RR skal være reservert, men egenskapen mangler jo hos mange av dagens hunder. men overfokuserer man på det, så blir det lett skarphet av det også.

Jeg er ikke enig her. Å være uredd behøver ikke bli skarp som konsikvens. Det finnes mange uredde hunder som ikke er uredde i en ytterkant, uten å være skarpe. De aller fleste hunder faktisk. For de aller fleste hunder er trygge! Og alt for mange RR etter min mening er ikke trygge nok. En egenskap jeg syns er bemerkelsesverdig og overaskende hos rasen. Reservert syns jeg de fleste RR jeg har hilst på har vist på en fin måte. Det er unntakene som kommer byksene mot deg av glede. Men får de noen min. på seg og (jeg er litt voldsom for en del hunder generellt) jeg er rolig og ikke masete kommer nysjerrigheten inn, som også er en del av rasebeskrivelsen. Så dette syns jeg har blitt beholdt på en fin måte. Men det er når dette blir kombinert med utrygg (redd) at det ikke lenger fungerer bra! Jeg syns ikke en hund blir veik selv om den trygg. Snarere tvert om. Jeg syns faktis RR er en for veik hund, men utseende som vi var innom tidligere, kamuflerer dette litt. Og reservasjonen for fremmede likeså.

problemet er at begrepet familiehund innebærer så mye forskjellige, siden forskjellige familier har forskjellige behov..men det jeg tror man oftest mener når man sier at en hund er en god familiehund, er at den har høy toleranse for barn, og kan trives i barns selskap. Og sånn er en generell ridgeback,mener jeg..

det går selvfølgelig ikke an å si at OK, vi er en familie, vi kan ha denne hunden man må selvfølgelig se på de andre behovene man har også..

Ok.. definisjons problemet er jeg enig i. Jeg definerer en familie slik: Voksene og barn. Mye som skjer i hjemmet. Mange på besøk (mange Barn på besøk) Dette er nok ganske jevnt over i de fleste familier. Jeg mener at toleransen for barn er det aller viktigste i en "familiehund". Og jeg mener at RR generellt ikke er i øverste skiktet her. RR krever mye kunnskap hos eieren. (Det tror jeg vi er enige i)
Og i de fleste familier er ikke kunnskapen høy nok til å ta på seg RR som hund. Og få den definert som en god familiehund, men toleranse for barn kan fort bli et problem. En annen ting jeg har tenkt på er problemstillingen i forhold til hele familien som helhet. RR er veldig signalvàr, og barn er veldig ofte brå og sender masse signaler hele tiden som vil kunne feiltolkes hos hunder. De fleste hunder er ikke så sterke i signaltolkningen sin, og vil takle dette bedre, av den grunn. RR kan virkelig trives med barn!! Jeg har sett hvor vakkert et slik samspill kan være og det også med RR!

Men jeg vil påstå at vaktinstinktet er for sterkt til å passe inn i en familie med barn. Selv om de fleste RR fungerer kjempe fint med barn og i familier, så har jeg sett flere (og det ikke bare av RR rasen) som jeg ikke syns er familiehund nr. 1 med vaktinstinkter. Dette kolliderer ofte med stresset det er å vakte for alle barn som vil fly inn og ut av hjemmet hver eneste dag.

Andre behov man har... Jeg tror at er man en familie er det punkt nr. 1 for å velge hund. Jeg har en lidenskap for hunder, og da sære hunder... Egenrådige hunder osv. Så om RR var en familiehund nr.1 med barn osv.
Og likevel hadde alle sine kvaliteter ville den vært Perfekt (med stor P!!)

Men jeg syns ikke den er en god familiehund. Selv om de aller aller fleste RR fungerer fint i familier, så er de for krevende, til at de passer hele familien. Og da snakker jeg om kunnskapsnivået om hundespråk, og kunnskap om problemer som kan oppstå i forhold til vaksomheten m.m. Det hjelper lite om de voksene kjenner til dette, om de har barn. Jeg føler at jeg ikke vil kreve så mye av mine barn igjen, men likevel la de vokse opp med hund. Jeg vet at Fanikio var et tilfelle, som ikke skal definere rasen, men jeg vet også at han ikke var unik i rasen. Dessverre.
Og at sjansene for å få problemer med RR er større enn om man velger en annen "familiehunderase".

av hvem? oppdretterene eller valpekjøperene? forhåpentligvis begge? oppdretteres mening om sine hunders vakt og jakt innstinkt blir ofte beskrevet, og en GOD oppdretter finner ut om valpekjøpers forventninger til desse to tingene stemmer overens med hva slags hunder man har i kombinasjonen.. men det er jo igjen avhengig av at valpekjøper har tatt stilling til dette selv! og hva man vil ha i hunden av desse to tingene tror jeg varierer VELDIG! derfor varierer hundene også veldig, og det kan av og til være vanskelig å koble den rette hunden til den rette kjøperen. man skal likevel være forberedt på å få litt mer (eller mindre?) enn det man ber om. men at rasen har desse to instinktene i seg er ikke så vanskelig å lese seg frem til, og liker man det ikke så må man heller lese mer om en annen rase...

Dette blir for enkelt for meg. Den skal defineres som en familiehund. Samtidig som man skal være forbredt på problemer med vakt og jakt innstinkter. Jeg har snakket med flere oppdrettere av jakthunder og de er veldig ærlige om de vet at linjene de avler på ikke vil fungere uten jakt. Vaktinstinktene bør etter mitt syn dempes veldig for å kunne definere en rase som familievennlig, om den ikke skal brukes til noe spesielt. Noe veldig få RR blir benyttet til. "liker man det ikke, så må man heller lese mer om en annen rase..." Blir ikke det å fraskrive seg ansvar isteden for å se problematikken som jeg mener er på vei inn i rasen. (og det er ikke eneste rasen) Kan til eksempel nevne leonbergeren, som med sitt bamsete utseende også skaper problemer for en del familier. Langt i fra alle selvsagt, men det er litt for mange enkelt tilfeller blitt de seneste årene spesiellt, til å se "kosebamsen" og familiehunden. Den også burde fungere som familiehund, og dempes i avlen mener jeg.
Hva annet egner den seg til?



(oppdretters opplysningsansvar ovenfor valpekjøpet om hva de kan forvente å få)

Sitat:
Dessverre stilles det i dag ingen krav for å bli oppdretter. Så alle oppdrettere er ikke kompetente nok til dette.



nei, desverre... men på den andre siden så stilles det ingen krav til å bli valpekjøper heller!

Det stilles ingen krav til å få egene barn heller. Men i de fleste tilfeller rekker foreldre å modnes med oppgaven uten at ungene gjør de helt store skadene på omgivelsene.
Men dette er dyr, og hunder. Og ja mange valpekjøpere er ikke de beste. Men jeg vil påstå at dette ikke er et så stort problem for RR rasen som det kunne blitt, da det er en populærrase i vekst for tiden. Jeg ser Lite RR hunder til omplassering. Det er et godt tegn! Jeg har sett mange (de aller fleste) RR eiere som virkelig er dyktige med sine hunder!! Men ofte er det èn av familiemedlemmene. Man kan ikke kreve samme kunnskapsnivået hos barn. Og en familie består ofte av barn. Og igjen kommer oddsene inn. For de fleste RR hunder fungerer jo bra. Men begynner untakene å vokse i omkrets? Som sagt ser jeg jo flere tilfeller hvor det går ann å spore opp mentaltester på hunder som avles på med en mentalitet som skremmer meg veldig. Det ansvaret vil være og ligger på oppdretter! Ja valpekjøperene kan gjøre grundigere jobb... men ofte er det faktisk vanskelig å finne ut slike ting om man er ny i rasen, noe de fleste som kjøper valp er. Og informeres det nok i forkant slik at valpekjøperene ser at dette bør de sjekke opp? Det er da virkelig ikke noe man behøver å tenke så mye på i de fleste tilfeller av kjøp av en familiehund?
Så hvorfor skal man egentlig tenke så mye mer når man handler en Familiehund kalt Rhodesian Ridgeback? Den vanlige mann i gata med kone og to barn, vil ikke finne informasjon nok, til å forstå at dette burde de om de velger denne rasen.

Til slutt krav om Mentaltest... Om Norsk Rhodesian Ridgeback klubb gikk ut med dette kravet for å formidle for oppdrettere, ville det ikke vært vanskelig for oppdretterene og bruke den tiden og de få kr. det kreves av de på sine avlshunder. De kunne sendt papirer (kopi) til klubben som dokumentasjon på at de har gjennomført testen og beholdt sin egen papir del selv. Valpekjøperene kunne fått sett papirdelen om de ønsket. Og oppdretteren som velger hannhund kunne fått sett en tilsvarende kopi de også og andre veien. Så kunne ting få tatt sin tid i forhold til et databasert system.


------------

Har jo også erfaring selv nå, siden vi har to voksne RR og en baby - helt ærlig: jeg trodde ikke det skulle gå SÅ knirkefritt! Selvsagt er det tilfeller hvor det IKKE går bra, det har jo du så smertefullt fått erfare Hege. Det er tragisk for alle de involverte. Men det kan skje med alle raser og blandingshunder.

Har jo alt nevnt det i tråden her. Men en vakthund, eller en svakt mentalt hund fungerer veldig ofte veldig godt i familien. Det gjorde også Fanikio. Og han sov gjerne med min sønn på 2,5 over seg, unner seg, eller ved siden av seg. De var kompiser!! Og da snakker vi om en meget dårlig hund, mentalt...
Ja det kan skje med alle hunder og alle blandinger og raser. Men jeg syns at RR har en noe dårlig utvikling når jeg ser hva som blir avlet på av gemytt enkelte steder nå.

[Chryssi]

blablabla om begrepet uredd

jeg hadde dårlig formulerte setninger der så jeg. det jeg mener er at hunden i tillegg til å være uredd også skal være en del andre ting, og jeg lurer på om det er sånn at hvis man dytter inn på ett sted så kommer det ut et annet.. om de forskjellige delene av personligheten henger sammen på et vis, og at man har lagt fokus på feil sted. dette er noe som vil vise når man får MH i system. Jeg synes egentlig UREDD er et dumt ord, trygghet er et bedre. JEG synes at RR generelt sett er trygg, men så var det det med hvilke briller man har på ;)

men det man kan gjøre uten noen form for test, er å se realistisk på det man har å jobbe med. en hund med dårlig gemytt skal ikke avles på, uansett unnskyldning. så enkelt, men likevel så vanskelig for mange!.. "kennelblindhet" er en ting, og du må jo være enig med meg her i at man unnskylder sine gullunger og evner ikke alltid å se realitetene. et problem med alle raser.

Og i de fleste familier er ikke kunnskapen høy nok til å ta på seg RR som hund.

nei, RR passer ikke for alle, familie eller ikke familie..

En annen ting jeg har tenkt på er problemstillingen i forhold til hele familien som helhet. RR er veldig signalvàr, og barn er veldig ofte brå og sender masse signaler hele tiden som vil kunne feiltolkes hos hunder. De fleste hunder er ikke så sterke i signaltolkningen sin, og vil takle dette bedre, av den grunn.

nja.. nei.. jeg er ikke enig. Dvs jeg er enig i at RR er veldig signalsterk, MEN en hvilken som helst hund evner å se forskjell på barn og voksne! det er jo bare å se på hundenes egen verden.. valper kommer unna med såå mye mer, og lever på den såkalte "valpelisensen". Jeg tror en RR vet utmerket godt at et barn er et BARN.

Men jeg vil påstå at vaktinstinktet er for sterkt til å passe inn i en familie med barn. Selv om de fleste RR fungerer kjempe fint med barn og i familier, så har jeg sett flere (og det ikke bare av RR rasen) som jeg ikke syns er familiehund nr. 1 med vaktinstinkter. Dette kolliderer ofte med stresset det er å vakte for alle barn som vil fly inn og ut av hjemmet hver eneste dag.

jeg ser det ikke helt for meg, i en normal situasjon altså. en vakthund av RR karakter merker fort forskjell på hvem som har "skumle hensikter" og ikke. som nevnt over så er barn BARN, og ikke en trussel for en normal hund.

Men jeg syns ikke den er en god familiehund.

vel vi får vel bare være enig om å være uenig da.. for jeg mener at den er det.
men det spesielle med RR er at det ikke er BARE en familiehund.. den er (mener jeg da) tolerant med barn og kan trives med dem, og passer derfor inn i en familie, men det er en "allround" hund som trenger å bli stimulert på andre områder også. JEG synes ikke at vaktegenskapene kolliderer (finnes det ikke også forskjellige typer vakthunder? det er jo kjent at noen type hunder nekter å slippe inn folk og sier fra i døra, men andre slipper mistenksomme folk inn, men ikke ut igjen ) heller ikke jaktinnstinkt fordi oftest er begge de to tingene ett sted mellom moderat til lav. bare fordi en RR ikke er spesialist på noe, så betyr ikke det at den ikke trenger å bli stimulert.

men selv i de fordummende hundeleksikon så nevner de gjerne hva hunden opprinnelig har blitt brukt til, og der står det da tydelig vakt og jakt. og jeg mener at man skal ha litt skyggelapper på for å få med seg at det ER en spesiell hund man har med å gjøre før man kjøper en. man kan være en lite opplyst valpekjøper, eller ha møtt en dårlig "selger".. men jeg synes ikke at DET skal si noe om de kjøperene og selgerene som gjør jobben sin.

Jeg vet at Fanikio var et tilfelle, som ikke skal definere rasen, men jeg vet også at han ikke var unik i rasen. Dessverre.

han var ikke unik.. men tilfellene ER i fåtall, og en slik gruppe med hunder finnes i de fleste raser, i større eller mindre grad.

Dette blir for enkelt for meg. Den skal defineres som en familiehund

igjen, så er det en familiehund, men den er også andre ting. Jeg er selvfølgelig enig med deg at en familie først og fremst velger en hund som passer sammen med barn/familie, men der stopper likheten mellom familier også. jeg tror ikke det er sånn at alle familier må ha en ren selskapshund. utover at hunden skal passe med barn så har man forskjellige behov. kanskje familiefar er jeger f.eks? det finnes mange jakthunder med ekstreme innstinkter som likevel går fint i en slik familie. at det kanskje er bare EN i familien som er aktiv, trenger ikke å bety noe så lenge hunden går bra med resten av familien ellers. noe jeg igjen mener at en RR gjør, hvis den ene som har peiling gjør en bra jobb.

Kan til eksempel nevne leonbergeren, som med sitt bamsete utseende også skaper problemer for en del familier.

selvfølgelig. alle som velger hund basert på utseende er i risikogruppen for problemer,uansett rase.det blir helt feil å si at leonbergeren skal avles om til en ren familiehund, bare fordi den er "bamsete"! samme med RR. begrepet "familiehund" eksluderer ikke automatisk andre og tilsynelatende motstridende egenskaper.

Når det er sagt, så har jo forskjellige oppdrettere forskjellige mål med sin avl. noen satser nettopp på å få mer "familievennlige" hunder, mens andre VIL ha en god vakthund, eller VIL ha en skikkelig brukshund. synes ikke man skal nekte hverandre dette når det bor så mye forskjellig i rasen, så lenge man er åpen med hva man driver med.

For de fleste RR hunder fungerer jo bra. Men begynner untakene å vokse i omkrets?

ja, fordi det har vært en etterspørsels-eksplosjon... men igjen så er det ikke noe de seriøse oppdretterene kan gjøre noe med..

Som sagt ser jeg jo flere tilfeller hvor det går ann å spore opp mentaltester på hunder som avles på med en mentalitet som skremmer meg veldig. Det ansvaret vil være og ligger på oppdretter!

enig..

Det er da virkelig ikke noe man behøver å tenke så mye på i de fleste tilfeller av kjøp av en familiehund?
Så hvorfor skal man egentlig tenke så mye mer når man handler en Familiehund kalt Rhodesian Ridgeback?

igjen så er det dette med familihunden... man skulle nesten tro at familier generelt er mindre inntelligent enn de uten barn?? det naturlige må jo være at man tenker MER når man handler familiehund, fordi den tross alt skal fungere sammen med barn. og igjen så er dette med at man har andre behov også.. de GODE oppdretteren spør hva folk har planer om å bruke hunden til, og hvorfor valget falt på denne rasen, og så informerer deretter... at det er mange som ikke informerer er nok sant ,men nok en gang så er ikke det noe man kan gjøre så mye med..

hvis ikke den vanlige mannen i gata med kone og barn undersøker på forhånd hva slags rase de har sett seg ut, så kan det gå galt, nesten uansett hva slags rase man har falt for. nå som internett har erobret hjemmene så er det f.eks bare å klikke seg inn på NRRK sidene (som er i ferd med å bli kjempebra!!).

Til slutt krav om Mentaltest... Om Norsk Rhodesian Ridgeback klubb gikk ut med dette kravet for å formidle for oppdrettere, ville det ikke vært vanskelig for oppdretterene og bruke den tiden og de få kr. det kreves av de på sine avlshunder. De kunne sendt papirer (kopi) til klubben som dokumentasjon på at de har gjennomført testen og beholdt sin egen papir del selv. Valpekjøperene kunne fått sett papirdelen om de ønsket. Og oppdretteren som velger hannhund kunne fått sett en tilsvarende kopi de også og andre veien. Så kunne ting få tatt sin tid i forhold til et databasert system.

jada.. jeg skulle gjerne hatt dette på plass i går, men det er ikke noe annet å si enn at ting tar tid.. og som sagt så hjelper det ikke med en obligatorisk MH-test, hvis resultatet er dårlig og hunden likevel blir brukt! og hvis man skal begynne med krav for slik og sånn verdi i de forskjellige momentene, så vil det ikke fungere i det hele tatt... så frem til man finner ut av det, så må man (desverre) bare finne seg i å finne ut av det selv.. men jeg tror faktisk det vil komme info om MH på NRRK sine sider om ikke så lenge...

Men jeg syns at RR har en noe dårlig utvikling når jeg ser hva som blir avlet på av gemytt enkelte steder nå.

ja det kan jeg også si, når jeg ser på enkelte.. men når jeg ser på HELHETEN, så tror jeg faktisk vi kommer relativt bra ut av det


iiiik!nå har jeg sittet aaalt for lenge.. er jo egentlig på jobb

[Hege]

hmmm.... Jeg må bare si noe. Jeg syns selv at jeg har en relativt grei erfaring med hund. Jeg visste hva jeg gikk til, men ble likevel overasket over hvor ille det var. (Men Fanikio var ikke som han skulle!!)

Men jeg mener at å sammenligne jakt og vakt blir feil. Mange jakthunder har nydelig gemytt. Selv har jeg delt seng og stilt ut verdens herligste drever i sin tid. Han var en jeg aldri glemmer. Han var en forferdelig hund å gå tur med... Men i hjemmet var han verdens beste!!! Snill som dagen var lang og lengre enn det. Tillitsfull, og lojal, men ikke "dum".

Vakt instinkter er noe helt annet. Jeg kunne tatt denne diskusjonen om Schäferhund, Dobermann, Leonberger eller Rottweiler for den sak skyld. Og burde kanskje også gjort det, fremfor her. Svarene mine ville variert med cm i setningene. Det finnes i hver rase hunder i begge ender av skalaen. Men hovedpoenget er hvilke ende som øker i omkrets. Det er middelveien man bør prøve å sikte jeg inn på.

Når det er sagt, så har jo forskjellige oppdrettere forskjellige mål med sin avl. noen satser nettopp på å få mer "familievennlige" hunder, mens andre VIL ha en god vakthund, eller VIL ha en skikkelig brukshund. synes ikke man skal nekte hverandre dette når det bor så mye forskjellig i rasen, så lenge man er åpen med hva man driver med.

Jeg må si at jeg ikke har sett mange RR hunder som i sverige eller norge blir avlet til noe fornuftig som grunn mål i oppdretten. Med det mener jeg at hovedvekten legges på egenskaper foreldredyrene har i form av bruksvennlighet til et område. (nå venter jeg i allefall på reaksjoner....)
Men for meg høres det snart ut som en klisje å lese "vi legger vekt på gemytt og helse og eksteriør og i den rekkefølgen" O det gjelder ikke bare hos RR...
Det vises veldig lite til resultater innenfor f.eks spor (noe mer i sverige enn i norge) Mulig den ikke er god på noe og passer til litt av alt. Det er helt greit. Men når oppdrettere som for meg fremstår som seriøse beskriver en mentalitet på en avlstispe noe slikt som dette:

Hun er veldig snill og har en utadvent personlighet, og hun er vennlig mot alle. Hun er forsiktig og aktiv og energisk og elsker å jobbe. Hun gjør alt for å tilfredstille sin eier, som hun elsker over alt på jord. Hennes jaktinnstinkter er moderate og vaktinsktinktene moderate til lave.

Så kan man om man virkelig setter alle kluter til og litt til, og ikke stoler på noen eller noen ting... Klare å finne mentaltesten til denne hunden. Og testen viser en aggresiv og veldig nervøs hund...

Et annet tilfelle er ei avlstipse som har en elendig mentaltest, men som blir forklart av oppdretter ved sp.mål vedr. dette, at det ikke er noe å bekymre seg for eller tenke på, da dette ikke er den arvelige delen, men miljøfaktorer i tispas oppvekst. Mulig det er tilfelle også!

Eller den hannhunden som så vakkert gjør det i utstilling, men som uagerer ALT for mye mot andre hunder. Som blir brukt i avl...

Dette er tre sanne tilfeller...

Da snakker vi skyggelapper!!! Og de sitter ikke hos valpekjøperene... Valpekjøperene har ikke sjans.

Hvordan skal valpekjøperene klare å bane seg igjennom dette...

Så de seriøse oppdretterene KAN i høyeste grad gjøre noe med utviklingen! Det er ikke de useriøse som er det størete problemet i denne rasen, vil jeg påstå. Da de fleste er blandt de tilsynelatene seriøse...
Og de ødelegger ikke bare rasen, men også for de som faktisk ER seriøse... For de er der!! Men hvordan skal en valpekjøper klare å finne de? Når det lyves over en lav sko...

man skulle nesten tro at familier generelt er mindre inntelligent enn de uten barn?? det naturlige må jo være at man tenker MER når man handler familiehund, fordi den tross alt skal fungere sammen med barn. og igjen så er dette med at man har andre behov også.. de GODE oppdretteren spør hva folk har planer om å bruke hunden til, og hvorfor valget falt på denne rasen, og så informerer deretter... at det er mange som ikke informerer er nok sant ,men nok en gang så er ikke det noe man kan gjøre så mye med..

oj.. her kokte blodet bitte litt et sekund. Som mamma...
En familie må være enda mer inntelligent Da de har mange flere hensyn å ta...

Men er ikke RR en god familiehund? Da er det jo ikke så nødvendig å skulle ta seg i akt for å handle nettopp denne hunden til en familie... En helt vanlig familie med et hus på et boligfelt. Med to barn på 6 og 10 år... what ever... uten de store ambisjonene med hunden sin.

Det er jo ikke til å komme ifra at 90% av de som kjøper hund uten å gjøre de kjempe store undersøkelsene i forkant. (90% er selvsagt ikke fakta og dokumentert)

Ei venninne av meg kjøpte seg en blandingshund for snart 9 år siden, over Tv2 tekstv...... Fikk han usett, sendt med fly på langs av hele landet vårt, og har fått en ok hund ut av han.
Som hun sier, så går det som regel bra...
Men hun ville ikke kjøpt RR, da hun jobber med ei som har jobbet en del år på oslo vetrinær høyskole som har advart henne pga. for mye hudproblemer i rasen. Og det er ikke bra for en rase å ha rykte på seg på vetrinærhøyskolen.

hvis ikke den vanlige mannen i gata med kone og barn undersøker på forhånd hva slags rase de har sett seg ut, så kan det gå galt, nesten uansett hva slags rase man har falt for. nå som internett har erobret hjemmene så er det f.eks bare å klikke seg inn på NRRK sidene (som er i ferd med å bli kjempebra!!).

tja... det kan gå galt, men ikke nesten uansett. Jeg vil påstå fortsatt at det finnes en god del raser som bør på ta seg tittelen "god familiehund" fremfor RR. Jeg syns ikke RR bør ligge høyt på den lista.
Ja den kan være det, men den krever en spesiell intresert eier. (jeg er spesielt intresert i hund...men vil vente til ungene er større om jeg vil ha RR igjen, da det er fare for å få en problemhund igjen, i større grad i denne rasen, enn i andre raser jeg vet om. Og det har ikke en vanlig familie med to barn samme kapasitet til).

Og for mange passer den ikke i en vanlig familie, som går et valpekurs og vil gå i skogen og ha et hundehold uten de helt store problemene med f.eks nervøsitet. En hund på 40 kg. med svake nerver er ikke ideelt i en familie med barn.... Og RR er på vei etter hva jeg ser i enkelte linjer å dra på seg nettopp dette, pga eksteriør.... Og den er ikke alene.
Men den er som du sier populær blitt (og det tror jeg kommer mye av et veldig vakkert yttre). Og i de aller fleste tilfeller går det bra, pr. i dag. Men utviklingen er ikke bra.

NRRK sidene har blitt vakre! Men fakta og informasjon er det fortsatt mer plass til, både der og hos andre raseklubb sider.

hvis man skal begynne med krav for slik og sånn verdi i de forskjellige momentene, så vil det ikke fungere i det hele tatt... så frem til man finner ut av det, så må man (desverre) bare finne seg i å finne ut av det selv.. men jeg tror faktisk det vil komme info om MH på NRRK sine sider om ikke så lenge...

Helt greit! Men da kan valpekjøperene enklere bli bevisste på å se på resultatene av slike tester. OG det vil nok gjøre noe med hvilke avlshunder som blir brukt
En oppdretter som ikke får solgt valpene sine, fordi han eller hund har benyttet en hund med for dårlig mentaltest, gjør nok ikke det igjen...

ja det kan jeg også si, når jeg ser på enkelte.. men når jeg ser på HELHETEN, så tror jeg faktisk vi kommer relativt bra ut av det

foreløbig....

JEG synes at RR generelt sett er trygg, men så var det det med hvilke briller man har på ;)

Selvfølgelig. Og etter som jeg har forstått så er Kato en veldig enkel RR og ha med å gjøre. Mens jeg fikk den andre enden av skalaen. Likheten er at vi begge var/er svært glad i hunden vi har kjøpt. Og jeg vil gjerne forsvare Fanikio i det lengste. Skulle gjerne funnet en grunn som at sykdommen var skyld i mentaliteten f.eks. Eller at det var noe vi kunne trent med han på, så han ble bedre. Og dette preger mine "briller". Dine "briller" preges av din hund. Men jeg preges også veldig av erfaringer med mange andre hunder og raser opp igjennom. Og hvis jeg legger all bitterhet til side (det har jeg også gjort her nå), så er det en del raser jeg ikke ville valgt med små unger i huset. Og RR er en av de, men var ikke det utifra den informasjonen jeg fant om rasen før vi kjøpte. Jeg hilste også på noen RR i forkant, og så ingen fare signaler den gang. Men det ville heller ingen sett hos f.eks Fanikio, selv om de hadde levd med han i en uke eller to, nødvendigvis.

Sitat:
En annen ting jeg har tenkt på er problemstillingen i forhold til hele familien som helhet. RR er veldig signalvàr, og barn er veldig ofte brå og sender masse signaler hele tiden som vil kunne feiltolkes hos hunder. De fleste hunder er ikke så sterke i signaltolkningen sin, og vil takle dette bedre, av den grunn.


nja.. nei.. jeg er ikke enig. Dvs jeg er enig i at RR er veldig signalsterk, MEN en hvilken som helst hund evner å se forskjell på barn og voksne! det er jo bare å se på hundenes egen verden.. valper kommer unna med såå mye mer, og lever på den såkalte "valpelisensen". Jeg tror en RR vet utmerket godt at et barn er et BARN.

Med dette mente jeg, at barn sender ut helt andre signaler enn valper, andre hunder eller voksene. Signaler som ikke lett lar seg forstå hos enkelte hunder. Og RR er signalvàr, i forhold til mange andre raser. Men dette var egentlig bare en bisetning for meg, og ikke noe jeg har tenkt nøye igjennom.

Men nå mååå jeg opp å spise middag her....

[Chryssi]

Men jeg mener at å sammenligne jakt og vakt blir feil.

jeg sammenligner ikke, men både jakt og vakt er to vesentlige deler av rasen som man må ta hensyn til. en hund med for mye jaktinnstinkter passer heller ikke inn i en familie som kun ønsker seg familiehund..

og jeg evner ikke å se at en normal vakthund er noe problem i en familie. sorry. en hund med problemer, som kanskje handler irrasjonelt i forhold det hva det er å "passe på familien", er noe helt annet.

oj.. her kokte blodet bitte litt et sekund.

jeg orker ikke bla opp igjen sitatet der jeg tenkte den tanken, men det var du selv som ga meg inntrykket av at man ikke skal trenge å sjekke så grundig når man "bare" skal ha en familiehund.. men vi er jo enig, man må være ekstra inntelligent når man leter etter familiehund.

Men er ikke RR en god familiehund? Da er det jo ikke så nødvendig å skulle ta seg i akt for å handle nettopp denne hunden til en familie...

jo!!! man SKAL være obs, fordi RR er en SPESIELL rase! å være en god familiehund betyr ikke det samme som at den passer til alle familier! Det ER en krevende rase, men det er OGSÅ en god familiehund.. vil man ha en mindre krevende rase, så velger man en f.eks en "happy" retriever..

Det er jo ikke til å komme ifra at 90% av de som kjøper hund uten å gjøre de kjempe store undersøkelsene i forkant.

okay, men hvem skal ha skylden for dette, undrer jeg? er det virkelig oppdretterens og raseklubbens skyld at folk tar for lett på det? ja, de kan hjelpe på veien, men man kan ikke løpe etter folk å trykke informasjon ned i halsen på dem, de brekker seg bare ansvar for egen læring, heter det i skolesystemet... og her har man som oftest med voksne, tenkende mennesker å gjøre..

Ei venninne av meg kjøpte seg en blandingshund for snart 9 år siden, over Tv2 tekstv...... Fikk han usett, sendt med fly på langs av hele landet vårt, og har fått en ok hund ut av han.
Som hun sier, så går det som regel bra...
Men hun ville ikke kjøpt RR, da hun jobber med ei som har jobbet en del år på oslo vetrinær høyskole som har advart henne pga. for mye hudproblemer i rasen. Og det er ikke bra for en rase å ha rykte på seg på vetrinærhøyskolen.

det ville aldri falt meg inn å kjøpe hund via tekst TV, men hennes tankegang er vel representativ for "folket" da.. "det går som regel bra".. hvorfor ta seg bryet med å sjekke noe særlig liksom? istedenfor å velge hunder som er tilpasset våre behov, så forventer man i stor grad at det er hundene som skal tilpasse seg oss.. typisk mennesker.. men er det OK ? det er jo vi mennesker som har skapt allverdens raser til allverdens behov, og det har stort sett fungert fordi hundene har fått jobbe med det de ble skapt til, men nå som de fleste hunder holdes hovedsakelig for selskap, så skal plutselig alle hunder uansett form,farge og tidligere funksjon, passe desse "moderne" behovene.

Oslo veterinærhøyskole ligger i Oslo.. mer generelt sett, på østlandet.. og hvor er det ikke man finner flesteparten av Ridgebackene som er resultat av to som har møtt hverandre i parken og tenkt at det hadde jo vært kos å parre hundene,kanskje man kunne tjent noen kroner også? for "det går vel som regel bra", gjør det ikke?? jeg vil ikke bagatellisere rasens problemer, men jeg vet ikke om OVH får inn den mest representative delen av rasepopulasjonen.

Jeg vil påstå fortsatt at det finnes en god del raser som bør på ta seg tittelen "god familiehund" fremfor RR. Jeg syns ikke RR bør ligge høyt på den lista.

Ja den kan være det, men den krever en spesiell intresert eier.

det ER en god del raser som har tittelen god familiehund, også fremfor RR. ja, den krever en spesielt interessert eier.. derfor er det ikke like mange RIdgebacker som det er golden retrievere, for eksempel.. Enkelt og greit, RR er en god familiehund for de spesielt interesserte! det er heller ikke noe man legger skjul på, synes jeg

En hund på 40 kg. med svake nerver er ikke ideelt i en familie med barn....

en hund på 40 kg med svake nerver er ikke ideelt for hverken en familie med barn eller samfunnet generelt. Men min mening er fortsatt at en normal RR ikke har svake nerver.. og at de fleste heller ikke har det.. man kan derfor ikke si at en RR ikke er en god familiehund på bakgrunn av de feilene som oppstår.. INGEN hunder med svake nerver er gode familiehunder.

Og hvis jeg legger all bitterhet til side (det har jeg også gjort her nå), så er det en del raser jeg ikke ville valgt med små unger i huset. Og RR er en av de, men var ikke det utifra den informasjonen jeg fant om rasen før vi kjøpte. Jeg hilste også på noen RR i forkant, og så ingen fare signaler den gang. Men det ville heller ingen sett hos f.eks Fanikio, selv om de hadde levd med han i en uke eller to, nødvendigvis.

jeg har ikke tenkt å nedverdige dine meninger med å si de bare kommer av deres opplevelser med fanikio. man akkurat i det sitatet der, så er det ikke mulig å unngå å legge merke til tankegangen. det virker helt seriøst som om du mener at de hundene du møtte i forkant godt kunne ha like store adferdsproblemer som Fanikio, siden DE virket på DEG som HAN virket på ANDRE.. det er sikkert ikke det du mener, men det er det jeg leser. og med slikt syn så er det jo selvfølgelig at rasen har store problemer.. og det ER forskjellige briller vi går med, uten at den ene eller andre nødvendigvis tar feil! Du har gjort dine erfaringer, og velger en annen rase. det er helt OK ! samtidig er det også helt OK at JEG også ser frem til min neste hund, som helt definitivt vil være Ridgeback.

og når man snakker om briller, så lurer jeg på hvilken type Schæfer-eiere går med ? Jeg hører de sier at selvfølgelig er det mulig å finne en god schæfer, det er bare å lete litt.. en jeg hørte om hadde nettopp avlivet sin 3. schæfer på under 2 år! hva slags briller hadde han? i forhold til Schæfer så er Ridgebackens problemer bare peanuts.. likevel er det en stor gruppe mennesker som aldri kunne tenke seg noe annen rase... grunnen er vel at når man en gang er så heldig å finne et bra eksemplar, så er det jo ikke til å skyve under en stol at schæferen kanskje er en av verdens beste hunder.. personlig ville jeg nok aldri gått med på risikoen, og det er derfor også helt forståelig at du heller ikke vil ta den risikoen med RR når du har de brillene du har, uten at jeg klandrer deg for det... ikke sant?

hvis man fokuserer på problemene så blir jo svarene negative uansett hvordan man vrir og vender på det..

Helt greit! Men da kan valpekjøperene enklere bli bevisste på å se på resultatene av slike tester. OG det vil nok gjøre noe med hvilke avlshunder som blir brukt
En oppdretter som ikke får solgt valpene sine, fordi han eller hund har benyttet en hund med for dårlig mentaltest, gjør nok ikke det igjen...

nettopp.. men dette krever at folk IKKE har den innstillingen at "det går stort sett bra". Man får faktisk i stor grad den hunden man fortjener. Unntakene (Fanikio bl.a) ikke inkludert.

Med dette mente jeg, at barn sender ut helt andre signaler enn valper, andre hunder eller voksene. Signaler som ikke lett lar seg forstå hos enkelte hunder. Og RR er signalvàr, i forhold til mange andre raser. Men dette var egentlig bare en bisetning for meg, og ikke noe jeg har tenkt nøye igjennom.

jada, barn oppfører seg annerledes enn valper men jeg er fremdeles overbevist om at hunden skiller mellom barn og voksne. og en normal ridgeback har høy toleransegrense for barn (derav god familiehund, om enn for de spesielt interesserte). men om en voksen plutselig begynte å oppføre seg som et barn, så tror jeg hunden ville reagert umiddelbart .

*fortsatt like rolig å avbalansert*

[Hege]

wow du er imponerende!!

Vi ville fått en skikkelig bra kveld sammen, du og jeg. Synd vi ikke bor nærmere hverandre.

I bunnen er vi enige Det er så kult å få utvekslet og ikke minst testet seg selv (meg selv) på slike debatter.

love u! (ser du jeg har briller *fnis*)

Tror jeg vil avslutte med at jeg Elsker RR for dens særheter. Og jeg er i siktet for å kvalifisere til en familie som vil ha egenskapene i en RR. Men ja... jeg har briller enten jeg vil eller ei. Det har vi alle... og selv om vi tar de av, sitter det igjen et ekstra sett under som vi ikke er klar over.

[Chryssi]

wow du er imponerende!!

Vi ville fått en skikkelig bra kveld sammen, du og jeg. Synd vi ikke bor nærmere hverandre.

hvem vet.. verden er ikke SÅ stor kanskje vi møtes en dag.

Det har vi alle (briller altså)... og selv om vi tar de av, sitter det igjen et ekstra sett under som vi ikke er klar over.

Linser kanskje ? *kniis*