RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Jeg blir stadig fasinert over hvordan rasefolk (meg selv inkludert) er opphengt i hva som er rasetypisk, og sammenlikner individene våre utifra det, når det som regel er like store variasjoner på individene innenfor en rase som mellom raser.

Derfor setter jeg igang en aldri så liten uvitenskapelig undersøkelse på hvor hunden din (RR eller ikke) fraviker fra det som anses som rasetypisk

Noen som vil være med ?

Kan jo starte med mine egne to, nei tre hunder:

- Stephanie, Golden Retriever:
Elsket IKKE å bade
Var overhodet ikke barnekjær
Var uinteressert i gjenstander Tygget ikke istykker en eneste ting
Bra motor på tross av at hun var utstillingsavlet!! Hun burde vært brukt i praktisk jaktarbeid, men sånt var vi for uvitende om for å komme på på den tiden;-)

- Balder, RR hannhund
Balder hadde definitivt ikke lest rasebøkene. Balder fantes ikke verdig og uinteressert som det står om RR'en i mange rasebøker. Ikke i noe som helst
Dessuten var han både RR-dorsk og treningsglad på samme tid Sirkuskunster, prøving og feiling, transportetappe og laaaange kontaktøkter var hans favorittaktiviteter.

- Prana, RR tispe
Prana har heller ikke lest rasebøkene - for der står det nemlig at man ikke merker RR'en innendørs!! Vel....... Hun aner ikke hva det vil si å ligge og late seg, og kunne trent dagen lang om det var opp til henne. (Puh.... krysser fingrene for at det går over ) Prana er dessuten overmåte interessert i mennesker! Helt hypersosial, og vil gjerne hilse på absolutt alle hun møter - kjente og ukjente. Og så elsker hun å bære på ting. Apporterer alt det skal være og bærer rundt på det i evigheter

Alle mine tre er i grunnen typiske ridgebacker.

Når det gjelder det sosiale og livlig inne, så var Sali begge deler som valp, men ble både rolig og avmålt som voksen. Ziva er fremdeles hypersosial valp og vilter inne (og har dratt med seg Sali...men de siste dagene har han begynt å signalisere at han vil ha mer ro), men det er en valpegreie.

Det er mest bare enkelte små personlighetstrekk som skiller mine fra standarden.

Sali er en ivrig apportør og bader gjerne, Ziva har (foreløpig i hvertfall) en konsentrasjon, arbeidskapasitet og tåler gjentagelser på en helt annen måte enn andre RRer jeg har møtt. Zeta hadde lest beskrivelsene fra perm til perm, og levde deretter :)

For å svare måtte jeg ta en titt på en beskrivelse, det er så lenge siden jeg har lest den, brukte Canis sin:
"Den er intelligent, lojal og en utmerket familiehund. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom. Røff og ubehagelig behandling må aldri forekomme, det kan fort ødelegge den sensible og gode valpen. Ridgebacken kan ha et stort utvalg av lyder som gjør den til en mester i å kommunisere. Vaktegenskapene hos rasen er tilstede i individuel grad, men bør ikke oppmuntres.

En ridgeback kan være reservert mot fremmede, ja, nesten uinteressert. Men den blir sterkt knyttet til sin eier og familie, er svært nysgjerrig og liker å være med overalt. En ridgeback elsker å samarbeide og lære nye ting.

Ridgebacken er en allsidig hund som kan benyttes både til spor, kløving og trekk. Jaktegenskapene er fortsatt i bruk i noen land. "

-mangler vakting, med unntak av i mørket utenfor teltet (inni kan det gå så mange folk forbi som helst uten at han reagerer). Hjemme bryr han seg ikke om lydene - er jo så mange i blokka.
-ikke reservert mot fremmede, snarere bobler han over av glede. Gjelder både mennesker, hunder og katter.
-Elisabeth skriver om "verdig og uinteressert" - absolutt ikke.

Nå står jo ikke det i standarden, men har inntrykk av at mange ridgebacker er litt "fisefine" hvis det regner. Tror min syns det er så gøy å komme ut, at det tar noen minutter før han oppdager at det regner.

Det burde dessuten stå i standarden at mange individer er overmåte glad i mat. Det er min, og egentlig er det bra, han jobber jo for hva som helst.

Ellers stemmer det meste, inkl. at apport er gøy ca 2-4 ganger, så ser han bare dumt på meg...

Elisabet skrev:
- Prana, RR tispe
Prana har heller ikke lest rasebøkene - for der står det nemlig at man ikke merker RR'en innendørs!! Vel....... Hun aner ikke hva det vil si å ligge og late seg, og kunne trent dagen lang om det var opp til henne. (Puh.... krysser fingrene for at det går over ) Prana er dessuten overmåte interessert i mennesker! Helt hypersosial, og vil gjerne hilse på absolutt alle hun møter - kjente og ukjente. Og så elsker hun å bære på ting. Apporterer alt det skal være og bærer rundt på det i evigheter

Nå er det en stund siden valpetida her i huset, men det stå vel ingenting i rasebøkene om at en RR valp ikke merkes innendørs

anjarubatscher skrev:
Nå er det en stund siden valpetida her i huset, men det stå vel ingenting i rasebøkene om at en RR valp ikke merkes innendørs

Nei det gjør det jo ikke - jeg var nok bare veldig heldig forrige gang innser jeg...... Balder var nemlig rolig inne fra dag en

de finnes jo de også *ler*
I forhold til være hypersosial & hilsegal er vel det også en vanlig valpegreie?Vår var også slik til han i 1-års alderen ble rasetypisk "aloof with strangers" (som i: fremmede er gørrkjedelige medmindre de har noe til meg)
Det finnes imdlertid plenty av voksne, oversosiale RR'er der ute

anjarubatscher skrev:de finnes jo de også *ler*
I forhold til være hypersosial & hilsegal er vel det også en vanlig valpegreie?Vår var også slik til han i 1-års alderen ble rasetypisk "aloof with strangers" (som i: fremmede er gørrkjedelige medmindre de har noe til meg)
Det finnes imdlertid plenty av voksne, oversosiale RR'er der ute

Spent å se om det skjer med min også... Han har jo roet seg med tida, men han prøve fortsatt å snuse på fremmede vi møter.

Annette skrev: Zeta hadde lest beskrivelsene fra perm til perm, og levde deretter :)

Ditto for Saqui.

anjarubatscher skrev:I forhold til være hypersosial & hilsegal er vel det også en vanlig valpegreie?Vår var også slik til han i 1-års alderen ble rasetypisk "aloof with strangers" (som i: fremmede er gørrkjedelige medmindre de har noe til meg)

Venter i spenning - kan liksom ikke helt se for meg denne "aloofness'en" med det utgangspunktet frøkna vår har, men jeg lar meg gjerne overraske! Mora hennes er jo rimelig overbærende med folk, så man kan jo alltids håpe
Ironien er jo at en av grunnene til at jeg ikke vil ha retriever lenger er at de er så menneskegale Vel..... lang nese til meg.... hehe

Elisabet skrev:

anjarubatscher skrev:I forhold til være hypersosial & hilsegal er vel det også en vanlig valpegreie?Vår var også slik til han i 1-års alderen ble rasetypisk "aloof with strangers" (som i: fremmede er gørrkjedelige medmindre de har noe til meg)

Venter i spenning - kan liksom ikke helt se for meg denne "aloofness'en" med det utgangspunktet frøkna vår har, men jeg lar meg gjerne overraske! Mora hennes er jo rimelig overbærende med folk, så man kan jo alltids håpe
Ironien er jo at en av grunnene til at jeg ikke vil ha retriever lenger er at de er så menneskegale Vel..... lang nese til meg.... hehe

Jeg hadde mora hennes boende hos meg en uke da hun var 6 måneder gammel...det va'kke noe "aloofness" å spore da, for å si det pent. Morsomt var det, imidlertid :)

Annette skrev:

Elisabet skrev:

anjarubatscher skrev:I forhold til være hypersosial & hilsegal er vel det også en vanlig valpegreie?Vår var også slik til han i 1-års alderen ble rasetypisk "aloof with strangers" (som i: fremmede er gørrkjedelige medmindre de har noe til meg)

Venter i spenning - kan liksom ikke helt se for meg denne "aloofness'en" med det utgangspunktet frøkna vår har, men jeg lar meg gjerne overraske! Mora hennes er jo rimelig overbærende med folk, så man kan jo alltids håpe
Ironien er jo at en av grunnene til at jeg ikke vil ha retriever lenger er at de er så menneskegale Vel..... lang nese til meg.... hehe

Jeg hadde mora hennes boende hos meg en uke da hun var 6 måneder gammel...det va'kke noe "aloofness" å spore da, for å si det pent. Morsomt var det, imidlertid :)

Ja da er det jo fremdeles håp at Mini-Qi'en også blir "aloofete" med tida. Om hun i tillegg finner en dorsk side ved seg (som vi ikke har sett snurten av enda) så kan det jo hende at jeg om et år eller to karakteriserer henne som heeelt rasetypisk

Nima går rett som det er og legger seg midt på gulvet, det viker iallefall litt fra mine forventninger om rr. Ikke det at hun har noe imot en myk plass altså..!

Hun syns det er helt ok å være ute i regnvær, så lenge hun får løpe fritt og det ikke er ekstreme nedbørsmengder. Hun liker IKKE å bli tørket når vi kommer inn, det er litt plagsomt og hun vil helst bare løpe inn på plassen sin og tørke selv!
Kan også nevne at hun aldri stjeler mat og ikke har spesielt dårlig tid med å spise sin egen, og tigging foregår bare hvis det er lungemos som står på middagsbordet

Ellers ser det ut til at noe av det rasetypiske kom med tiden; voktingen, reservert mot fremmede, jakt osv. Ikke i stor grad, men som forventet. Hun er også veldig arbeidsvillig og har godt med utholdenhet. Håper og tror jeg får en fin trekkhund til vinteren, hun eeelsker snø.. og trekking... (i båndet )

..hehe, mens søster Nia i Eikefjord glatt klatrer litt, fjerner lokk og hiver i seg en kasserolle med fårikål

Lurer på om lille Caos er rasetypisk? Det står jo et eller annet sted at de klarer seg med lite mat og vann og at de pleide å skafffe maten sin sjøl. Vel, igår kom han springende inn med et halvråttent smågris-kadaver i munn!!
Må bare tilføye at han ble fratatt den maten Mora var sikkert misunnelig, for hun har spist mye sånt sjøl, yækk!!