RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

For å ikke fortsette avsporingen i en annen tråd, tar jeg opp tema i egen tråd.

Jeg leser av flere her at deres RR ikke vil ut i regnvær (kom gjerne med underholdende historier om den dagen da...). Min ¨på 5 mnd viser ingen tegn på at det ikke er ok å gå i regn.

Da kommer spm. Er dette noe som kommer med alderen? Det at han går i regn nå, kan det skifte til å ikke ville gå i regn når han er voksen? Kom igjen, det må da være noen RR som ikke avskyr regn??? Gi meg et lite håp her

Tror jeg må dra Kinto ut på tur NÅR det pøser ned og ikke vente på opplett, bare for å trene på regnturer... Bor i Bergen og mulighetene for regnværsturer skal være lett tilgjengelige

Nå har dere jo egentlig ødelagt alt. :P

Jeg er nemlig så heldig å ha en slik hund, dog ikke rr, som ikke "tåler" regn, noe jeg synes er helt utmerket. Han må dyttes ut døren, og ser heller misfornøyd ut når han MÅ på tur.

Gubben synes igrunn regn er helt greit, så kriterie for neste hund var blant annet at den skulle være regn-sikker. Og det er han som vil ha ridgeback. :P Nå stoler vi på at det har litt med tilvenning og oppdragelse å gjøre også da...

Da kommer spm. Er dette noe som kommer med alderen? Det at han går i regn nå, kan det skifte til å ikke ville gå i regn når han er voksen? Kom igjen, det må da være noen RR som ikke avskyr regn??? Gi meg et lite håp her

Det finnes RR som ikke avskyr regn, men jeg vil ikke påstå han liker det heller
Jeg har to RR, Loba som avskyr regn,må dyttes ut døra, da smyger hun seg langs husveggen,men prøver å løpe inn igjen så fort som mulig.
Gandhi derimot går ut stort sett uansett, synes ikke det er kjempegøy, men jeg slipper å slepe ham/puffe ham ut, så det finnes håp

Cleo pleier å tverrvende i døren når det styrtregner, men går som oftest ut tilslutt bare godbiten er stor og god nok. I lett yr derimot så er hun ikke så vanskelig å be.
Når det trommer på taket så er hun altså ikke særlig gira, men når hun først er kommet ut og er blitt gjennomvåt, så er det meste greit.
Vi har gått spor i øsende styrtregn, og det har overhodet ikke betydd noe for konsentrasjonen. Så for henne handler det om å avlede og finne ting som engasjerer tross regn.. Det er bare vann som kommer ovenfra hun ikke liker, for hun hopper glatt i vannet for et bad!
Jeg er overbevist om at hun hadde løpt ut i styrtregn om naboens katt hadde stått på tunet, men jeg tviler på jeg finner det ut noen gang, siden katter heller ikke liker regn..

Simira skrev:Nå har dere jo egentlig ødelagt alt. :P

Jeg er nemlig så heldig å ha en slik hund, dog ikke rr, som ikke "tåler" regn, noe jeg synes er helt utmerket. Han må dyttes ut døren, og ser heller misfornøyd ut når han MÅ på tur.

Gubben synes igrunn regn er helt greit, så kriterie for neste hund var blant annet at den skulle være regn-sikker. Og det er han som vil ha ridgeback. :P Nå stoler vi på at det har litt med tilvenning og oppdragelse å gjøre også da...

Hihi!

Jeg kan jo trøste med at han jeg har har ikke noe imot å være ute i regnet når han først har kommet seg ut - og særlig ikke om det dreier seg om tur :)

Han forlanger imidlertid å bli tørka skikkelig når vi kommer inn, og står der or tilbyr hodet sitt så snart jeg holder i et håndkle. Noe av det aller aller beste han vet, tror jeg, er å bli skikkelig gnuretørka over heile hodet, og han kan gjerne stå der lenge etter at han er tørr.

Annette skrev:Han forlanger imidlertid å bli tørka skikkelig når vi kommer inn, og står der or tilbyr hodet sitt så snart jeg holder i et håndkle. Noe av det aller aller beste han vet, tror jeg, er å bli skikkelig gnuretørka over heile hodet, og han kan gjerne stå der lenge etter at han er tørr.

Jeg gleder meg til å få rr! Det kommer til å bli så kontrastfylt i forhold til ham vi har i dag! Regn er uaktuelt, våt skal han ikke være og tørkes skal han ihvertfall ikke, om han først er blitt våt!

Jeg hadde en plan jeg også, om at min RR skulle da like tur uansett vær. Regn - det var vel bare snakk om tilvenning??

Vel.... Da jeg fikk Saqui så regnet det omtrent i to-tre uker i strekk. Så tissetreningen gikk superraskt, jeg kastet henne ut og lot henne ikke komme inn før hun gikk på do... Så nei, regn er ikke superpopulært.

Lett regn er ikke noe problem, da er hun fint med på tur! Men det gjør henne ingenting at vi tar en litt kortere tur enn med sol og finvær Er vi derimot på tur med feks andre hunder, og det begynner å regne litt, så virker det ikke som hun bryr seg, så alt er jo relativt!

Plaskregner det derimot, så må jeg draaaaa henne ut av døra. Selv med dekken på. Hun går fem meter, stopper, ser på meg med verdens mest triste øyne ("Måååå vi gåååå?":puppyeyes:), så går vi fem meter til (Les: så drar jeg henne fem meter til), og repeat. Snur vi da, springer hun hjem!! Jeg har ikke noe i mot regn, og har regnbukse og støvler og alt er fint. Men jeg gidder ikke drasse på 40 kg hund misfornøyd hund. Da går vi heller ut for å tisse, og så går vi inn og trener noen triks eller noe. Så nå har hun nok skjønt at det nytter å protestere også ..

Engang tok jeg med en annen hund på tur i marka, og det begynte å regne - en skikkelig sommerskur. Og hunden bare stoppet opp, hun nektet å gå videre. Hun var løs, og stod som en støtte på stien og var sta som et esel. Så er ikke bare RR, nei...

Holmorama skrev:Er dette noe som kommer med alderen?

Delvis. Det er først som voksen at jeg har måttet krangle med ham for å få ham ut for å gjøre fra seg i regnvær. Selv om han ikke nødvendigvis elsket det som valp heller.

Det som er verre enn regn fra himmelen er likevel våt gressplen - og det er i hvertfall en ide han har fått som voksen. Han vasser gjerne i vann, løper gjerne i klissvåte enger, men plen? Isj!!

Hos meg var det helt fra hun var valp. Hun ville ikke være ute i det hele tatt. Men det regnet, blåste og var kaldt for en liten en uten særlig pels i starten. Fikk regnvåt høst som første møte med Trøndelag, så kanskje det "ødela" litt?

Annette skrev:Det som er verre enn regn fra himmelen er likevel våt gressplen - og det er i hvertfall en ide han har fått som voksen. Han vasser gjerne i vann, løper gjerne i klissvåte enger, men plen? Isj!!

Haha fisefint skal det være!!!

Kito stannar gärna på tröskeln om han får regn i ansiktet Men så snart vi kommer iväg så verkar han glömma regnet helt. Inga bekymmer att vara ute i regn i timmar, åtminstone sålänge det inte blåser mycket samtidigt

Hvorfor skal man gå ut når det er vått, da?? Eller når det blåser? Eller snør? Det er jo bare ubehagelig, spesielt hvis det er både vind og regn/snø Å bli skitten på føttene usj...
Bading er noe annet, det gjør man fordi man har lyst og ikke MÅ. Problemet her er vel egentlig MÅ faktoren iflg mor

Hilsen Nala

Hefo skrev:Hvorfor skal man gå ut når det er vått, da?? Eller når det blåser? Eller snør? Det er jo bare ubehagelig, spesielt hvis det er både vind og regn/snø Å bli skitten på føttene usj...

Hehe.... dette bringer fram minner

Hefo skrev:Problemet her er vel egentlig MÅ faktoren

Også veldig kjent! Balder ble med på tur i all slags vær etter å ha protestert veldig på dørterskelen - men turene ble gjerne litt sånn: "Det var ikke MEG som ville ut, altså!!" Vind+regn var det værste han visste, og prøvde å finne tørreste/varmeste stedet å gå hele turen rundt - som regel på hælene mine Om han var løs i skogen løp han fra grantre til grantre

En liten sølehistorie:

Jeg ble alltid mobbet på trening for Balders regnværsnekt i hundemiljøet vårt. Men noen ganger er det litt praktisk med fisefin hund også:

Vi var en stor gruppe mennesker og hunder som hadde gått lang tur i fjellet, og klatret ned ei røys på slutten av turen. I enden av røysa var et DIGERT gjørmehull. De fleste hundene vasset rett igjennom. 3 stk la seg ned og badet (en golden, en flat og en lab så klart.....) og Balder gikk en lang omvei rundt kanten for ikke å bli sølete på beina Det skapte mye moro i gjengen resten av turen, men når vi kom fram til bilene var de fleste ganske misunnelige da jeg bare kunne sette hunden i bilen og kjøre hjem

Hehe noen fordeler er der altså :)