RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Nala kunne faktisk ha bada i gjørma
Men, ja noen fordeler skal man jo ha

Annette skrev:Noe av det aller aller beste han vet, tror jeg, er å bli skikkelig gnuretørka over heile hodet, og han kan gjerne stå der lenge etter at han er tørr.

Hihi - dette kjenner jeg igjen. Og om det hele kunne avsluttes med å ligge å steke seg inntil Jøtulovnen så var lykken komplett - og "dyremishandlingen" (les. regnværsturen ) glemt og tilgitt ... hehe

Bella har fra første gang hun oppdaget regn avskydd det! HUn liker det ikke IKKE! Regn, snø, på bakken eller dalende fra lufta!
Da hun var valp sprang jeg ut i t-skjorte i regnet med stor iver for å vise hvor fantastisk det var (det var sommer). Hun var rystet! Og i dag holder det at det er snø eller vått på trappa og frøken Bella er misfornøyd!
Hun kommer omsider etter når mor og/eller far har gått først! Og når vi har vært ute en stund bryr hun seg ikke noe særlig om det!
Men hun liker ikke å bli våt på beina! Hun hopper over sølepytter!
vi har badet i vann med henne bare en gang, hun ble så redd over at det ble dypere at hun nektet å gå ut igjen! Men vi prøver igjen i sommer tenker jeg
Men når det gjelder dusjen springer hun gjerne rett inn! Jeg bare åpner døra og sier at hun skal dusje!
Hun prøvde flere ganger når hun var liten å snike seg inn når mor eller far dusjet! Og en gang lyktes hun få opp døra med snuten og en far full av shampoo i håret kjente noe som strøk henne på leggen
Hvis dusjdøra står åpen går hun også veldig gjerne rett inn! Hun elsker rett og slett å dusje og blir veldig lykkelig når hun faktisk skal det!
Vi har gitt opp og erkjent at vi og misliker regn og snø... Det er en del dårlig vær i Bodø også, men så lenge det ikke pøser så kommer vi oss ut!

Elisabet skrev:En liten sølehistorie:

Jeg ble alltid mobbet på trening for Balders regnværsnekt i hundemiljøet vårt. Men noen ganger er det litt praktisk med fisefin hund også:

Vi var en stor gruppe mennesker og hunder som hadde gått lang tur i fjellet, og klatret ned ei røys på slutten av turen. I enden av røysa var et DIGERT gjørmehull. De fleste hundene vasset rett igjennom. 3 stk la seg ned og badet (en golden, en flat og en lab så klart.....) og Balder gikk en lang omvei rundt kanten for ikke å bli sølete på beina Det skapte mye moro i gjengen resten av turen, men når vi kom fram til bilene var de fleste ganske misunnelige da jeg bare kunne sette hunden i bilen og kjøre hjem

...min RR ruller seg gjerne i gjørma... Så i det siste har vi fått god trening på å dusje! For selv om gjørmebading er kult, er ikke dusjen noe O.K. sted å være må vite.. Vanligvis har hun prøvd å rømme ved å klatre opp på dolokket (!) (jeg har ikke dusjkabinett, det tror jeg kunnet vært enklere?), men i dag stod hun bom stille og lot seg såpe inn og skylles av og var superflink - så da ble matmor stolt!

Da kan vi fint konstantere at Kinto ikke har noe imot regn (på nåværende tidspunkt). Gått en times tur i regn, regn og regn. Det fine med det er jo null turgåere, så oppå toppen litt inni skogen lot jeg han løpe litt, litt myrete. Han løp rundt så vannspruten sto! Ned i gjørme, opp av gjørme. Og vips lå han nede i en gjørmekulp.

Kinto har altså hatt sin første spabehandling