RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

RR framstilles ofte som en spesielt krevende hund, som krever en del research og tanker før man bestemmer seg for å skaffe seg en.
Samtidig har jeg foreløpig kun hørt om/møtt én virkelig problemhund av rasen. Det skal da sies at alle rr-eiere jeg har møtt hittil har vært oppegående, fornuftige folk, som ikke har valgt rr "fordi det er tøft".

Jeg har møtt mange behagelige, lydige og greie rr. Jeg sier ikke at ingen av dem har eller kan ha problemer, men da ikke av slaget som overskygger hundeholdet eller treningen i det daglige på noen måte.

Det jeg lurer på er om dere rr-eiere anser rasen som en krevende hund? Eller er den egentlig like grei som en hvilken som helst annen rase, så lenge man har gjort forarbeidet og vet hva man går til?

Sikkert mange meninger og erfaringer rundt dette, men her er mine tanker - basert på mine erfaringer (det jo alt jeg kan si noe om):

Ja, jeg vil si at RR er en krevende hund.
- Den ene grunnen er fordi det er en instinktsterk hund. Du må akseptere de sterke instinktene disse hundene har med seg i bunnen og finne en måte å leve, kontrollere, stimulere og trives med dem. Du bør ikke skaffe denne rasen fordi den er vakker ( for den er jo vakrest i verden...eller hva ) Denne rasen trenger BÅDE en eier som er en trygg/selvsikker "flokkleder" og en eier som kan trene den med positive metoder. For samtidig som den er en instinktsterk, til tider utrolig sta og robust hund, er den var og "myk" og har elefantminne: (dvs: gjør du meg urett, glemmer jeg det aldri!) Dette er ikke en hund som kan tvinges til noe den ikke vil - og godta det.
- En annen grunn er størrelsen. Om man ikke har kontroll på hunden sin, kan en stor, sterk hund med sterke instinkter potensielt være farlig for omgivelsene.
- For det tredje er det en hund med kropp for å jobbe fysisk, og den trenger mye mosjon - for noen vil det også falle innunder kategorien krevende, selv om jeg mener alle hunder, uansett rase, fortjener rikelig med mosjon
- RR kan trenes til å drive med det meste og er en ordentlig allrounder - men den er på ingen måte lettrent som en hvilken som helst annen rase. Den er først og fremst avlet for å jobbe selvstendig, så du må være følsom med valg av metode og lete etter nøkkelen. Noen ganger må du kanskje legge et prosjekt på hylla helt eller for en tid, hvis hunden ikke er med på notene. Det er viktig å være minst like sta som hunden: Som et eksempel kan jeg nevne at jeg brukte 8 mnd på å lære Balder apportering. Jeg vant! Jeg var staere og fikk en lystapportør til slutt!

Når det er sagt er det ikke sånn at det er en umulig hund som førstegangshund. Du må bare være bevisst på hva du skaffer deg - over gjennomsnittet mer bevisst enn de fleste førstegangshundeeiere etter min mening JA, du bør gjøre en del research. JA du bør ha tenkt igjennom "ulempene" med en stor, instinktsterk hund og fysisk sterk hund. JA du bør ha lest deg litt opp på språk, sosialisering og miljøtrening. Og dersom du er førstegangs hundeeier så bør du ha sjekket ut om det fins noe godt kurstilbud eller treningsmiljø i nærheten slik at du har noen å lære av.

Ang: RR som problemhund. Jeg hadde en "problemhund" som var fryktaggressiv. Dette krevde MYE trening og tilpasninger i hundeholdet. Jeg tror ikke dette er veldig typisk for rasen, men som for en del andre "strong-minded" raser forekommer det nok fra tid til annen. Når man får en problemhund er det en større jobb å få det til å funke når den er stor og sterk og har sterkt vaktinstinkt, enn om den er mellomstor og uten vaktinstinkt. Jeg jobbet en periode som instruktør på "problemhundkurs" og der var det mye schäfere, rottiser, boxere, malinoiser, terviser m.fl - og også en og annen RR.... dvs hunder som ikke anses for å være "lette". Felles for de fleste var at det var hunder med eiere som ikke var "klare" for den hunden de hadde fått i hendene (inkl meg selv ) - ikke at det var så mye galt med hundene i seg selv (med noen får unntak, selvfølgelig).

Når det er sagt ville jeg ikke for noe i verden vært uten alle de erfaringene og lærdommen jeg har fått gjennom å ha hatt en "strong-minded" problemhund. Og jeg elsker RR'en nettopp pga de sterke instinktene og følelsen av å ha en "ur-hund".

.... og når jeg leser igjennom ser jeg at svaret mitt kan tolkes som om jeg tar for gitt at du er førstegangs hundeeier som ikke har gjort research på rasen. Det var IKKE det jeg mente å komme med. Går litt fort i svingene innimellom.....

Simira skrev:RR framstilles ofte som en spesielt krevende hund, som krever en del research og tanker før man bestemmer seg for å skaffe seg en.
Samtidig har jeg foreløpig kun hørt om/møtt én virkelig problemhund av rasen. Det skal da sies at alle rr-eiere jeg har møtt hittil har vært oppegående, fornuftige folk, som ikke har valgt rr "fordi det er tøft".

Jeg har møtt mange behagelige, lydige og greie rr. Jeg sier ikke at ingen av dem har eller kan ha problemer, men da ikke av slaget som overskygger hundeholdet eller treningen i det daglige på noen måte.

Det jeg lurer på er om dere rr-eiere anser rasen som en krevende hund? Eller er den egentlig like grei som en hvilken som helst annen rase, så lenge man har gjort forarbeidet og vet hva man går til?

Jeg synes ikke rasen som sådan er spesielt krevende - utover at de krever en eier som ikke tar seg selv altfor alvorlig, og aksepterer en selvstendig hund med meninger og egne ideer om hva som skal gjøres, hvordan, og ikke minst hvor mange ganger etter hverandre.

Enkeltindivider kan være litt mer en håndfull enn andre, men det gjelder jo alle raser.

Elisabet skrev:.... og når jeg leser igjennom ser jeg at svaret mitt kan tolkes som om jeg tar for gitt at du er førstegangs hundeeier som ikke har gjort research på rasen. Det var IKKE det jeg mente å komme med. Går litt fort i svingene innimellom.....

Jeg så det mellom linjene, men er ikke fornærmet av det. Jeg har en hund fra før, som har slitt med fryktaggresjon, og jeg vet hva det innebærer. Han går forøvrig greit sammen med de aller fleste nå, så lenge man tar litt forholdsregler. Han er min første hund, og jeg er ganske stolt av hva han har blitt.

I tillegg har jeg gjort en del research, noe du antagelig kan se hvis du går inn på postene mine her på forumet. Et par oppdrettere kan antageligvis også bekrefte litt eposting. Et par bøker og artikler om rasen er også svelgt unna. ;)

Selvstendigheten er det jeg frykter mest, selv om jeg foretrekker en hund som kan tenke selv. Man vil jo ha en mellomting... Men jeg antar og håper at selvstendigheten ikke er en motsetning til hengivenhet og lydighet.

Har bare litt småkalde føtter nå som drømmekullet er på vei... :)

Jeg har nå bare hatt RR i knappe 2 mnd. Han var 3 mnd da vi fikk han og nå er han 5 mnd. Jeg er overrasket over at han ikke er så "vanskelig" som jeg trodde. Nettopp fordi mange er på det planet, at dette er en krevende og vanskelig hund å ha.

På sitt vis har alle hunder noen utfordringssider ved seg, er nå min mening. Og forberedelse til rasen man skal ha, er en nødvendighet for å bli en god eier nettopp for den rasen - er min mening.

RR er en rase som ikke er typisk bjeffe- og stikkeavhund. Derfor anser jeg RR for en lett rase å ha. Alt det andre er meget levelig med, og så lenge man er bevisst utfordringene og jobber jeg med jevnt og trutt. Jeg er glad jeg slipper å jobbe med bjeffing, som er et instinkt i mange raser som er vanskelig å få bort. Det lille min RR gjør med bjeffing er ikke noe problem. Vi har balkong med vindusrekkverk. Min plan er nå våren kommer å gå ut der med Kinto og rett og slett belønne for å ikke knurre/bjeffe. Noe han nå noen ganger gjør når han ser folk utenfor stuevinduet - men det er langt fra plagsomt.

Og jeg er glad jeg ikke har schäfer som jeg anser som de mest aggressive hundene. Mer enn 50% av de jeg har truffet på har vært mindre vennelig innstilt mot mine hunder, og eierene strever med å holde dem på plass.

RR er en god rase å ha.
Alle raser krever jobb.

Den som ikke vil jobbe med hunden sin og bruke tid på den, kan like så gjerne skaffe seg en utstoppet kanin å ha i stuen til kos

Som med alle raser bør man forberede seg godt (som det ser ut til at du gjør), men på mange måter er RR en lettvint hund også!

Feks at den er sjelden en hund som stresser inne feks, og krever mosjon og hjernetrim ut og opp i mente hele tiden. Har du en travel dag så går det bra, liksom.

Du slipper å gå lange turer i regnet. Hvis du absolutt liker det, må du mest sannsynlig gå uten hund.

Hvis du er flink i starten med innkallingstrening tidlig så er de fleste RR jeg kjenner (muligens med unntak av min egen...kremt...) lydige og fine hunder til hverdags som ikke har stikk-av-instiktet.

Min er A/B-hund, våkner ikke for tidlig, men lar meg samtidig ikke sove hele dagen en lørdag. Perfekt!

Det jeg syns har vært mest krevende med min RR er måten jeg må tenke på mtp innlæring, motivasjon osv. Og det krever mye av deg selv. Man lærer mye, for å si det sånn.

Ellers er jeg enig i Elisabeth, har man store, sterke hunder har man et ekstra ansvar. Samtidig vil alle med en RR oppleve litt kaotiske
tider når en liten hund er inne i en voksen hund sin kropp. Folk tror ofte min RR er så rolig og moden, for det ser sånn ut, helt til de sier hei eller vil klappe henne, da er hun helt i hundre og nesten halvt labrador til enkelte. Fordi de modnes sent.

Nei, RR er en herlig hund som passer godt med litt ydmyke eiere som er villig til å legge opp liv og trening etter den hunden de får. :)

RED: Lykke til med drømmekullet! Syns du virker veldig forberedt! :)

Simira skrev:Selvstendigheten er det jeg frykter mest, selv om jeg foretrekker en hund som kan tenke selv. Man vil jo ha en mellomting... Men jeg antar og håper at selvstendigheten ikke er en motsetning til hengivenhet og lydighet.

Har bare litt småkalde føtter nå som drømmekullet er på vei... :)

Selvstendigheten ville jeg ikke vært så redd for så lenge du er forberedt på den. Det handler stort sett om å ta pauser i treningen, skifte teknikk.... og ta pauser i treningen Og se på det med litt humor når hunden brånekter å gå ut i regnvær...... For meg var selvstendigheten noe av det morsomste med treningen av Balder - men nå er jeg en type som heller vil le mye enn å ta strake veien mot bronsemerke

Takk for at du ikke misforsto innlegget mitt - hvis man bytter ut alle "du" til "man" blir det mer det generelle svaret jeg mente å skrive

Lykke til med drømmevalpen fra drømekullet! Du har mye å glede deg til!

Holmorama skrev:Jeg har nå bare hatt RR i knappe 2 mnd. Han var 3 mnd da vi fikk han og nå er han 5 mnd. Jeg er overrasket over at han ikke er så "vanskelig" som jeg trodde.

Sånn hadde vi det med Balder også. Jeg er vokst opp med Retriever - såkalt "lette" hunder og de var helt håpløse i valpetida!! Balder var en engel som valp - han stjal ingenting, tygget ikke istykker noe, stakk aldri av og kom som et skudd på innkalling. Jeg tenkte jeg hadde fått verdens enkleste hund. Så ble han pubert og helt koko... og puberteten var ikke over før han ble kastrert ca 3,5 år gammel men det er en annen historie. Puberter får man jo i alle raser, og det er gjerne da en del av rasens og individets særheter først kommer fram, men puberter på 40kg krever sin kvinne...... ..... hehe

Krevende er for meg imidlertid ikke det samme som vanskelig. RR er i mine øyne en krevende, men ikke vanskelig rase. En annen måte å si det på er at den har visse krav. I krevende legger jeg en rase som trenger visse kunnskaper eller en viss type innsats av en eier kontra en annen rase. Det gjelder for så vidt for mange raser. En Flat blir f.eks av veldig mange ansett for å være en lett rase fordi den er lettlært og menneskekjær, og har lite vaktsomhet. Men min erfaring er at dette er en krevende rase. Det er en jakthund med mye energi og stort behov for å jobbe - både fysisk og mentalt - og kan bli skikkelig slitsom, masete og får "destroyer"-tendenser dersom den ikke får brukt jakthund-egenskapene til noe fornuftig.

Holmorama skrev:RR er en god rase å ha.
Alle raser krever jobb.

Den som ikke vil jobbe med hunden sin og bruke tid på den, kan like så gjerne skaffe seg en utstoppet kanin å ha i stuen til kos

Signerer.... eller en katt - og sette seg tålmodig ned og vente på når katten bestemmer seg for at det er kosetid

Elisabet skrev:Og se på det med litt humor når hunden brånekter å gå ut i regnvær.

Hihi! Du skulle se oss når det regner, han må ut før jeg går på jobb men ikke vil :) Jeg har funnet ut hvor høyt jeg må løfte bakenden hans før han MÅ ta det nødvendige skrittet fremover og dermed ut døra. Så dytter jeg litt til når han er ute av ballanse, og før han vet det er alle fire beina utenfor :)

Slem hundeplager er jeg, innrømmer det, men den mentale kampen i så måte har jeg gitt opp.

Dette er bikkja som kaster seg uti flytende vann, men sånt som kommer ned fra himmelen eller ligger i gresset? Nope! Ikke frivillig i hvertfall.

Annette skrev:

Elisabet skrev:Og se på det med litt humor når hunden brånekter å gå ut i regnvær.

Hihi! Du skulle se oss når det regner, han må ut før jeg går på jobb men ikke vil :) Jeg har funnet ut hvor høyt jeg må løfte bakenden hans før han MÅ ta det nødvendige skrittet fremover og dermed ut døra. Så dytter jeg litt til når han er ute av ballanse, og før han vet det er alle fire beina utenfor :)

Hihi.... syns jeg ser det! Husker en episode med Balder da det hadde høljet ned i dagesvis og han ikke hadde vært ute på et døgn. Jeg så at han var helt "gul" på øynene og halte ham og hans 50 protesterende kilo ut i pøsregnet. Da piler bikkja inn i garasjen, stiller seg rett innenfor åpningen - og tisser ut!!!!!!

(Sorry for kupping av tråden - kanskje vi skal starte en regnværstråd hvis noen flere har historier??)

Elisabet skrev:
Krevende er for meg imidlertid ikke det samme som vanskelig. RR er i mine øyne en krevende, men ikke vanskelig rase. En annen måte å si det på er at den har visse krav. I krevende legger jeg en rase som trenger visse kunnskaper eller en viss type innsats av en eier kontra en annen rase. Det gjelder for så vidt for mange raser. En Flat blir f.eks av veldig mange ansett for å være en lett rase fordi den er lettlært og menneskekjær, og har lite vaktsomhet. Men min erfaring er at dette er en krevende rase. Det er en jakthund med mye energi og stort behov for å jobbe - både fysisk og mentalt - og kan bli skikkelig slitsom, masete og får "destroyer"-tendenser dersom den ikke får brukt jakthund-egenskapene til noe fornuftig.

Da er vel alle raser krevende, for alle har de ulike krav til eierene sine. Og det stemmer jo, for å ha hund krever noe av eierne sine. I den forstand vil jeg påstå at en RR har færre krav til eierne sine enn mange andre hunder, som har sterke framavlete instinkter som de bør få utløp for (gjete, jakte, springe). Tror de viktigste kravene RR som rase stiller til eiere er tålmodighet, humor og helst god kunnskap om adferd og hundetrening (gjelder vel alle hundeeiere..). I tillegg er interesse for mulige aktiviteter like takknemlig hos en RR som alle andre hunder tror jeg (spor, mental trening, agility, lydighet osv).

Det viktigste er vel at man vet hva man går til, og at man ikke kjøper en RR om man vil ha en flat/BC og vice versa. Jeg vil anse en flat som veeeldig krevende for meg. Flat-eiere vil mest sannsynlig gått på veggen av en RR.

Elisabet: jeg mente egentlig ikke at hunden er mindre vanskelig enn tenkt. Men mindre vanskelig å ha. I mitt hode tenkte jeg krevende. Men ville få frem at han ikke var vanskelig å ha, og det ble feilformulert da jeg skrev han ikke er vanskelig.

Vanskelig hund og krevende hund er ikke det samme, det er jeg enig i

Men en krevende hund kan være vanskelig å ha. Der tror jeg at jeg klarte å få frem hva jeg egentlig mente. Ble litt surr der oppe

Simira skrev:
Det jeg lurer på er om dere rr-eiere anser rasen som en krevende hund? Eller er den egentlig like grei som en hvilken som helst annen rase, så lenge man har gjort forarbeidet og vet hva man går til?

Jag tycker inte att det är en krävande hund, inte min och inte de jag känner. Min är den lättaste hunden jag har haft på många sätt. Men det beror ju på vad man lägger i begreppet krävande... Tror det kan betyda väldigt olika saker för olika människor.

Holmorama skrev: Ble litt surr der oppe

Kjenner jeg meg veldig godt igjen i - believe me!!!