RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Jeg fikk min RR Leo fra J-kullet fra Amegaba på Eidsvoll 2003. Leo har blitt 5 år nå, og jeg begynner å få lyst på en ny RR.

Det blir ikke før om ett år eller to hvis det blir aktuellt, men er det noe jeg bør tenke på før jeg evt bestemmer meg før jeg skaffer meg en ny RR? Er det mer jobb, mindre jobb. Er det noe som blir verre, eller bedre? Skjønner jo at det blir mer støv/skitt og dyrere, men er det noen erfaringer med hvordan hundene reagerer på dette? Leo virker veldig tolmodig på andre hunder. Men vil han kanskje reagere negativt på å få en ny RR inn i hjemmet?

Er det noen med to eller fler RR som anbefaler meg å skaffe meg en til? De tar jo stor plass både i hjemmet og i sinnet. Men jeg tror Leo har hatt stor glede av ett nytt familie medlem.

Hei

En RR til-ja det anbefales Som du selv sier blir det mer skitt,det er dyrerer,sekken med mat blir forterer tom Men det er så masse positivt
Gandhi er en skikkelig mammagutt, så jeg var litt redd for at han skulle bli sjalu, men det gikk helt fint. Føler han har vokst med oppgaven han også, og blitt en tryggere hund med en artsfrend i huset.
Min Gandhi blir snart fem år, fikk en tispe til i fjor sommer. Hun var da fem mnd. men det gikk utrolig flott. De har masse selskap i hverandre. Begge to er mer gira på trening.Jobber med en mens den andre må se på.Det virker som om de gir litt ekstra da det er om å gjøre å få være mest mulig med mor Jeg synes også det er bedre når de er hjemme alene, da har de selskap i hverandre.
Ellers er det klart det tar mer tid. Den elste må jo forsatt få alenetid, og den yngste må lære seg å takle verden på egen hånd, så det første året blir det nok litt ekstra, men jeg ser ikke på det som jobb.Problemet er heller at tiden ikke strekker til.Døgnet skulle hatt flere timer....
Nå har jo jeg valgt å ha en tispe og en hann, så vi har løpetid to ganger i året her, og da er det klart det blir ekstra jobbing. Har noen dager hvor jeg skiller de fra hverandre, litt stress blir det, men det er ikke mange dagene det står på

Lykke til

Jeg tror de eneste gangene jeg har angra på at jeg har to stykker er når jeg drar av gårde med bare den ene :)

Da lillegutt kom i hus var ikke gamla videre begeistra de første par ukene, men etter hvert ble de perlevenner. Det er nok mulig de ville hatt eda mer glede av hverandre om aldersforskjellen hadde vært litt mindre enn sju år, for hun har ikke energien til å følge opp når han vil leke, og synes nok til tider at han er litt vel energisk.

Ellers synes jeg det er viktig å lære to hunder å møte verden alene, ikke alltid sammen. Det gjelder ikke bare å møte ukjente ting, men også det å ta seg tid til å oppdra den yngste skikkelig. Jeg har gått mye tur og kurs og trenning med dem hver for seg, og sånn sett har det blitt mye dobbelt opp, særlig nå de første par årene.

Jeg tok en omplasseringshund i sommer, en whippetgutt. Det var utrolig kjekt, de koste seg enormt sammen. Hilde fikk jo også mye mer å gjøre plutselig. For min del var jeg veldig innstilt, helt til jeg fikk dobbelt så mye å gjøre på jobben, ble grundig syk og Hilde fikk løpetid - seff var whippeten utrolig interessert. Da ble det veldig stress når jeg ikke hadde noen som kunne avlaste. Men når alt funker funker det dobbelt så bra med to vil nå jeg si. Whipperten ble gitt tilbake, med en liten stjerne i margen om at jeg kanskje kunne få han tilbake om litt - så jeg sa fra meg deler av jobben (det måtte jeg uansett), men fikk nettopp tre uker senere vite at vovven hadde fått nytt hjem laaangt vekke... Da var det plutselig for sent å angre...
Nå har jeg veldig veldig veldig lyst på en jente til, men da blir det på den betingelsen at kjæresten min har hovedansvaret for den så ikke jeg får alt på meg... Haaahhaaaa som om *det* kommer til å skje...

Har du tid og krefter så for all del skaff en til er mitt råd!
Greit med innegjerdet område de kan leke på!