RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Hei! Jeg er helt ny her inne og er interessert i å lære mer om denne flotte rasen RR. Har endel spørsmål, og jeg har lest masse her inne fra før så skal prøve og ikke spørre om det samme som de andre Jeg har hatt bichon frisee sammen med min familie i 15år, og jeg har selv hatt en golden retriver som jeg tok til meg fra omplassering. Jeg har lenge prøvd å finne en rase som passer for meg, men har ikke funnet helt den rette enda. Jeg har litt erfaring med dobermann og dalmatiner, 2 flotte raser men det ligger litt for mye motor i de synes jeg, men det varierer veldig etter hvilke linjer hunden har o.s.v, men uansett så tror jeg ikke jeg ville trivdes med de rasene. Jeg har også sett litt på GD men de er jo veldig store og etter det jeg har erfart så er det veldig dårlig helse på rasen og de dør ofte i ung alder. Og jeg er vant med dyr som lever lenge, og setter faktisk helse ganske høyt når jeg vil finne en rase som passer meg. Men så til det jeg leter etter i en hund Jeg ønsker meg en hund av stor rase, som har personlighet og som trives godt i selskap med mennesker. Jeg har det litt med å menneskeliggjøre hunder så derfor vil jeg gjerne ha en rase som knytter seg til sin eier og er hengiven. Jeg ønsker også en hund som kan være rolig inne, og som ikke krever alt for mye mosjon hver dag. Jeg bor i rolige omgivelser og har sjøen rett ut vinduet, og masse flott natur. Jeg er som regel ut å går 1time hver dag, og da er det i naturen jeg går. Ønsker meg en god turkamerat og ikke minst en god venn som jeg vil ha glede av i mange år:D håper på mange svar, og gjerne spørsmål. Så får vi se om jeg kansje blir RR eier endag

ingen som har noen svar?

Velkommen!

Det går ikke alltid så fort her inne Vi er inne i en stille periode, og når aktiviteten er litt lav så kommer folk innom sjeldnere.

juli_e skrev:ingen som har noen svar?

Jeg vet ikke heilt hva du spør om. Jeg tror rasen kan leve opp til nesten alt du leter etter, og av tingene du ønsker deg er det vel bare denne jeg reagerte litt på:

Jeg har det litt med å menneskeliggjøre hunder så derfor vil jeg gjerne ha en rase som knytter seg til sin eier og er hengiven.

RRer er selvfølgelig veldig forskjellige, men jeg synes kanskje ikke de fleste er utprega føreravhengige eller opptatt av å gjøre eieren tilfreds. Den er ofte en svært selvstendig hund, og selv om de knytter seg til sin eier, så kan de ofte være temmelig mye sin egen herre. Noen kan være skikkelige kosegriser, andre mer reserverte (jeg har en av hver :)).Hengivenhet er i grunnen ikke et ord jeg forbinder med hunder ... og menneskeliggjøring er kanskje litt urettferdig mot hunden... Selvfølgelig finnes det føreravhengige RR'er også, men jeg tror kanskje ikke de er i flertall...

Det kommer sikkert noen kommentarer og mulig en del er uenige med meg

Takk for svar:) det ble kansje litt skrevet feil noe av det jeg skrev. Det jeg mente når jeg skrev at jeg menneskelig gjør hunder er vel at jeg knytter meg til de som et menneske,og at jeg ikke ønsker en hund for og kun bruke den til noe for så å sette den bort hvis du forstår, den vil bli et fulkomment familie medlem og ha den sammen med meg i hele huset. Vet av enkelte som har med hunden på tur for så å sette de alene i bur og ikke har den til annet en aktivisering. Hengiven ble kansje også feil,kontaktsøkende er vel mer det rette ordet.

Jeg har det litt med å menneskeliggjøre hunder så derfor vil jeg gjerne ha en rase som knytter seg til sin eier og er hengiven.

jeg skjønner godt hva du mener jeg, og jeg har en sånn

jeg har hatt hund i huset som helst vil ligge for seg selv og som var selvstendig på en helt annen måte enn RR.. noe jeg synes ble litt stusselig av og til.. jeg TRIVES faktisk med lillegutt som varmepute i sofaen (og i senga.. *sukk*), og synes det er bare søtt når han på 45kg stadig mener det er helt naturlig for ham å sitte på fanget.

synes RR har en litt sånn kontrast akkurat der, de elsker å være sammen med deg og være rundt deg (og stikker som oftest ikke langt unna når du er ute), men trenger likevel mye motivering når det skal samarbeides. altså kan de sprette rundt i nærheten av deg, men de fleste gidder ikke hente en pinne mer enn 2-3 ganger uten at du virkelig jobber for det.. men for MEG gjør det dem til hunder med stor personlighet og jeg trives stort sett med det.

en annen grunn til at jeg har RR er at jeg ville prøve litt av alt, men at jeg ikke hadde noe konkurranseambisjoner, og heller ikke ville ha en hund med alt for høyt aktivitetsnivå. jeg vet det er RR som gjør det bra i flere grener og all ære til dem, men det krever spesielt interesserte for å få det til. på hjemmebane passer RR utmerket både til lp, ag, bruks, spor osv.. og de tar ting utrolig kjapt når de først "er med", men det er ikke sånn at de MÅ brukes i samme grad som f.eks border collie etc.

Takk for svar :) Jeg også synes det er viktig at man får kontakt med hunden, ikke bare under trening o.l men også når man er inne og kansje vil slappe av litt og kose seg. Goldenen jeg hadde var veldig kontaktsøkende, og hun elsket og ligge og kose seg på sofaen sammen med meg, da rullet hun seg og snøftet slik mange hunder gjør(høres nesten ut som de nyser, he he)... Hvordan er helsen på RR?Har lest litt men vil gjerne høre hva dere som har RR mener.

det er generelt sett en sunn rase. noen varsko er det likevel, jeg leste bl. a i hundesport nylig at RR har sneket seg inn på topp 10 listen over registrerte tilfeller av atopisk dermatitt (data fra forsikringsselskaper), og jeg tror dette og andre autoimmune lidelser er et vanskelig og økende problem.

nå har det nettopp vært (eller pågår fortsatt? følger ikke så mye med for tiden) en stor helseundersøkelse i regi av NRRK, det blir interessant å se hva den resulterer i.

juli_e skrev:Takk for svar:) det ble kansje litt skrevet feil noe av det jeg skrev. Det jeg mente når jeg skrev at jeg menneskelig gjør hunder er vel at jeg knytter meg til de som et menneske,og at jeg ikke ønsker en hund for og kun bruke den til noe for så å sette den bort hvis du forstår, den vil bli et fulkomment familie medlem og ha den sammen med meg i hele huset. Vet av enkelte som har med hunden på tur for så å sette de alene i bur og ikke har den til annet en aktivisering. Hengiven ble kansje også feil,kontaktsøkende er vel mer det rette ordet.

Da skjønner jeg. Rasen er veldig flokkavhengig, og er ikke akkurat en hund du setter i hundegård eller i løpestreng ute hele dagen.

Da jeg skulle ha hund skulle den ikke få ligge i senga og ikke få ligge i sofaen. De første ukene satt jeg i sofaen og hun ulykkelig på teppet sitt, og en lørdagskveld orka jeg ikke mer :) Det endte opp med at jeg har førsterett til å sitte hvor jeg vil i sofaen (senga er fremdeles forbudt-når jeg er i den). Der koser vi oss skikkelig alle tre

En liten advarsel forresten - til tross for størrelsen så har de en fæl tendens til å bli to etter en liten stund

Chryssi skrev:nå har det nettopp vært (eller pågår fortsatt? følger ikke så mye med for tiden) en stor helseundersøkelse i regi av NRRK, det blir interessant å se hva den resulterer i.

Pågår fortsatt: http://www.rhodesianridgeback.no/hus/

Annette skrev:

Chryssi skrev:nå har det nettopp vært (eller pågår fortsatt? følger ikke så mye med for tiden) en stor helseundersøkelse i regi av NRRK, det blir interessant å se hva den resulterer i.

Pågår fortsatt: http://www.rhodesianridgeback.no/hus/

"Det har hittil blitt lagt inn data om 147 hunder"

det var lite

skulle tro oppdretterene la seg i selen og oppfordret alle valpekjøpere osv.. men som vanlig er det vel bare jeg som har naive forhåpninger til folk.

Ja, helsen har vi tro på er ganske bra på rasen vår, men som skrevet, så er det først når mange nok får svart på helseundersøkelsen at vi vet sikkert. Etter å ha pratet med flere oppdrettere, vet jeg at veldig mange av dem har sendt mailer og ringt for å be tidligere valpekjøpere å svare, men ja, noen gjør desverre ingen ting..

Har selv hatt en RR med ganske så dårlig helse de første 4 - 5 åra og det er fryktelig å se hunden sin gjennomgå slikt! Aldri mer. Men, der var det mange fra de samme linjene som hadde opplevd det samme, og her er det heldigvis ikke fler fra de linjene som er i avl.

Man finner ingen linjer hvor det aldri har vært noe. Men, ved å undersøke så godt man kan (kontakte de med hunder fra de samme linjene), kan man redusere risikoen sterkt! Det er tross alt en god del man ikke vil ha med på valpekjøpet: angst / aggresjon (her er det ikke mye i rasen, men der det forekommer, ser man det relativt ofte), leddproblemer (ikke mye her heller, men det dukker opp), allergi / atopisk dermatitt (er det en del, eller var det en del?), skjoldbruksproblemer (dette har vi ingen oversikt over i Europa) og alvorlige bittfeil (??).

Et vakkert utseende er man nesten garantert , og som sagt så gjør naturen sine krumspring uansett oppdretters gode forarbeide.

Når du ser på denne rasen, så har vi jo snart vår årlige stormønstring, nemmelig RR-dagene i Pinsa Det er i år på Haslemoen oppe ved Kongsvingertraktene. Dette er en fantastisk mulighet til å treffe såvel oppdrettere som tidligere valpekjøpere og alle snakker mer enn gjerne om sin hund!

Lykke til med gode forundersøkelser!

Tusen takk for alle svar Ja det jeg har lest og hørt er at RR har generelt god helse, men som sagt man vet aldri Når jeg eventuellt finner en kennel jeg får den "rette" kontakten med så vil jeg sette meg ned og gå gjennom stamtavlen, og gjerne ringe rundt til de som har hundene ut i linjen.Finne ut helse eventuellt leve tid, sykdom,plager o.l men mentalitet er også utrolig viktig, viktigst egentlig pga jeg ville heller hatt en hund med allergi eller andre plager f.eks enn en hund med dårlig mentalitet og som kansje har blitt omplassert/avlivet pga dette. Jeg kjøper ikke hund pga utstilling(men utstilling er noe jeg godt kan prøve,for og se om hunden/jeg trives med det), så alt det andre kommer først så hvis hunden blir bra eksteriørmessig så vil jeg bare si at det er et pluss men ikke det viktigste. Er det noen til dere vil si at skiller seg ut med RR i motsetning til andre raser?og hvordan er hannhundene av RR oftest?

Rhodesian Ridgeback - Everything else is just a dog



Jeg kan bare uttale meg helt subjektivt om hannhunder, og jeg har ikke så forferdelig mange raser å sammenligne med, men tror ikke RR er spesielt ulik den generelle hannhunden. Man har en periode der de gjerne kobler helt ut i "tenårene", og da har jeg erfart at det er like greit å ta en pause til det går over, eller iallefall senke kravene betraktelig.

forhold til andre hannhunder tror jeg er avhengig av individuell erfaring like mye som dna, min hann fikk grundig bank av RR hanner ved to anledninger når han var ung (den ene gangen helt uforutsigbart, den andre gangen resultat av han i flere dager va innpåsliten med den andre tror jeg), noe som har ført til at både han og jeg er usikker rundt hanner av samme rase (jada, jeg smitter nok over på han og). Merket f.eks på en utstilling når vi satt og så på alle som gikk forbi, han reagerte kun når det var RR hanner i nærheten (også når jeg ikke så de), andre hanner kunne nesten tråkke på ham. i hverdagen er han mest nysgjerrig, og svarer ikke på bråk uten at han føler seg tvunget/presset. når vi går tur og møter hunder som bjeffer og skal markere seg, later han gjerne som han ikke eksisterer (ser en annen vei, snuser i bakken osv.. alle de klassiske demperene).. og da blir mor stolt :)

juli_e skrev:hvordan er hannhundene av RR oftest?

Jeg har en av hver, og selv om det sikkert har med personligheter å gjøre også, så er hannen mindre humørsjuk og "lettere".

Sali-gutten har heldigvis enda ikke hatt noen uheldige opplevelser med andre hunder sånn som Chryssis hund, men har hatt to voksne RR-hannhunder (Ayo og Calmo) og Zeta som alle har oppdratt ham bra i "hvordan være hannhund" Jeg har vært heldig (men er også veldig glad for at jeg har lagt så mye vekt på å la ham omgås hunder jeg vet er trygge hunder).

Tusen takk for alle svar dere er til stor hjelp! Ja jeg liker hannhunder godt, men har enda ikke bestemt oss for noe så det kan også bli en tispe vi ender opp med, tiden vil vise En av grunnene til at jeg liker hannhunder er pga av de er større og at de kansje har et mer stabilt humør?(av andre raser har jeg erfart dette,vet ikke om RR er lik) Er det noen her som har en omplassert RR?dette kunne også vært noe for meg, tenkte og prøve og komme på treffet i pinsa og jeg kunne også etterhvert prøvd å truffet noen som har RR i nærheten av her jeg bor for og være med på turer og kansje få passe en RR for og bli enda bedre kjent med rasen. Uansett så vil nok vi vente til neste sommer med og skaffe oss en ny hund, men hvis noen kjenner en kennel som har planer for neste år så bare si fra