Hei og velkommen blant oss RR'ere! Vil ubetinget si JA; manglende erfaring kan så absolutt erstattes av omsorg og innsats!
Vi har RR for første gang og har ikke angret ett sekund (eller jo kanskje da hun stjal frostveske-flasken og bet hull i den i min seng....)
Tidligere har vi hatt schæfer, cocker spaniel og blanding av husky og schæfer. Schæfere er lette å få ned på "kadaver-disiplin-nivå" hvis det er målet med hundeholdet, men det savner vi absolutt ikke. RR er meget intelligent, så det hender den ikke ser poenget i å adlyde det minste vink. Matfar er dårlig til bens og Zinda rykker aldri i båndet, selv om en katt kommer susende forbi. Med meg derimot kan hun tillate seg slike utskeielser, siden jeg ikke har noe handicap. Men hun er slett ikke infam! En nydelig liten hund som skjønner når det er alvor og da kan jeg leve med at hun ikke setter seg bestandig når vi stopper for å prate el.l.
Les innleggene her på Forumet så får du en masse tips, meninger og historier som har skjedd oss med verdens flotteste RR-hunder!
Ang. sauer har vi vært endel i fjellet om sommeren, og sauer kan virelig jage folk og hunder! Det er skummelt når en gjeng ulldotter kommer i full fart, med klaskende jur, mot oss. Vi måtte tilslutt slå til ledersøya med en kjepp midt i skallen, hun gikk ned i knestående, fikk summet seg og fikk med de andre en annen vei... Vi hadde "saueavvenning" på den første schæfertispa vår: vi slapp henne like godt ut av bilen så fikk sauene jaget henne mange runder rundt bilen før vi slapp henne inn igjen. Etter det løftet hun ikke så mye som et øyelokk når sauebjellene ljomet, de eksisterte rett og slett ikke mer for hennes del. (den historien kunne selvsagt gått litt annerledes!
)
Hilsen Zinda og Berit m/fam.