RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Vi skal skaffe oss ei lita RR-tispe i slutten av juli. Fra før av har vi en 3 år gammel skjønn pusekatt. Hun er vokst opp med en voksen hund (breton) og det har gått kjempefint, borsett fra at hun har angrepet hunden noen ganger bare for å vise hvem som er sjefen.

Det jeg lurer på er om en slik atferd kan skremme en RR? Har jo lest at de er veldig følsomme...? Noen som har erfaringer med dette?

Mvh Asta Marie

Hei!

Jeg har både en voksen hunnkatt på 5 år (som ikke hadde vokst opp med hund før vi fikk hund) og en RR hann på 2 år. Jeg vil vel ikke akkurat si at han er veldig følsom, tvert imot. Katter er morsomme samme om de løper eller freser, så det tror jeg ikke du skal tenke på.. Tenk på opprinnelsen til disse hundene, hadde vel ikke egnet seg veldig for løvejakt om de hadde vært veldig følsomme.. Jeg opplever iallefall at pusen min prøver å sette bikkja på plass, og det skal endel kloring og fresing til før han tar henne alvorlig. Ofte så finner jeg katt og hund i samme seng, og de koser og leker med hverandre. Og i neste sekund er det kattejakt, med påfølgende rift i øret..

MVH Mona

Jada, de er følsomme, men det får da være måte på Det viktigste er nok å ikke la valpen og katten være alene sammen, og også å demonstrere ovenfor katten at det er dere som setter grensene. Det er jo fullt mulig, selv med katter

Det var godt å høre.

Vi har også katt og hund sammen. Katten er voksen og gutt "Greven" - som HATET vår forrie RR. Men Marula kan han tåle, selvom han helt klart viste hva han mente om at "nok et ufjampent 4beintvesen" flyttet inn . Marula tør ikke passere han i trappa eller gangen, men de kan godt spise vedsiden av hverandre:

Det er katta som er sjef inne, mens ute....... JAKT!!!!!!!!

Yupp, katter og RR går heilt fint sammen her i huset og. Stitch var faktisk jordfar da Lilo nedkom med eksperiment 253, 254 og 255
Katt og hund eter av samme skål, og Stitch venter pent på at Lilo forsyner seg først. Han ser skrekkelig bebreidande på oss, og sukkar tungt, men ok, la gå...
Ute er det ein heilt anna sak, så lenge Lilo løper, så løper Stitch etter.

Heidi

Heiditr skrev:Ute er det ein heilt anna sak, så lenge Lilo løper, så løper Stitch etter

...omvendt av filmen og serien altså

Du kan sikkert forberede deg på at katta kommer til å bli husets sjef..katter kan det med å ta innersvingen på hunder..

Et av de synene som aldri heilt forsvinner ut av hodet mitt var den gang da naboens cocker fikk det for seg at han skulle jage min barndoms enorme hannkatt Donald. Katten løp rundt hushjørnet til en tredje nabo, og bikkja satte etter. Nede bak huset kom det deretter et skikkelig brøl fra bikkja, og det neste vi så var en vettskremt cocker som satte oppover gata med en like stor katt etter seg, mens den hylte som besatt. Vi kunne høre hunden lenge etter at de var forsvunnet ute av syne.

Den kom tilbake uten en skramme, men det tok en stund. Jeg tviler på at den noensinne prøvde å jage Donald igjen.

Tenkte jeg skulle fortelle litt hvordan det går med Toya og katten vår Kiara.

Toya er veldig opptatt av katten, blir helt forstyrret og piper høyt og lenge når hun ser katten der hun ikke kan nå den. Færlt altså!

Katta er ikke noe redd Toya når de møtes i gangen og Toya er rolig, men Toya begynner selvfølgelig straks å bjeffe eller hoppe, og er alt for voldsom for lille pusen. Men straks Toya får det til skal hun slikke og vaske Kiara.

Kiara freser og trekker seg sammen, og blir Toya for pågående slenger hun ut labben med kloa. Toya har allerede fått seg en skikkelig skramme på øyelokket ( takk og pris for at hun ikke traff øyet) Mange skrammer. Men lærer hun? Neida, MÅ prøve å komme borti pus eeeen gang til!

Regner med de skal bli gode venner så snart Toya vokser av seg valpefaktene. Inntil videre har Kiara flyttet opp i 2. etasje og har soveplass og maten sin der. Og trives utmerket med det. Hehe

Da familien min fikk katt tre år etter at vi fikk hund, måtte det også litt tilpassing til. Siden hunden vår ikke gikk ned kjellertrappa, ble kjelleren kattas tilholdssted. Vi begynte med å la dem spise samtidig, men noen trappetrinn fra hverandre. Gradvis flyttet vi matskåla til katta trinn for trinn oppover, og tilslutt stod de side om side og spiste. Etter hvert ble de bestevenner, satt side om side og speidet ut, eller lekte i full fart huset rundt. Og selv om katta dasket etter hunden (særlig halen), var det ALDRI med klørne ute.