RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Hei!
JEg har vert innom her fra tid til annen de tre årene jeg har hatt min firbente elskling. Jeg har funnet mye nyttig her, og noen diskusjoner som er lærerike og viktige for rasen. Nå gjør jeg meg helt sikkert umåtelig upopulær, men jeg har ikke hatt så mye kontakt med andre RR eiere. Jeg har også møtt flere andre som synes det tidvis er "anstrengende" å ha med "den harde kjernen" av RR eiere å gjøre. Tonen her i forumet bærer innimellom preg av dette - at det noen ganger er noen eiere som vet så uendelig mye bedre enn alle andre både hvordan hundene skal snakkes til og hvor lange klør de skal ha. Dette er ikke nødvendigvis de som har de hyggeligste hundene heller.

Jeg lurer på om det er fruktbart å ha en diskusjon på dette, for jeg har også hørt eiere fra andre raser som reagerer på tonen til endel RR - eiere. Om tonen er som den er på forumet her, vil det i allefall ikke gå lenge før RR miljøet vil få et dårlig rykte.

Det er iallefall viktig for levetiden for et slikt forum at de faste ikke "går seg sure" og biter hodet av nye medlemmer, for mange er dette forumet nødvendig for å spør om råd - ikke bli kritisert nord og ned. Jeg har verdens beste og herligste hund, men jeg kom foreksempel i skade for å skrive om en uvane som min hund har (som de fleste RRer har) og ble hetset slik at jeg ikke gadd skrive her på en hel stund.

Jeg vet at dette blir upopulært, og håper ingen tar det ille opp. Jeg bare prøver å være ærlig og ta videre det som viser seg i samtaler om hvordan utenforstående oppfatter RR miljøer - som litt arrogante og bedrevitende (Okay - vi HAR jo faktisk de beste hundene, men likevel...)

syns det er en fin ting du tar opp her
Har selv diskutert både tonen min og andres fra så vel forum som mail, og en ting som ofte går igjen, er misforståelser.
Mange av oss skriver som vi snakker, men da glemmer vi at vi ikke får med ansiktsuttrykkene og tomen det blir sagt i.
Husker en ting jeg skrev i en mail en gang: " Går ikke an! Er det mulig" For meg, var det at jeg ble helt sjokka over en annen reaksjon som var emnet på mailen, altså at jeg himlet med øya og rista på hodet Fikk så grisekjeft tilbake, med beskjed om at hun ikke venta at jeg også skulle ha sånne meninger!!!
Jaja, det ble retta opp noen måneder enere, men det er en annen diskusjon.

Vi skriver for ofte det vi tenker, uten å legge til "ironisk ment", "tror jeg", "ville jeg tro", og spørsmålet "forstår jeg deg rett med...."

Tror jeg

Takk.. jeg synes det var litt flaut.
Jeg er en sånn person som heller tar det opp enn å flykte vanligvis.. men jeg hadde tenkt å begynne på trening med RR gjengen her i Bergen, men den kjerna var hard! Det kan være et dårlig første, andre og tredjeinntrykk, men... jeg bare håper det ikke er gjennomgående for eiere av rasen...
Jeg tror mange kan oppleve det som vanskelig å være førstegangseier av RR. Jeg har foreksempel hele "slekta" over fjellet, og jeg har ikke klart å bli integrert her i Bergen. Det å stille ut er dritskummelt, folk jeg har møtt på utstillinger har bare lett etter feil, og jeg har bare synes det har vert skikkelig stress. Jeg tror det er viktig å tenke over om man inkluderer eller skremmer bort folk..

Dette forumet er vel, som mange andre forum, et sted hvor uendelig mange forskjellige mennesker møtes. Da blir diskusjonene deretter. Det er vanskelig å både ha et forum med høy aktivitet samtidig som man demper aktiviteten med å si at man burde dempe seg...

Du skriver i denne tråden at det er mange RR eiere som mener å vite best....samtidig skriver du i en annen tråd følgende sitat; Adferdsmodifikasjon med positiv forsterkning er absolutt det beste.
I mine øyne ser dette ut som et innlegg i en debatt for andre kan dette se ut som en bedreviterpåstand. Så jeg følger deg ikke helt...videre skriver du sitat: Etter min mening må eierens reaksjon stå i forhold til hva hunden har gjort.... Hva betyr så det når du tenker på hvor mange forskjellige mennesker som leser? Alle vil jo lese det forskjellig og i så måte diskutere det på forskjellig måte, alt fra kun positiv forsterkning til mer utagerende korreksjoner (for å kalle det det...)

Så hvis dette temaet skulle debatteres ville det nødvendigvis både bli hett og ubehagelig til tider sikkert, men forhåpentligvis ikke personlig selv om det også sikkert kan skje og da kan man be om unnskyldning eller ikke.

Kan du si noe konkret om hva du mener så det er lettere å forstå? Vi er jo forskjelige som sagt så hva som er hets, usakeligheter og ubehagelig for noen behøver jo ikke være det for andre.

Hei Hildegaard!

Jeg henger meg på de to foregående svarene du har fått ang forumet; det er ikke alltid like lett å forklare seg skriftlig, nettopp fordi vi (akkurat som hundene!) snakker vel så mye med kroppspråk og ansiktsuttrykk som med ord. Og skiftlig får man heller ikke sjansen til å rette opp med et "nå tror jeg du missforstod" eller "det jeg mente var" når den vi snakker med sperrer opp øynene eller ser oppgitt på oss...
Jeg har vært borti noen forum de siste årene, fortrinnsvis hundeforum, og dette er det eneste jeg har vært trofast leser og innskriver på over en lengre periode. Og det er ene og alene fordi jeg opplever at innskriverne her virkelig prøver å forstå hverandre, hvor på endel andre forum det nesten virker som folk bare venter på en mulighet til å få kappet av hverandre hodet.. Men dette er MIN subjektive mening, og hva vet jeg, kanskje jeg har blitt så inngrodd her at jeg kvalifiserer til å kalles gammel traver?

Når det gjelder RR eiere som gruppe, er det to ting jeg vil si:
-For det første er vi foreløpig få som har RR, sett i forhold til antall hunder i Norge av alle raser. Dette gjør miljøet både tett og gjennomsiktig til tider, noe som kan være både positivt og negativt. Jeg kjenner ikke RR miljøet i Bergen, men jeg har stilt opp med valp på treff i Oslo da jeg selv var fersk og stolt RR eier, for å oppleve at ingen snakket med meg (virkelig!!) antagelig fordi jeg hadde valp fra en annen kennel enn majoriteten der og de var allerede en fast turgruppe. Hva vet jeg. Dette var også noe av grunnen til at jeg meldte meg som distriktsrepresentant i fjor, for å kunne være med å inkludere ALLE, også de som ennå ikke har fått RR, men er nyskjerrige på rasen og vurderer anskaffelse.
-Det andre poenget mitt er kanskje det viktigste; det finnes kun EN fellesnevner som gjør RR eiere til en gruppe man kan generalisere, og det er RR-en(e) de lever sammen med. Dette gjør at det egentlig ikke går an å si at "RR eiere er sånn eller slik".. Dette beskriver kanskje meg, men kanskje ikke Hilde eller Anja eller noen andre
Jeg er fryktelig lei for at du ikke føler deg godt mottatt i ditt "næRRmiljø" for jeg har selv følt akkurat det samme. Men jeg hadde verdens beste oppdretter, har blitt kjent med ANDRE RR eiere etter dette, og jeg føler meg kjempepriviligert; jeg kan velge hvem jeg vil gå tur med, henge med på treff, eller invitere til lek med mine hunder. Og jeg gjør akkurat som når jeg velger venner ellers, jeg går etter dem jeg LIKER og som jeg har ting til felles med utenom hunderasen!! (Noen som føler seg truffet..? )
Er ikke RR folket i Bergen din type mennesker, finn noen andre, kanskje tom med en annen rase? "Bestevenninna" til mine to er en husky!

Til slutt, når det gjelder utstilling så vil jeg si til alle, særlig dere som er drevne og erfarne: Vær snille med oss nye og fomlete. Positiv forsterkning fungerer utmerket på mennesker også, og det er nå en gang dommerne som avgjør hvilke hunder som får den eller den sløyfa, så kan ikke vi heller oppmuntre og støtte hverandre? Husk at alle har vært ferskinger en gang og ALLE har den aller peneste og flotteste hunden


Tonje, Prinsen og Prinsessa
...Fornøyd med ordspillet mitt.... Gosh, I`m a geek!!

Heisann,
jeg synes det er en helt grei og ærlig sak å lufte ens oppfatning om slike ting. Faktum er jo at mange "lurker" i stedet for å delta, og en av grunnene til det kan jo være at man rett og slett ikke tørr? Det tok lang tid før jeg dristet meg til å skrive et innlegg, og jeg må innrømme at jeg av og til lar vær å hive meg ut i en diskusjon fordi jeg er redd for "konsekvensene".
Det finnes flere "gamle travere"her inne som kan myye om hund, og er flinke å ordlegge seg - men, jeg tror kanskje at det kan ta motet fra oss ferskinger innimellom. Har en først fått oppfattelsen(og det er jo en følelse som er helt subjektiv og dermed en reell situasjon for den som føler det slik) av å "bli hugget hodet av", begrenser jo det fort videre deltakelse. Og jo mere aktivt forumet er, og jo flere som deltar, jo triveligere blir det synes nå jeg...

Samtidig må jeg tilså at jeg har stor glede av å lese diskusjoner selv om det hardner til litt mellom debattanter som er rykende uenige, men som tåler støyten Det er ferskingene jeg er litt mere bekymret for..

Ble litt rotetete dette her, men poenget er at selv om intensjonen i et innlegg ikke er å virke belærende/bedrevitende/nedlatende, så kan det ikke skade å ta til seg at det kan oppfattes slik? Eller kanskje det bare er jeg som er en veldig sart sjel på andres vegne

At RR gjengen i Bergen for utenforstående kan virke som en "hard kjerne", synes jeg er veldig trist. Dersom noen går glipp av denne glimrende muligheten til å sosialisere hundene sine, og få nye venner som alle elsker rr'er, fordi de ikke føler seg velkommen, så er det noe de/vi virkelig bør gjøre noe med! Selv ble vi veldig godt mottatt(vi ble stoppet på tur med valpen en dag, og spurt om vi hadde lyst å være med på treff ) Og for oss har gjengen i Bergen vært gode støttespillere i Shasa's oppvekst og sosialisering.

Hildegaard skrev

Takk.. jeg synes det var litt flaut.
Jeg er en sånn person som heller tar det opp enn å flykte vanligvis.. men jeg hadde tenkt å begynne på trening med RR gjengen her i Bergen, men den kjerna var hard! Det kan være et dårlig første, andre og tredjeinntrykk, men... jeg bare håper det ikke er gjennomgående for eiere av rasen...
Jeg tror mange kan oppleve det som vanskelig å være førstegangseier av RR. Jeg har foreksempel hele "slekta" over fjellet, og jeg har ikke klart å bli integrert her i Bergen. Det å stille ut er dritskummelt, folk jeg har møtt på utstillinger har bare lett etter feil, og jeg har bare synes det har vert skikkelig stress. Jeg tror det er viktig å tenke over om man inkluderer eller skremmer bort folk..

Synes det er fryktelig synd om du har oppfattet RR-miljøet i Bergen som en hard kjerne.
Vi har vært med på trening og treff av og til, ikke noe fast egentlig, men jeg synes det har vært helt ok. Enkelte i gruppen har vi funnet veldig god tone med, mens andre prater vi mindre med. Det er helt naturlig da vi alle er forskjellige.

Men er litt enig i deg når det gjelder utstilling.
Mulig det har med hvilken oppdretter vi har kjøpt hund av, ikke vet jeg.
Så er det slik at min lille elskede , skjønne RR ikke liker å bli tatt på av dommeren. Og da har jeg desverre fått hørt fra andre runt omkring at jeg har en nervøs hund. Hvodan kan andre RR-eiere si det uten at de har kjennskap til meg og hunden ?
Jeg synes mye av denne utstillingsgreia ofte blir litt negativt slik som Hildegaard skiver. Andre leter etter feil. Det er mer enn en RR-eier som har gransket ridgen til Gandhi kan man si..............

Grunnen til at jeg tar det opp er jo at jeg tåler støyten... jeg er selv lærer og føler meg rimelig trygg på den pedagogiske biten.. Jeg har også gått endel kurs og forsøkt å ta tak i de tingene som jeg har vert usikker på, eller som vi må trene på. Men det var ikke bare lett i starten som fersk hundeeier å oppleve at det ikke var mye hjelp å få hos andre innen rasen. Mange mente det var helt uansvarlig å velge RR som førstegangshund. Det må jeg bare si meg uenig i.

Jeg må skyndte meg å legge til at jeg har en fantastisk oppdretter, men de bor på østlandet, så vi har ikke så altfor mye kontakt, da...

jeg har stilt opp med valp på treff i Oslo da jeg selv var fersk og stolt RR eier, for å oppleve at ingen snakket med meg (virkelig!!) antagelig fordi jeg hadde valp fra en annen kennel enn majoriteten der og de var allerede en fast turgruppe

Dette har vert greia for oss også. I tilegg har jeg jo vert uheldig de gangene jeg har vert innom treninga her i Bergen, der det har pågått kurs etc. de gangene jeg har vert der. De eneste som snakket til oss var for å spørre hvorfor Hilde har en kul på hodet og for å fortelle meg at klørne var klippet feil. Det betyr ikke at jeg har gitt opp å komme ned der, men terskelen blir litt høyere for å "gidde". Vi har mange hundevenner, fra andre raser, og RR som ikke føler at de vil inn i den støpeskjeen. Grunnen til at jeg tok det opp nå er at jeg har fått høre fra andre raser at RR eiere kan være litt "spesielle", og så så jeg noen her i forumet som ikke akkurat ble behandlet med så stor takhøyde... Jeg var ikke ute etter å ta noen, på absolutt ingen måte. Jeg bare sier at du kan være en veldig god pedagog og rimelig trygg på hva du holder på med, og allikevel miste motet av kritikken man blir utsatt for som ny hundeeier. For meg som ikke hadde hatt hund for var det hundeeierne man ikke måtte vise frykt til, ikke hundene ... hehehehe.

Jeg håper alle tar dette i beste mening. Jeg synes dette forumet er topp! Det er bare en litten påminner om at man er alle en stor lykkelig familie, og at vi må hjelpe hverandre til å bli flinke hundeeiere.. og bruke positiv forsterkning også på mennesker..

Flott at du tar opp nettopp dette, Hildegaard

Har ingen problemer med å skjønne hva du mener. Det er vel desverrre slik at noen blir "forstå-seg-på`ere" litt for raskt i hundeverdenen, især hvis de har til gode å misslykkes en gang eller to. Det er jo ikke sånn at det som virker på en hund alltid virker på en annen. Det kan lønne seg å være litt forsiktig med hva man skriver her på forumet, for som tidligere sagt kan det raskt oppstå misforståelser (selv om endel ikke er til å misforstå). Uansett er det vanskelig å uttale seg om en hund, el situasjon bare utifra det som blir skrevet, blir man for "skråsikker" i sin vurdering virker det faktisk ganske dumt Så kanskje er dette en påminnelse til alle oss som bruker forumet om at det faktisk sitter mennesker med følelser i den andre enden å leser svarene som blir skrevet. Og at forumet er til for å hjelpe, ikke fordømme de som ikke gjør som deg selv.

Når det gjelder miljøet i Bergen blir jeg litt forundret. Et RR-miljø må da i hovedsak ha som misjon å ta vare på alle RR`er og deres eiere, uansett forutsetninger. Her i Trondheim forsøker vi ihvertfall å plukke opp alle RR`er som havner her i området. Kanskje burde det vært oppdretters oppgave å varsle RR-miljøet det valpen havner, slik at alle kan få et tilbud i sitt nærmiljø. Ihvertfall syns jeg det er kjempe-dumt at vi som er aktive ikke får beskjed, jeg tar iallefall gjerne opp telefonen og ønsker en ny RR og dens eier velkommen på treff Det er jo klart at en nybakt RR-eier skal ha noen å snakke med, både i mot og medvind

Mvh Liv

Life skrev:

Når det gjelder miljøet i Bergen blir jeg litt forundret. Et RR-miljø må da i hovedsak ha som misjon å ta vare på alle RR`er og deres eiere, uansett forutsetninger. Her i Trondheim forsøker vi ihvertfall å plukke opp alle RR`er som havner her i området. Kanskje burde det vært oppdretters oppgave å varsle RR-miljøet det valpen havner, slik at alle kan få et tilbud i sitt nærmiljø. Ihvertfall syns jeg det er kjempe-dumt at vi som er aktive ikke får beskjed, jeg tar iallefall gjerne opp telefonen og ønsker en ny RR og dens eier velkommen på treff Det er jo klart at en nybakt RR-eier skal ha noen å snakke med, både i mot og medvind

Mvh Liv

Tenkte jeg kunne fortelle litt mere om vår opplevelse av Bergens gjengen..
Som jeg nevnte lenger oppe, så ble vi oppsøkt av RR-miljøet her i Bergen uten å vite at de eksisterte engang For oss har gjengen vært en fantastisk støtte, og alle håpløse spørsmål blir besvart veldig høflig og med masse humor! Som førstegangseiere har de fungert som et støtteapparat vi ikke ville vært foruten..De driver og aktivt å sporer opp nye rr'er i byen, og inviterer dem på treff. Faktisk er det en gjengs oppfattelse av at vi har et veldig godt miljø De drar tom med seg fomlete nybegynnere(som oss) på utstillinger, og har aldri vært annet enn oppmuntrende...

Derfor ble jeg litt paff da jeg leste Hildegaards innlegg, det er helt tydelig at hun ikke følte seg velkommen, og dersom det hele ikke beror på kommunikasjonmsvikt eller rett og slett en missforståelse, så er det noe miljøet må ta til seg. Jeg rimelig sikker på at intensjonen med treffene ikke er å skremme vekk folk

Høres mer ut som en entusiastisk RR-gjeng, ja

Min erfaring er også at RR-eiere flest er veldig omgjengelige og trivelige folk, som gjerne elsker å snakke med likesinnede RR-fans Selv har jeg vært ganske mye omkring i landet på div. utstillinger og treff med mine to "gulljenter", og har vært heldig å treffe mange flotte RR`er og deres like flotte eiere. Gleder meg allerede til RR-dagene, så jeg kan treffe mange av dem igjen

Liv og jentene

Jeg er også i RR-miljøet i Bergen,(forholdsvis ny) og må si at vi har blitt veldig godt mottatt av de fleste der.
Og jeg sier de fleste fordi det er forskjell på RR-eiere også og noen er gjerne mer "åpne" enn andre.
Vi har også oppdretter på østlandet, men vi er så heldig å et par "familiemedlemmer" her i Bergen, så kanskje det var lettere for oss å komme inn i varmen fordi vi hadde noe felles med andre.
Men uansett, ikke gi opp oss andre RR-eiere i bergen, miljøet er jo alltid i endring fordi noen kommer til og noen forsvinner...så kanskje det finnes noen der nå som du finner tonen med??
Og så får vi alle ta temaet ditt til etterretning, for det var mye fornuft i det du skrev, og RR'ene er jo glade for å møte andre RR'er og da må jo vi eiere kunne være like gode (mot hverandre)???

Hehe, kan høres ut som om vi har vert maks uheldige da, både på utstilling og på de treningene vi stakk innom. Får prøve igjen, og se om ikke det kommer seg.. hehehehe, nå vet sikkert alle hvem vi er - så da blir jeg nok kjempegodt mottatt! Heheheheeh!

Må visst vente litt.. gullet har fått innbilt svangerskap. Var på trening på Fjellanger nå i kveld og Vigdis der trodde det måtte være det. Hilde har vert "snappish" mot nye hunder etter at hun ble bitt for ca. to måneder siden, (midt i løpetiden). Hun er sutrete og kosete, og ikke helt seg selv. Jeg synes det er skikkelig leit, men har tenkt at det må snart gå over.. har fått gode råd fra Vigdis om at jeg må bare leke med de hun kjenner en liten stund, til hun slapper av igjen. Noen som har opplevd dette? Hun ble angrepet av to schefere en annen gang, men da kom hun seg raskt til igjen.

Takk for alle de gode tilbakemeldingene. Det er nok jeg som har møtt på litt feile folk - og som jeg nevnte, jeg liker godt dette forumet. Jeg tror ut i fra reaksjonene at det var mest riktig å ta opp, siden mange hadde lignende opplevelser...

Hilsen Inger og Hilde

Hei igjen.
Jeg er en potensiell RR-eier som har brukt forumet til å sondere litt. Synes dette RR-forumet er mer seriøst enn mye annet (bl a Canis). Der kan man bli skremt av å lese en del innlegg Jeg er også bosatt i Bergen, og har "sneket meg rundt" på et par utstillinger for å komme i kontakt med RR-eiere. Har snakket med 3-4 stykker, og førsteinntrykket er veldig bra. Jeg har hatt to hunder tidligere, men opplever RR-eierne som veldig bevisste hundeiere. Jeg tror ikke du opplever det hos en "vanlig" golden-eier. Men felles for mange aktive hundefolk er at de går så opp i hobbien sin at de ikke lenger klarer å skille bikkja fra egen person. Mange eiere og oppdrettere påstår nærmest at den hunden man har - og den rasen man har - er ufeilbarlig. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Jeg hadde selv en problemhund før, men ble ikke tatt alvorlig blant egne. Først når jeg møtte spesialister på hundeadferd, så skjønte jeg at det ikke var jeg som hundeeier det var noe galt med, men hunden. Dette har lært meg mye, men var tøft mens det sto på. Man følte seg veldig alene - med hunden sin. Jeg tror at noe ydmykhet - og en litt rausere innstilling overfor nye hundeiere - hadde skapt et bedre hundemiljø. Men jeg tror ikke RR-eiere er verre enn andre. Schäfer- og Retriver-miljøene kunne jeg sagt mye om ! For øvrig er jeg fremdeles i sonderingsfasen ang RR, og jeg vil gjerne ha pm fra folk som skryter av oppdretterne sine - med navn og tips på gode avshunder.