RR,er det noe for oss?

[Lollinondodda]

Jeg er helt ny her..har søkt en del på RR på nettet,for jeg har rett og slett funnet drømmehunden min

Kan noen please fortelle meg litt om den?Eller mye,hehe
Jeg er en alenemamma,med 2 barn,4 og 8 år.Tenker at det er noen år til enda som vi evt skaffer oss hund,føler ikke vi er helt klare enda,men RR er helt klart det vi vil ha

Håper på maaange svar,både positive og negative:)

[Anne-K]

Jeg kan bare fortelle mine erfaringer som første gangs RR-eier, og hva jeg tror og mener om det å ha en RR..
Jeg fikk "min" Cleo da hun var 7,5 mnd. Da var guttene mine 8 og 12 år, og jeg hadde vært alenemor i et drøyt halvår. Man kan vel si at jeg og Cleo traff hverandre da vi trengte hverandre mest..
Cleo har hatt en omflakkende barndom, som har preget henne litt, men med nitidig innsats har jeg fått verdens beste venn i henne!
Men ja, det har krevd tid, svette og tårer! Som alenemor vil man bli slitt mellom omsorgen til barna, og omsorgen til hunden.
Siden jeg fikk Cleo som halvvoksen fjortis-jente, slapp jeg det verste av "pottetreningen", noe jeg er veldig glad for. Imidlertid hadde hun litt baggasje, så jeg vet ikke helt hva jeg vil foretrekke neste gang (for det blir en neste gang)
Ungene mine ble veldig glad i henne, veldig fort. Og hun i dem, selv om det er meg som er "best i verden" i Cleos liv (nest etter mat!).
Guttene, som nå er 10,5 og snart 14, får ikke gå tur med Cleo. De får lov å lære henne triks, men ikke trene lydighet, og de får ikke ha visse venner på besøk når jeg ikke er hjemme. Hun er stor (39 kg) og har mye jakt/vakt i seg, så de klarer ikke holde henne hvis hun stikker. De får leke med henne såfremt det ikke "tar av", og da forholdsvis innendørs, da det er lett for at det "tar av" ute..
Cleo krever mye mosjon, men dette varierer nok fra RR til RR.. Hun er kronisk sulten, og stjeler som en ravn. Dette innebærer at kjøkkenet alltid må være ryddet for mat, og ungene lærer seg å sette på plass etter seg. Men det fører også til at det av og til blir unødig mye gnåling på hunden som jo bare gjør det hun "må" - lete etter mat...
Når ungene mine er hos faren, har Cleo og jeg kvalitetstid sammen. Vi tar ofte lange, herlige fjellturer! Vi trener litt agility, spor eller lydighet (er litt slapp der..) og jeg får tatt meg godt av henne så hun har litt å "gå på" til ungene er hjemme, og det kun blir en vanlig times tur etter arbeidstid utenom de små lufteturene utenfor døren.
Guttene lufter henne før og etter skoletid (har stor innegjerdet hage) og de har mye selskap og trygghet i henne når de av og til må være alene hjemme. Selv om de av og til blir litt husredd når hun bjeffer tilsynelatende uten grunn..
Slik jeg opplever Ridgebacken (eller Cleo da..) er at det er en fysisk sterk hund, med mye personlighet. Hun har MYE språk, både i kropp og stemme, og hun gjør det meste for en godbit. Men ikke gang på gang. Da må kvaliteten på godbiten økes..
Cleo har humor, og viser til en viss grad omsorg når noen i huset er lei seg. Hun er veldig rolig og grei innendørs, og sover store deler av dagen. Hun har aldri ødelagt noe uten at det har vært i forsøket på å finne mat, og hun har ikke tisset/gjort fra seg inne utenom de gangene hun har vært dårlig i magen.(tyveritokt fører ofte til dårlig mage.. )
Jeg har satt grenser for Cleo på samme måte som jeg gjør til ungene mine. De forstår et nei, så sant det blir fulgt opp med en forklaring eller rettledning til hva som forventes av dem. Det har på et vis fungert greit på Cleo også, og jeg får omtrent samme oppgitte blikket fra henne som jeg får fra ungene mine når de ikke vil gjøre som de får beskjed om.
Nå er Cleo blitt voksen, snart tre år, og hun er verdens snilleste hund! For meg er hun alt jeg kunne ønske, og litt til.. Hun er godt sosialisert med alle type hunder, og er utrolig grei med de små. Hun bryr seg ikke mye om mennesker, men varsler om det kommer noen, og hilser på dem på sin måte før hun tar seg en runde for å sjekke om de har mat i veskene.. Så går hun og legger seg igjen.
Hun sover i sengene til ungene om natten (får jo ikke ligge i min.. ), og står opp når det passer oss andre. (B-hund)
Oppsummert: Du må ha tid til en RR, og tilbake får du verdens beste venn som jeg er overbevist om gjør alt for en godbit! Kan anbefales!
I mitt hode er RR en brukshund med mange muligheter, og de elsker å jobbe såfremt de får tilsvarende med hvile, varme og kos (og mat, for guds skyld!). Nå er vi godkjent ettersøksekvipasje, og skal ut å "fange" hjort, hvis det går ihop med unger og jobb.. Det er en balansegang.

Dette var min og Cleos historie, kort fortalt. Og jeg tror kanskje den egentlig passer best i emnet "historier/dagbok", men det får så være..

[Elisabet]

Hvis du bruker tid på å lese igjennom mange av trådene her, tror jeg du vil finne mye info i begge retninger. Både hva som er stas, og hva som ikke er fullt så stas med en RR. Simira gikk utrolig grundig til verks da hun skulle velge RR så i mange av trådene hun har startet vil du sikkert finne mye som ting du lurer på, og mange forskjellige svar og synspunkter

En ting er sikkert: du må ønske deg en spesiell hund, med mye særhet/personlighet/stahet og tåle og leve med en stor, til tider litt sær og egenrådig hund. Til gjengjeld får du mer enn en hund

Jeg har nå min andre RR-valp, samtidig som jeg har to barn på 4,5 år. Vi er to voksne om jobben, og det trengs Eneste grunnen til at jeg valgte å skaffe en ny RR samtidig med at ungene er såpass små, er at jeg visste hva jeg gikk til og hvordan jeg skal forebygge evt problemsituasjoner og vaner som lett oppstår med barn og hund i fri flyt sammen RR'en er i en ganske lang periode en STOR valp - med de utfordringer det bringer med seg.

Jeg er blandt dem som mener at RR'en ikke er en hund for alle og enhver - men jeg vet det er mange som er uenige med meg i det så forhåpentlivis får du svar som balanserer dette synet Mine argumenter er at RR'en er stor og tung hund med til dels meget sterke instinkter (vakt, jakt, flokk, revir) som man må vite hvordan man skal hanskes med. En stor hund "ute av kontroll" er for det første ikke gøy, for det andre - i værste fall - farlig. Ikke alle RR'er har like sterke instinkter på alle områder, men egenskapene fins der selv om de kan være "sovende". Når det er sagt er livet med en voksen RR helt unikt, og kan ikke sammenliknes med "hundehold" mer generelt Men på det området er jeg slett ikke objektiv.......