RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

Heisann...Timo hilser...og vi lurer på følgende: Når og hvordan er det best å venne hunden til å sove alene om natten. Til nå har vi sovet i samme rom som han. De første nettene i det rommet som han har buret sitt. Han sov i buret sitt uten problemer, men han har mye lyd i seg og han holder oss våken. I tillegg våkner han og kommer ut av buret flere ganger i løpet av natten for å sjekke at vi er der. Så tusler han tilbake til buret, lager masse lyd og sovner etterhvert (og snorker høylytt ) De to siste nettene har vi hatt en kurv ved siden av sengen vår, hvor han vil ligge, men han er mer urolig da og vi er mer våkne.
Vi har derfor lyst til at han skal sove alene fremover, men er usikker på hvordan dette best gjøres. Noen råd?

De første nettene sov"gubben" på sofaen like ved siden av "kurven" til kasan. Han var flere ganger borte hos han i løpet av nettene, men bare for å sjekke at han var der. Etter et par netter på sofaen kom "Gubben" tilbake og kasan sov alene i stua. Men husk!!! Fjern alt som dere er redd for Har ikke tall på hvor mye han ødela i frustrasjon over å være alene og hevnlysten på natta. Alt som var av skinn: hansker,skinnjakka til gubben og lommebøker. Verst var det vel da han fant en askepose Jeg fikk lov å vaske og støvsuge mange dager.
I dag ler jeg når jeg tenker på de uskyldige øynene som var omkranset av aske Angrer bittert på at jeg ikke tok bilde av han da....
Men i dag - han rører aldri noe i stua. Det kan stå alt mulig på bordet når vi går og legger oss, og det står like urørt om morgenen. Vi får sove hele natten i fred og ro, og Kasan er glad og lykkelig når vi står opp

Hei hei.
Ja, dei første nettene heime kan vere ei utfordring! Ein lærer så lenge ein lever, og denne gongen var vi skikkelig flinke!

Vi gjorde følgande:
Etter ei god kveldslufting måtte Stitch legge seg i buret sitt. Der var det teppe med frå oppdrettar, koselig å vere. Døra vart lukka igjen (joda, den vart det) Og på utsida, med fingrane inn gjennom sprinklane, låg ein av oss på madrass. Vart gutten uroleg og måtte ut, var vi der. Stitch tykte tydeligvis han hadde det heilt supert slik, ikkje noko syting og klaging, måtte han ut, så var et rett inn i buret igjen etterpå, det var kaldt ute og deilig og varmt i buret.

Etter nokre dagar flytta vi madrassa lenger vekk, men innforbi synsvidde. Det gikk fint, og då han hadde sove seg gjennom eit par netter uten å måtte gå ut, flytta vi opp på loftet og lot Stitch vere igjen nede... Denne "prossessen" tok vel nærare to veker, og var ei god investering. Eg likar å sitte lenge oppe om kveldan, mens resten av gjengen er nokre ufyselige morgonfuglar, så Stitch låg no ikkje så alt for lenge med lukka dør. Han er forresten ikkje nokon morgonfugl han heller. No vart dokke vel overraska

Etter eit par mnd, då Stitch hadde vokst ut av kvalpeburet og flytta inn i "huset" lot vi vere å lukke døra. Det har gått kjempefint.

Håper det var til nytte.

Heidi

Det er viktig å tenke på hva valpen er vandt til fra valpekassa, varmen, tryggheten og nærheten fra alle søsken, den vet ikke om noe annet når den plutselig blir flyttet vekk fra dette og til et helt nytt fremmed sted. Det er ikke gjort "på et blunk" å venne seg til å være "alene" i den store verden, bruk tid på all innlæring, det får dere igjen for senere og kanskje slipper dere de værste "raptussene" og største frustrasjons ødeleggelsene!!
Husk at det er en stor opplevelse for valpen å komme til et nytt hjem med nye lukter, nye rutiner, nye mennesker osv.

Hei Anja -

Her er oppskriften vi har tenkt å følge:
Irma har buret sitt på vårt rom, ved min side av sengen, med døren igjen. Når hun lager lyd stryker jeg henne litt gjennom sprinklene, og hun roer seg fort. (Vi begynte med kurv, men fant fort ut at bur var nødvendig. Hun har en storesøster som absolutt skal sjekke om hun sover...)

Når hun slutter å være våken om nettene og lage gråtelyder, og ikke trenger å tisse på natten lengre, flytter vi buret ut i gangen der storesøster dober-Maja sover i en stol. Det er rett utenfor vårt soverom.

Så får vi se om metoden funker.

så er det oss som tar snarveien og lar bikkja ligge hvor hun vil, det være seg i en eller annens seng eller i sofaen på stua...

He he, vi stenger av stua når vi går til sengs om kvelden. Ellers er det fritt fram for hundene å ligge der hvis det er plass. (Mennesker har førsteretten fortsatt.) Dober-Maja kan vi ofte finne som en bitte liten krøll i fotenden av senga til minstejenta vår på 3 år.

Takk for mange gode råd. Det med buret er den metoden som kunne vært ok å følge, av mange grunner. Også når man skal på noen møter på jobb kunne det vært greit å ha han i bur om en stund. Men da lurer jeg på en ting til, når jeg nå skal prøve å lukke døra til buret som han allerede liker å være i, når vet man at man må åpne døra igjen. Er redd for at buret skal bli noe negativt. Kanskje begynne med å stenge døra når han likevel sover på dagen nå?

For å la bikkja vere aleine i eit lukka bur (for å unngå rasering) må ein starte i det små.
Vi starta med å lukke Stitch inne, gå ut, låse døra, vente litt (sånn i 5 min) og så låse oss inn og åpne opp. Og så er det bare å fortsette med å forlenge perioden... Det var kortversjonen. Gradvis tilvenning.
Veeeeldig greit å ha eit bur. No spaserer han fritt rundt inne, var bare første par tre mnd i bur på den måten (om eg skulle på butikken ol) Bortsett fra barbieføtter, dorullar, pokemonkort og trådnøster har ikkje Stitch herpa nokon ting alvorlig. (Barbiesaker er ALVORLIG...)
Stitch er likar å ligge inne i det store buret, eller "huset". Det er hans absolutte frisone. Ingen innblanding frå tobeinte. Når han for nok, eller det mot formodning blir for varmt forran peisen legger han seg der. Mildt sagt sytalaust!

Heidi

Hei du,

som et generelt råd vil jeg si at du bør vente med å lukke til han velger å legge seg i buret sjøl. Noe som ofte fungerer bra, er å alltid flytte den sovende valpen inn i buret. Etterhvert vil han selv velge denne plassen som sin soveplass. Når han selv har valgt buret noen ganger, er det greit å lukke døra. Men kun i korte perioder, og øke gradvis!

Lag buret til en koselig hule, gode tepper inni og gjerne et teppe utenpå også, og la ham ha noen leker der. De aller fleste blir glade i burene sine, og velger gjerne den hvileplassen også i voksen alder.

Ellers er jeg veldig enig med de som sier at det lønner seg å være tålmodig nå, og ta det sakte og pent. Tiden du bruker på dette er ingenting sammenlignet med alle årene du skal ha med en voksen hund!

Ett annet råd som andre nevner og som er veldig viktig, er at hunden må være fornøyd og sliten når dere reiser fra ham i starten! Den bør alltid ha fått en god tur, og gjerne også ha brukt hodet litt, og den må aldri være stressa eller understimulert. Dette synes jeg er viktig også for eldre hunder, - jeg har fremdeles dårlig samvittighet hvis vi må stresse avgårde om morgenen uten at hundene har fått skikkelig tur. (Og nå har vi fem hunder som holder hverandre med selskap, og den yngste er ett og et halvt år... )

Lykke til