RHODESIAN RIDGEBACK FORUM

(Vet ikke helt hvor dette hører hjemme, kan putte det under utstyr, kan putte det under generelt, lander på valp siden min fortsatt er valp...)

Nå har jeg ved to anledninger blitt anbefalt strupelenke av to mennesker. Den ene jeg traff på tur som fortalte om sin erfaring, han brukte den i en periode for å få bukt med draing i båndet. Den andre er en jeg kjenner godt og som har oppdradd flere hunder. Han har over årene utviklet sin hundedressur fra straff til belønning og sett dette selv hva som funker best. Men han sverger fortsatt til strupelenke i en fase for å lære god tur-skikk.

Jeg har googlet litt. Og jeg søkte her inne. Her inne er det null treff. Og jeg føler at å nevne strupelenke her inne er som å banne i kirken... For det virker å være en kultur her inne om hva som er "riktig" og hva som er "feil" hundehold. Men jeg tar skrittet og prøver meg på å spørre her inne om det er noen som har erfaring med strupelenke. Enten det er på RR eller andre raser. Og i så fall hvordan virket det?

Jeg har alltid vært motstander av strupelenke og har hatt det som ikke-aktuelt på mine hunder.

Men jeg har et ansvar med en stor RR. Både når det gjelder mennesker og dyr. Han drar godt nå. På tur er han allerede myyyye bedre. Drar generelt lite. Men han strammer gjerne båndet for å være så langt i forkant som mulig.

MEN så har vi episodene hvor vi treffer andre dyr. Er jeg i forkant nøkker jeg, eller drar, båndet så kraftig at hans draing nullstilles på en måte. Jeg har overtaket. Er jeg to sekunder for sent ute kan jeg bare glemme å klare å holde han, jeg klarer kanskje å stoppe han etter at jeg har tatt 4-5 skritt med bremsing. Er vi i en nedoverbakke har jeg to alternativer: ligge på magen eller slippe taket. Han blir bare sterkere.

Noe må gjøres. Og jeg vurderer for første gang på alvor en strupelenke som brukes en periode til oksen min har roet bæret.

Ros og godbiter funker IKKE. Han går inn i en transe. Kun fokus på det som er foran han og så rykker han til. Og slik er det generelt når vi er på tur også. Ros: "bra!" gjør bare at han går fortere og da drar - når han nettopp har fått ros for å gå fint... Godbiter enser han ikke engang.

Han er blitt myyye bedre. Og vi hadde fortsatt med samme opplegg fremover, hadde det ikke vært for styrken og situasjonen vi kommer opp i.

Andre hundeeiere irriterer meg. Jeg har ved to anledninger gitt advarsler. Står i nedoverbakke. To personer kommer med 8/9 uker gammel valp som de skal sosialisere. På vei opp til meg forteller jeg hvordan min hund er og at når han drar vil ikke jeg klare å stoppe han. De finner ut de ikke skal hilse. De kan gå en annen vei, men velger min sti. Når deres valp kommer nær nok rykker Kinto til og jeg henger på slep, jeg timet ikke min tilbakeholdelse godt nok... Nedoverbakke. Jeg løper etter mens jeg bremser en 4-5 meter før jeg setter meg på rompa og legger Kinto i bakken for å ta fra han forspranget. Den lille valpen har stormet ned neste bakke med høye hyl. En annen gang, to cavalierer kommer løse med eier. Jeg står i nedoverbakke. Jeg forteller igjen at min kommer til å dra og pga bakken kan ikke jeg stoppe han. Hun velger å hale ut tiden og skal sette bånd på sine hunder for å komme seg forbi. Da rykker Kinto ut igjen, etter to skritt bare slipper jeg han, jeg vet jeg ikke har sjans.

Jeg irriterer meg litt over meg selv også. Jeg kunne ved disse to anledningene gått tilbake, opp igjen bakken til jeg sto på flatt sted og jeg kunne planlagt bedre...

VIL ikke bruke strupelenke. Men jeg må passe på andre mennesker og dyr...

Jeg ble også til stadighet anbefalt strupelenke da Sali var unghund, men bruker det ikke av prinsipp. I tillegg ser jeg altfor mange av disse som bruker det og anbefaler det til stadighet sliter med å holde igjen hundene sine som drar like mye med strupelenke somde uten.

Løsningen vår ble grime kombinert med skikkelig gå pent trening, hvor grima ble brukt på alle steder hvor vi kunne støte på ting som gjorde ham overivrig, og vanlig myk halvstrup ellers.

Nå bruker jeg fortsatt grime på steder hvor vi støter på syklister fordi sykkeljaging er noe vi sliter med fortsatt ( lang historie, men vi har bodd i to år i ei bygd hvor flokker av unger - og en del voksne - har hatt det som hobby å bjeffe, pistre og hyle til ham når de sykler forbi. Juhu...) og i blant for eksempel på kurs hvor det er mange hunder og jeg vil ha full kontroll hele tida.

Ellers har han lært seg til å oppføre seg pent i bånd ved trening...og ved at han ikke har fått stjålet seg til de 4-5 ekstra skrittene ved å røske til.

Uansett hva du bruker er det treningen på å gå pent du trenger. Hunder blir immune mot strupehalsbånd, og presset mot halsen kan også for mange hunder hissed dem mer opp i stedet for å roe dem ned.

Jeg er ikke fanatiker når det gjelder bruk av hjelpemidler - alt kan brukes riktig og feil etter min mening. Men når det er sagt er det ikke sikkert strupehalsbånd vil løse floken for deg. Hunden kan like godt lære seg å trekke som en hest med strupehalsbånd, og som du sier selv: timingen av tilbakemeldingen er alfa omega. Man må være skikkelig på "hugget" uansett hvilket hjelpemiddel man bruker. Istedet for nøkking i halsbånd severger jeg selv til avledning - men da må man ofte begynne avledningen enda tidligere enn nøkkingen for at hunden skal være mottakelig. Til gjengjeld får man sannsynligvis bedre læring fordi hundens intensitet, eller stressnivå om du vil, ikke har begynt å stige ordentlig enda. Grunnen til at ikke godbit funker på ham nå er at han får mulighet til å "trekke seg opp" i for høyt intensitetsnivå - rent psykologisk iallefall om ikke også fysisk

Istedet for strupehalsbånd ville jeg anbefalt deg å bruke grime (Gentle Leader eller Halti). Hvis han drar da får han presset over nesa og må automatisk bruke vikende signaler overfor møtende hund. Prøver han å trekke enda mer ender han opp med å snu seg mot deg I tillegg har han ikke sjangs til å bruke kjempekreftene sine til å dra deg overende. Du kan holde ham med lillefingeren Du må bruke litt tid på tilvenning av grime (som med halsbånd i starten) og aldri nøkke, men trekke varsomt eller aller helst bare holde igjen og jobbe med andre avledningsteknikker samtidig.

..... og mens jeg skrev hadde Anette anbefalt akkurat det samme så jeg nå

Vil også si som Annette at pent-i-bånd trening er det som gjelder nå - trene, trene jevnt og trutt - og at grimen ikke dresserer ham i seg selv, men gir deg kontroll over situasjonen slik at du kan fokusere på timing og tilbakemelding. Vet av dyrekjøpt erfaring at timing ikke er det man blir best på når man fokuserer alt man har på å holde igjen hunden sin.

Noen hunder lærer seg faktisk også å trekke med grime, og selv om de ikke får samme kraften bak det så viser det at det som er viktig når man bytter til nytt hjelpemiddel er at man jobber 100% konsekvent slik at han ikke får nye erfaringer. Dvs: så fort han "sklir frem" for å begynne å trekke - avled ham en gang, og om han ikke er med rygg eller snu og gå andre vei. Ta ham på tanken - før han begynner med adferden (da mener jeg stopp ham - ikke TA )!

En liten advarsel fra meg.. sånn litt på siden. Ikke la han få for mange erfaringer med at du slipper han/han greier å røske båndet ut av hendene dine. Jeg har ikke hannhund, men min er veldig sterk hun også. Hun går pent i bånd, men vi har problemer med passering av hunder. Hun har fått erfare at hvis hun rykker til, så kan hun rykke båndet ut av hendene mine og komme seg løs. (hun har også lært at hun kan vri seg ut av både halsbånd og seler..men det er en annen historie). Hver gang hun har greid det/jeg har måttet slippe båndet - så lærer de det bedre og bedre. Min er forferdlig av og til, prøver seg på å rykke til - for hun vet det kan lykkes (har hatt litt for mange dumme episoder, feks, latt henne rykke seg løs for å treffe bestevenn for lek etc.. dumt, dumt, og atter dumt..). Så bra du tar tak i problematikken tidlig!

Jeg ville ikke brukt strup. Det er et personlig valg fra min side. Jeg syns det er ille nok med vanlige halsbånd hvis hunden trekker/rykker.. nakken hos hunder er sensitiv og kan fort bli skadet. Jeg ville heller, som du selv sier, snudd, gått til siden, bundet fast til et tre, ett-eller-annet for å unngå at du blir dratt ned bakkene - og få nok avstand til andre hunder til at han ikke reagerer/etter hvert greier å se på deg i stedet. I starten kan det kreve myye avstand. Andre hundeeiere kan du ikke styre. Kun deg selv. Det viktigste er å ha øyne i nakken og på stilk og være i forkant. Du kan også tenke hva slags bånd du har. Når jeg bruker lærbåndet mitt har jeg mye bedre tak/grep enn om jeg bruker nylonbånd, som jeg føler gir meg brannsår.

Grime har jeg aldri brukt så det kan jeg ikke noe om. Det finnes også en type sele som gjør at hunden blir snudd rundt om den trekker, men har ikke prøvd den heller.

Ellers er jo det viktigste når det gjelder gå pent-trening å være konsekvent.. jeg stoppet hver gang hun trakk i båndet. Nå derimot, får hun nesten ros om hun trekker - fordi jeg er så lei av at hun ligger to meter bak meg på tur... man har forskjellige problemer, gitt!

hehe at hun går bak deg er slik jeg hadde det med min beagle. Beagle er kjent for å dra i bånd, gjett om jeg ønsket meg det titt og ofte!

Har vurdert sele med punkt foran på brystet. Men jeg har mine tvil om at det vil funke. Min stae okse blir irritert for alt som kommer i hans vei, båndet mitt har flere tyggemerker allerede og en slik sele ville han garantert tygget på! Da ville treningen nesten gått mer på å ikke bite enn å gå fint...

Anette og Elisabeth: jeg vet ikke hvordan grimer funker engang. Igjen stiller jeg spm i hodet mitt om det vil igjen bli trening på å ikke bite båndet fremfor å gå pent.

Vi har hatt gå-pent-trening siden mars. Med konsekvent (nesten... jeg er utålmodig og har nok noen ganger bare la han dra så vi får gått den turen) stoppet når han drar. Har også gått utenfor huset kun for å trene båndtrening og gått frem og tilbake med trening å gå pent, da funker godbiter som bare det. Men nå, 2,5 mnd senere med litt fremskritt i fht vanlig tur og ingen fremskritt i møte med andre hunder er jeg nesten (i min utålmodighet) blitt desperat.

Å ikke la han erfare at jeg slipper båndet blir nok alfa omega ja! Og det skal jeg unngå til enhver pris.

Om jeg velger strupelenke blir det med meget metodisk tilnærming og ikke en tilfeldig greie fra min side hvor lenken skal gjøre jobben med å lære han ønsket atferd i møte med andre hunder.

Og det psykiske stressnivået er nok også en stor faktor i det hele! Det er jeg helt enig i. Det er ikke lett å jobbe han ned, han går inn i en transe og ingenting fører fram. Har snakket med oppdretter som mener jeg skal få han ut av transen ved å knipe han i hudfolden han har ved bakbena, opp mot buken, for så å lage en "julaften" for han når han snur seg og gir meg oppmerksomheten. Men jeg ønsker ikke bruke den tilnærmingen. Ikke det at det er så mye verre en strup... Men jeg tror det vil bli mer tilfeldig når jeg får til å konsekvent gi han det knipet. Med lenke vil det bli konsekvent. Logikk her?

Jeg er også litt laidback i fht stressnivået fordi jeg tenker en god del handler om valpen i han og at han vil vokse av seg noe av det. Resten må jeg bare fortsette å jobbe med.

Vurderer fortsatt lenken... Googler en del og leser om skikk og bruk. Og ikke minst hvordan å ikke bruke det.

Elisabet: jeg har også generelt jobbet med intensiteten hans på tur. Han drar, jeg stopper, han stopper. Da leser jeg han og ser han rett og slett er for giret. Da er vi stoppet til jeg ser han har roet seg 5 hakk. Dette leser jeg ved om jeg får kontakt eller ikke. Han stopper med ryggen til som oftest, hele han er klar til å bykse fremover, tilsnakk hjelper ikke, hverken søt stemme eller streng stemme. Da gir jeg han et lite nykk i båndet. Ikke hardt, bare for å fange litt oppmerksomhet, som hvis jeg holder hånden din og jeg trekker den vennlig mot meg kan du si. For tar jeg ett skritt nærmere han for å få fysisk kontakt vil han bykse fremover for han tror at turen er i gang igjen. Etter dette nykket leer han kanskje på ørene sine, men han er fortsatt i gå-tur-modus og enser meg lite. Et nytt nykk i båndet og han setter seg så bedre til rette på rompa, jeg ser han slapper litt mer av, er ikke så klar til å gå videre. Et lite nykk til, da snur han seg og ser på meg et kjapt blikk, før han vender nesen fremover igjen. Da vet jeg at jeg er nærmt målet. Jeg gir et siste nykk, han snur hele hodet mot meg, ser på meg og overkroppen vender seg mer mot meg og han holder blikket en stund. Hele han er avslappet. Da sier jeg "rolig" og går fremover med han. Da kan han gå meget fint i 5-10 minutter før intensiteten går opp igjen. Og da prøver jeg å få han ned igjen.

Men når vi ser en annen hun kan han gå fra null intensitet til 100 og jeg har ikke sjans til å få han ned igjen. Da må vi fjerne oss fra hele stedet. Og det vil jeg heller ikke... Sosial trening er viktig for meg at hunden min har. Og jeg tror ikke at fjerning av situasjonen vil fjerne problemet på sikt. Det må øves på.

Men det var i alle fall litt om hvordan jeg får ned intensitetsnivået hans i en vanlig tur-situasjon

Holmorama skrev:
Men når vi ser en annen hun kan han gå fra null intensitet til 100 og jeg har ikke sjans til å få han ned igjen. Da må vi fjerne oss fra hele stedet. Og det vil jeg heller ikke... Sosial trening er viktig for meg at hunden min har. Og jeg tror ikke at fjerning av situasjonen vil fjerne problemet på sikt. Det må øves på.

Bare et spm: hva mener du er sosial trening i den situasjonen? Jeg sliter med det samme selv med andre hunder, og er ikke helt i mål ennå, men ville bare si litt om hva jeg tenker angående dette med passering av andre hunder og mangel på kontakt. Sikkert mange veier til målet og framgangsmåte er avhengig av hunden osv..

Jeg tenker for det første at "sosial trening", som i "sosialisering" ikke er å møte andre hunder i bånd. Jeg vil at min hund ideelt skal ikke skal hilse i bånd i det hele tatt, helst bare ignorere/gå forbi. Sosialisering med trygge, gode hunder av ulike størrelser og ulike farger og pelstyper - er viktig i de kritiske ukene før uke 12. Lek med andre hunder er fint. Min har noen faste lekekompiser, men hilser ikke på fremmede (ideelt). Skal de møtes, skal det foregå på en egnet plass, uten bånd, etter avtale (igjen, ideelt). Det er min mening i hvert fall.

Så angående fjerning fra situasjonen. Det er ikke meningen at man for alltid skal snu om man møter en hund. Men det er viktig å unngå de dårlige situasjonene. I det siste har jeg skjerpet meg litt på det selv. Jeg har feks gått langs en tursti, det kommer noen mot meg med en hund som er "like ille" som min egen (vil bort og hilse, drar i båndet) - ergo vet jeg min hund blir "verre" enn om den andre hadde vært overlegen. Jeg går langs gjerdet, men den andre hundeeieren går ikke så langt ut til siden som jeg skulle ønske hun gjorde. Min hund legger seg ned (Hun er en uhøflig frøken som legger seg ned for å å bykse fram) - og jeg tenker "dette går ikke". Ergo, i stedet for å bli stående, halveis tviholde, halveis krysse fingre (som så mange mislykkete ganger før...), snur jeg vennlig, men bestemt. Går ned til det åpner seg mer og jeg får avstanden jeg trenger, snur så og passerer på nytt med den avstanden min hund trenger og litt på skrå (fungerer bedre enn "rett på"-passering. I tillegg til at avstanden hjelper, blir hun litt "snurt" av at jeg snur, for hun VIL jo se på /stirre på /kaste seg mot den andre - det er selvforsterkende adferd.

Avstanden vi trenger for å passere avhenger av dagsform, energinivå, hunden som kommer i mot. Det viktige her er nesten ikke de vellykkete passeringene - men det at vi UNNGÅR de dårlige (sånn jeg har skjønt det og tenker). Så å fjerne seg fra en situasjon man merker kommer til å gå dårlig, kan være veldig viktig tenker jeg. Så klart "skader" ikke en dårlig situasjon, jeg har hatt mange - men jeg merket at jeg kom i en dårlig vane med at hun begynte med frustrasjonsbjeffing og skikkelig kaste seg ut i båndet. Da måtte jeg øke avstanden masse igjen. Og jeg har prøvd mye rart, fra å la henne bli liggende, gå ut i grøfta, kommandere sitt for døve ører, kaste ball i motsatt retning.. ja.. du skjønner..

Så jeg mener at å fjerne seg fra en dårlig situasjon kan være gull verdt. Men hvor er så læringen i dette? Som sagt mener ikke jeg at fjerning er å gå vekk og gjemme seg. Men for å få rett avstand - unngå dårlig erfaring. Så for å lære at hun skal være rolig når hun ser andre hunder, så belønner jeg vellykket passering, som jeg får hvis jeg greier å regulere avstanden til en avstand som er bra nok for å oppnå det. Hvis godbiter, leke etc ikke fungerer (så fremt dette egentlig er noe hunden liker) - så er egentlig ikke avstanden stor nok! Jeg belønner ikke alltid med godbit/leke om hun ser på hunden, går rolig forbi, eller snuser i bakken og ikke stirrer - da vanker det bare litt "flink jente, ååh så dyktig" og litt kløing på rumpa, men om hun ser på meg vanker det mer belønning. Og såklart, kommer vi også et stykke nærmere enn vi har gjort før - superbelønning. Mitt mål er at hun bare ignorerer eller søker kontakt (det beste!), så all kontakt belønnes masse (så framt det ikke kommer veeeeldig lenge etter at hun har stirret den andre ihjel). Med noe jeg vet hun liker - for det er hundene som bestemmer hva som er belønning (her er draleke topp, springe litt sammen, bite i båndet, jage godbit, søke godbiter). I tillegg lar jeg henne ikke stå å stirre etter de andre hundene, da gjør jeg ett-eller-annet for å bryte den kontakten (stille meg foran og få henne til å snurre rundt, for så å belønne med godbit langs bakken i motsatt retning eller la henne hoppe etter godbit). Hvis hunden liker å søke etter godbiter, kan en neve godbiter i gresset oppnå både belønning ved at hunden er rolig, positiv assosiasjon ved hundemøter + litt mer sliten hund til neste passering ;)

Men i tillegg til å belønne godt de skikkelig gode passeringene, så har jeg også begynt en ny "strategi". JEG ignorerer hundene! Før var scenarioet litt sånn som det her: "Oi, shit, hund! Okei, eh, hvor er klikkeren (jeg bruker ofte klikker)? Okei, her er den.. oi, oi, de går fort, eh, hva gjør saqui nå? Nei, nei, ikke dra!! eh, hvor er godbitene? Shit, shit, dumme pose, får de ikke fram - nei, saqui, ikke legg deg ned!" osv osv - så står jeg der med en hånd i lomma febrilsk letende etter godbiter, klikker i det hunden bykser mot den andre, slipper kanskje båndet fordi jeg ikke rakk å få godt nok tak og så har hun lært masse - at hele sirkuset er i gang når en hund kommer i mot.

Så jeg prøver - prøver - å si til meg selv "jaah.. en hund ja.. what ever..". Kan si til saqui: "ja, jeg ser den, men bare drit i den. Glem den". Er den andre hunden sånn at vi ikke passerer rett på, slapper jeg av, lar henne "stivne" litt - lar henne se at INGENTING skjer. Belønner litt om hun tar kontakt og passer kjempefint. Tanken er at hun skal skjønne at det er hunder OVERALT, vi bryr oss ikke. Men da må vi ha nok avstand så JEG er trygg på at det går bra. Et annet ledd i denne strategien er å stille seg ved en tursti søndag formiddag - utstyrt med noen hunden liker for de gode øyeblikkene - god avstand, ta med stol - vent.. og la hunden se alle som passerer.

Okei, veldig langt, sikkert veldig rotete. og litt off topic - du snakker generelt om intensitet på tur, der har vi ikke samme type hund (eller jeg har glemt hvordan hun var i den alderen) osv. Men akkurat dette med passering av hunder har jeg gjort meg mange tanker om. Som sagt, det er flere ulike strategier. Men jeg har i hvert fall fått en aha-opplevelse på det å UNNGÅ dårlige situasjoner.

Vel der er vi uenig i sosialiseringen

Jeg ønsker at min hund skal få hilse på andre hunder når vi er ute på tur. Men helst ved å gå rolig bort i slakt bånd da
Men jeg lar han ikke hilse på alle. Jeg forsøker å lese eieren til den andre hunden - vil de hilse, eller ikke? Min erfaring er at de fleste vil la sin hund hilse på andre hunder på tur. Noen eiere er totalt uinteressert og har da gjerne hund med samme uinteresse, som de sikkert har trent på slik du gjør med din hund. Helt greit, da forholder jeg meg til det og holder min Kinto så godt jeg kan. Den andre gruppen som vi ikke hilser på er de jeg ser strever med å holde sin hund, som kanskje har en noe aggressiv hund - og noen spør meg hvilket kjønn min er før de sier: ok, da bør de ikke hilse. Helt ok.

Så sant jeg kan gi min hund gode opplevelser ved å få hilse på andre hunder lar jeg han gjøre det. Men han kan godt roe seg litt så de ikke ender opp med å ha et tog durende over seg

Men takk for innspillene. Litt verktøy i kassen min er ikke å forakte.

Dog... Når vi går på en turvei er ingen avstand stor nok fordi turveien som regel har sine begrensninger. En vanlig vei med plass til to biler. Går jeg på ene siden og på andre siden kommer en motgående hund, ja da er Kinto i 100.

Men jeg får trene på dether!

Jeg for min del er enig i at hunder verken bør eller har behov for å hilse på fremmede hunder i bånd. Særlig ikke når de ikke har lært å oppføre seg først.

Det eneste man oppnår er å skru forventningene i været, tøysing og tulling.

Noen få utvalgte, gjerne folk man møter på titt og ofte er en ting, men fremmede hunder? Nei.

Veldig bra diskusjon med mye bra input her. Håper jeg ikke får bruk for mye av det... ;)

Holmorama skrev:Vel der er vi uenig i sosialiseringen

Okei, da har vi ganske forskjellig utgangspunkt - og mine innspill antakelig ikke så brukbare for deg.

Holmorama skrev:Jeg ønsker at min hund skal få hilse på andre hunder når vi er ute på tur. Men helst ved å gå rolig bort i slakt bånd da
Men jeg lar han ikke hilse på alle. Jeg forsøker å lese eieren til den andre hunden - vil de hilse, eller ikke? Min erfaring er at de fleste vil la sin hund hilse på andre hunder på tur. Noen eiere er totalt uinteressert og har da gjerne hund med samme uinteresse, som de sikkert har trent på slik du gjør med din hund. Helt greit, da forholder jeg meg til det og holder min Kinto så godt jeg kan. Den andre gruppen som vi ikke hilser på er de jeg ser strever med å holde sin hund, som kanskje har en noe aggressiv hund - og noen spør meg hvilket kjønn min er før de sier: ok, da bør de ikke hilse. Helt ok.

Så sant jeg kan gi min hund gode opplevelser ved å få hilse på andre hunder lar jeg han gjøre det. Men han kan godt roe seg litt så de ikke ender opp med å ha et tog durende over seg

Da ville jeg tenkt over hunder og hunders språk og adferd - og hvordan denne begrenses av båndet. De færreste hunder hilser snute til snute når de er løse for første gang.. Og også det at hvis han får hilse etter at han dratt/vært ukontaktbar - og får dundre som et tog over dem - så lærer han seg ikke å være rolig i hilsesituasjoner, og som Anette sier, bygger opp en veldig forventning til passeringssituasjoner.

Holmorama skrev:Men takk for innspillene. Litt verktøy i kassen min er ikke å forakte.

Dog... Når vi går på en turvei er ingen avstand stor nok fordi turveien som regel har sine begrensninger. En vanlig vei med plass til to biler. Går jeg på ene siden og på andre siden kommer en motgående hund, ja da er Kinto i 100.

Men jeg får trene på dether!

Du får holde oss oppdatert på hvilke metoder som fungerer for dere!

Simira skrev:Veldig bra diskusjon med mye bra input her. Håper jeg ikke får bruk for mye av det... ;)

He he! Jeg har i hvert fall ut i fra mine erfaringer lært mye om hvordan jeg IKKE skal gjøre det med evt. neste hund

Uansett er hunder og hvilke utfordringer man får forskjellige, samt man må ha i bakhodet at enkelte perioder av livet er verre enn andre (kanskje senke kravene i de verste unghund-fasene).

Letao skrev:Da ville jeg tenkt over hunder og hunders språk og adferd - og hvordan denne begrenses av båndet. De færreste hunder hilser snute til snute når de er løse for første gang..

Helt enig! Og når han drar slik bygger jo det bare opp om at han ikke får hilse riktig. Han drar, jeg holder igjen og han slipper ikke helt til før det har gått en stund - når han har kommet helt frem til målet, dermed roet seg og båndet slakkes.

Har lest litt opp på grime i kveld. Men om det leser jeg at dersom hunden nøkker skikkelig til kan den skade neseryggen sin. Det høres ikke bra ut...

Mulig jeg får meg sele med feste på ryggen hvor han får lov til å dra. Mens selve trening skjer med halsbånd - slik at det blir konsekvent til tusen.

Skal ikke være lett dether
Men det forventet jeg heller ikke. Er bare så frustrerende når det står på. Jeg skal nå mitt mål og ha en hund som går fint i bånd. Helst med gode og fine metoder.

Grunnen til at jeg vurderer strupelenke nettopp i dag er kanskje den ekstra dosen frustrasjon jeg fikk da jeg oppdaget at jeg silblødde fra pekefingen min som hadde blitt skjært av båndet ved draingen. Og det blødde lenge!!! Når det endelig hadde stanset begynte det igjen ved at Kinto igjen plutselig skulle dra mot en hund som - av alle ting - satt og tisset (etter at de egentlig var ferdig å hilse). Fingen ble overarbeidet og det bare blødde igjen.
Enkelte ting gjør bare at man til slutt tenker: nok er nok. Blødende fing på toppen av mange andre situasjoner, matmor ble rimelig lei gitt

For en motiverende og underholdende diskusjon!!
Har noen av de samme problemstillingene med min valp/unghund. Har gjort mine feil i "gåfint" treningen, sluppet bånd i møte med hundekompiser, latt henne hilse på ukjente hunder på tur (ja, det var en feil), brukt flexi(da hun var valp). Dette har gitt meg en utfordring, hver eeeneste gang vi møter hunder, spesielt de som er like ivrige som min.
Nå er det avledning (godbit, ros osv) og ignorering av den andre hunden som gjelder. Kjenner meg veeeldig igjen i det letao skriver om roting i lommene og "oi, nå kommer det en hund imot gitt, what to do" - hunden min leser meg som en åpen bok, og om jeg er rolig, ignorerer og "går rett på" (eh, mente forbi ja), etterfulgt av skryt, så går alt så myye lettere. Hun får ALDRI HILSE (lettere sagt en gjort, men det er det vi prøver på ja) på noen hunder når vi er ute og går tur i bånd, iallefall ikke så lenge hun ikke går fint i bånd og ikke søker skikkelig kontakt med meg først.. og det gjør hun IKKE (ennå) i de situasjonene. Hun får heller ikke gå langt foran meg, da drar hun avsted, og det er veldig stor sjanse for at hun oppdager hundene lenge før jeg har fått sukk for meg.

Så da gjelder det bare å holde motivasjonen oppe, holde roen (noen ganger koker det skikkelig i topplokket) og være like sta som hunden . Hun er jo bare 7 mnd. så jeg er ikke bekymret. Bare motivert til å fortsette treningen. Hjelper på og lese at det er flere i samme situasjon
Ellers er hun jo så grei og sniiill!!