Alene hjemmetreningen er syykt vanskelig:-(

Hei alle sammen! dette er min første post her på forumet, forøvrig grunnet det at det ved hvert forsøk har kommet feilmld på forumet hver gang jeg sist prøvde i sommer:-(. Digger dette forumet og har ivrig tittet innom for å Lese og lære Siden siden jeg og min sambo fikk vår lille bea
i april.
Jeg heter Fredrik og vår NYDELIGE ridgeback heter Bea..
Jeg har i grunn egentlig bare et ganske så stort problem! Og det er alenehj treningen som begjyner å gå meg litt på nervene:-(..
Hun er nå snart 9 mnd gammel og treningen går ganske dårlig, det vil si hun SKRIKER uten stopp helt til vi komme inn uannsett hvor kort eller lenge vi er borte.. Det vi fra starten av har gjort er å kunn å ta 5 min av gangen der vi har stått uten for døren bare. Det virker ikke som noe av det vi prøver på hjelper, som en selvfølge lufter vi hun alltid godt! Og når vi da skal gå har vi prøvd å gi hun alt fra leker til godis og konsentrere seg om uten at det hjelper, gir du f eks hun et griseøre før du går ut så ligger det søren meg urørt der du la det når du kommer inn..
Når det kommer til oss eller meg da, i denne sammenhengen, hva det anngår muligheten til trene i så korte perioder over så lang tid som har gått siden vi fikk hun. Så er det forde at jeg etter en ulykke nå snart har vært sykemld i et år. Nå begjyner jeg jo å bli veldig lei meg og redd for at det snart ikke er muligheten for det, jeg vil jo gjerne tilbake i jobb samt også kunne ha muligheten til å leve litt selv også....
Håper på litt tips eller spm om ting og tang som jeg evt ikke har nevnt som er av betydning...
Fredrik
i april.
Jeg heter Fredrik og vår NYDELIGE ridgeback heter Bea..
Jeg har i grunn egentlig bare et ganske så stort problem! Og det er alenehj treningen som begjyner å gå meg litt på nervene:-(..
Hun er nå snart 9 mnd gammel og treningen går ganske dårlig, det vil si hun SKRIKER uten stopp helt til vi komme inn uannsett hvor kort eller lenge vi er borte.. Det vi fra starten av har gjort er å kunn å ta 5 min av gangen der vi har stått uten for døren bare. Det virker ikke som noe av det vi prøver på hjelper, som en selvfølge lufter vi hun alltid godt! Og når vi da skal gå har vi prøvd å gi hun alt fra leker til godis og konsentrere seg om uten at det hjelper, gir du f eks hun et griseøre før du går ut så ligger det søren meg urørt der du la det når du kommer inn..
Når det kommer til oss eller meg da, i denne sammenhengen, hva det anngår muligheten til trene i så korte perioder over så lang tid som har gått siden vi fikk hun. Så er det forde at jeg etter en ulykke nå snart har vært sykemld i et år. Nå begjyner jeg jo å bli veldig lei meg og redd for at det snart ikke er muligheten for det, jeg vil jo gjerne tilbake i jobb samt også kunne ha muligheten til å leve litt selv også....
Håper på litt tips eller spm om ting og tang som jeg evt ikke har nevnt som er av betydning...
Fredrik