Håndteringstrening... Hjelp!!

[Simira]

Vet ikke helt hvilken retninger du går innen trening, men har du jobbet mye med rotrening med henne? Avslapningsøvelser, massasje, osv? Vet det ikke er lett med en vilter valp, vi har igrunn vært heldige der selv.
Men grundig rotrening er gull verdt for resten av hundens liv, er ihvertfall min erfaring! Hvis hun faktisk slapper av i buret er jo det et greit sted å starte ? Verdibygging, kommando, belønning osv?

[Elisabet]

Vet ikke helt hvilken retninger du går innen trening, men har du jobbet mye med rotrening med henne?

Rotrening er mellomnavnet mitt Har faktisk gått under tilnavnet "Tante ro- og bindetrening"
Starter alltid der for uten ro funker ingenting i hverdagen. Jeg MÅ ha en hund med av-knapp, ellers blir jeg sprø! Og hunden skal kunne skru av selv - ikke på kommando. Har holdt på med ro-trening siden hun kom, men hun er noe av det mer intense jeg har vært borti så det krever tid og is i magen (tror jeg har truffet et par boxere av samme kaliber i kurs-sammenheng). I kveld har vi henne faktisk liggende OG sovende i stua - tror det må være første gang siden hun kom. Men hun har et litt utfordrende miljø, da - med to fem-åringer i hus Det i kombinasjon med manglende av-knapp gjør jo det hele litt ekstra utfordrende. Men vi er på rett vei - med små museskritt for hver uke som går Og for å si det sånn: her i huset pågår ingen kasting av ting, herjing, kappløping eller drakamper. Gjorde ikke det med forrige hund - og ihvertfall ikke med denne!! Da tror jeg vi måtte skrapt henne ned fra veggene her

[Simira]

Jeg misunner deg ikke... Her må avknappen slås på manuelt foreløpig, men den virker. Så jobber vi med automatikken. :) Har også en fireåring (en sånn med pels), men han er også godt oppdratt og relativt rolig innendørs. Og har skjønt tegninga med at lek = ut.

[Elisabet]

Jeg misunner deg ikke...

Nei hun er en håndfull når det gjelder dette - men helt fantastisk på andre områder Bare så herlig! Så langt har hun taklet absolutt alt hun har møtt - hunder, mennesker, miljøer, situasjoner..... Får vi bare tøylet galskapen hennes så kommer vi til å kose oss glugg de neste 10-12 årene!

Har også en fireåring (en sånn med pels), men han er også godt oppdratt og relativt rolig innendørs. Og har skjønt tegninga med at lek = ut.

Ja da har jo du også 4 bein til å holde styr på.... hehe....
"Mine" 2+2 bein er nok litt mer ustrukturerte..... men veldig flinke de også

[Shange og Sigrid]

Tror Shange har vært ganske lik din valp Elisabet.
Nå har jeg ikke lest alle innleggene i denne saken, men noen tanker jeg gjør meg er.
Når Shange kom til meg, var han godt vant med å bli klipt klør på, og det gikk greit hjemme hos meg de første gangene også. Men så begynte han å skulle spise meg opp når jeg var klar til å klippe. Han har alltid bitt ganske mye, lite hyggelig.
Men det jeg gjorde var å ha han på fanget, bare sitte å klø på magen og gjespe masse. Han gjespa i kor med meg, fikk dempa situasjonen og etterhvert koste han seg skikkelig. Så begynte jeg å klippe en å en klo mens jeg gjespa.... og Shange var helt rolig.... På han funker gjesping veldig bra i mange situasjoner.

Sånn generelt om bitingen hans. Han har alltid vært opptatt av alles hender. Og har likt å ta et gjafs når noen f.eks. går forbi han. Dette til stor frustrasjon. På Lundqvist så observerte de han en stund før de ga meg råd om å ha en sånn gul myk plastikk flaske som er med sitron juice oppi. Vask den og fyll med vann. Ha den skjult i hånden. Jeg brukte den da når han beit på meg. Slik at han ikke skulle bli redd for andre mennesker. Ga han en liten sprut, og sa: "stakkars deg, lille venn...uff det var leit osv...." Kjefta ikke, men syntes utrolig synd på han, overdrev så det holdt. Og det har hjulpet godt. Vi brukte den litt også litt når han gikk etter henda på samboeren min. Men den verste tiden med dette var når vi fortsatt bodde alene i Oslo.
Nå skjer det nesten ikke at han tar tak i hender. Kun hvis han er veldig høyt oppe og fryktelig frustrert. Men han kan like godt ta tak i noen annet, som f.eks. jakkka, buksa.

Når det var som verst fikk han heller ikke så mye godbiter fra henda. Prøvde å få vekk fokuset på hendene. Når ting hadde roet seg begynte jeg å gi han godbit når han berørte hendene mine på en fin måte, og til slutt at han la haka si oppi handa mi. Så han skulle forstå at det var fint og positivt.

Dette har hjulpet oss masse....

Hilsen Shange og Sigrid :o)

[Elisabet]

Her er en liten oppdatering på hvordan det går med kloklipping og håndtering:

http://levemedprana.blogspot.com/2010/0 ... etter.html

Lærte utrolig mye igår, så nå vet jeg hvordan jeg skal jobbe med henne framover. Vi fant nøkkelen til Prana eneste begrensningen framover nå er oss på to bein

[hilde]

Det kommer til å gå så bra så Var herlig å få se lille snuppa igjen, hun er jo bare så skjønn, tillitsfull og god!!

[Simira]

Høres jo bra ut! Sånn for oss som ikke har våre supre oppdrettere next door, kan man få en litt nærmere beskrivelse av hva som ble gjennomført? Såkaldt "mild tvang" og ro-bevegelser for å ligge på siden? Hva fikk henne til å bli liggende når du slapp?

Nå har jo vi heldigvis en ganske avslappet hund med fungerende avknapp, men å ligge på siden og slappe av under stell jobber vi fortsatt litt med.

[Elisabet]

Såkaldt "mild tvang" og ro-bevegelser for å ligge på siden? Hva fikk henne til å bli liggende når du slapp?

Veldig vanskelig å gjengi 100% med ord - en demonstrasjon er jo alltid det beste - og jeg hadde ikke fått til dette idag igjen om jeg ikke hadde sett Hilde gjøre det igår Det aller viktigste er stemningen syns jeg - roen man må opprettholde for seg selv. Hilde gjorde det med å snakke veeldig lavt og veeldig rolig, jeg puster dypt og rolig og hvisker nesten bare. Man må rett og slett tømme ut alt stress av kroppen, og ikke tenke at man trener. Bare være. Sånn må ihvertfall jeg gjøre det. Jeg holder begge frambeina fast oppe ved albuen sånn at hun ikke får brukt dem til å reise seg opp. Ellers er det viktig at beina er fri så hun ikke får klaustrofobi. Så legger jeg henne over på siden og holder den andre hånden rolig og tungt på skuldrene for å roe henne/hjelpe henne til å slappe av med hodet og skuldrene nede. Slipper henne når hun har sluttet og kjempe imot, ligger rett ut, og ellers er rolig i kroppen. Med hendene på hunden kjenner man liksom når spenningen slipper. Når jeg klippet hadde Hilde fremdeles hendene på kroppen til Prana, men uten å holde henne fast. Bare det å beholde hendene på kroppen hennes ga henne ro nok til å bli liggende. Så tok vi pause og brukte tid på å få henne til å slappe av igjen hvis hun begynte å spenne seg. Man må hele tiden følge med på spenningen i kroppen og bryte den tildlig nok. Huff, dette var veldig vanskelig å forklare...... Skjønner du noe i det hele tatt???

En ting som er viktig er at Prana er en hund som tåler dette veldig godt uten å bli redd eller stressa. Hun er utrolig tillitsfull overfor folk - overhode ikke skeptisk til noen eller noe! Og så er hun oppmerksomhetsjunkie. Hun ønsker denne nærheten og kroppskontakten ganske intenst, derfor ser jeg også at hun er villig til å strekke seg for å få den. Kroppskontakten blir belønningen hennes. Jeg kunne ikke brukt denne metoden på min forrige RR, han hadde klikka og vi ville blitt uvenner for livet Men sånn er det jo - det finnes ingen metode eller teknikk som passer for alle hunder og alle eiere.

Jeg kommer til å trene en del på bare stillingen, holdingen og roen før jeg klipper neste gang. Er ikke ekspert sånn som Hilde, så jeg forventer ikke at vi får klipt alle klørne på en gang neste gang, men kanskje et par av gangen før vi tar pause.

Noe å tilføye, Hilde? Eller syns du det er like vanskelig å forklare som meg

[Simira]

Synes det var godt forklart jeg. Tror nok det vil funke greit på Kovu også, så lenge man greier å være rolig nok selv... begynner man å sloss er kampen tapt.

[Shange og Sigrid]

Tror mye ligger i "tankens kraft". Det vi har sett for oss....det er det som skjer... ( i de fleste tilfeller)
Men jeg er en llitt alternativ jente og tror det gjelder stort sett det meste i livet... Og at disse 4 bente vennene våre oppfatter våre energier og tanker, det er ihvertfall hellt sikkert

[Elisabet]

Tror mye ligger i "tankens kraft". Det vi har sett for oss....det er det som skjer... ( i de fleste tilfeller)
Men jeg er en llitt alternativ jente og tror det gjelder stort sett det meste i livet... Og at disse 4 bente vennene våre oppfatter våre energier og tanker, det er ihvertfall hellt sikkert

Jeg kunne ikke vært mer enig - tankens kraft er utrolig sterk
Forresten var det utrolig lurt å bruke dempe-signaler mens du klipper, Sigrid. Det skal jeg huske på neste gang frøkna må til pers

[Shange og Sigrid]

Fikk meg en veldig aha opplevelse når jeg leste boka til Trude Rugaas. Skulle så ønske jeg leste den når jeg var valpe eier for 1. gang med min kjære rottis tispe, lille Estrella.
Men jeg leste den etter at hun var død, men før jeg fikk Shange...
Har heldigvis blitt så mye mer opppmerksom på disse signalene jeg kan tolke. Hvis jeg f.eks. ligger i sofaen og slapper av, og fortsatt vil gjøre det, men så kommer Shange i sitt turbo humør. Da begynner jeg å gjespe, han gjesper tilbake og legger seg som regel inntil meg og slapper av han også... Det er flott å vite om disse signalene, gjør jo absolut at hverdagen blir en helt annen....
Håper du har en rolig kveld med lille snuppa Elisabet. Ønsker deg masse lykke til med neste klo klipping :o)
Er du forresten utdannet instruktør på Lundqvist? Eller har du gått forskjellige kurs der?

[Elisabet]

Er du forresten utdannet instruktør på Lundqvist? Eller har du gått forskjellige kurs der?

Ja og ja Savner Hellerud her i sandefjord.... har liksom ikke funnet tilsvarende treningsmiljø enda. Men prøver å "gå grunnkurset" med Prana etter eget hode

[Holmorama]

Det er godt og motiverende å lese denne tråden. Her i heimen har vi hatt litt mangel på rolige kosestunder, mens håndteringen går fint; klipping av negler, fjerning av flått, sjekk av tenner og ører osv.

Men hver gang jeg setter meg enten på gulvet, eller på puffen til Kinto for å slappe av og kose, ender det med at han girer opp. Han kan prøve å bite litt, begynner å slenge med potene sine (som om han også vil klappe oss!) eller blir helt turbo og skal leke. Hver gang har jeg skrudd på ignoreringsknappen min og forlatt han - etter å ha først sagt "rolig" til han for å få han til å roe seg.

I går satt jeg meg på gulvet med teppe mellom bena, og bena rett ut i vinkel med rom til han for å legge seg ned og kose. Og i går bestemte jeg meg for å ikke prøve å roe han muntlig og ikke gå fra han. Men bare sitte. Han giret opp umiddelbart og begynte å grave i teppet og jaget på. Jeg satt der bare (så lenge jeg ikke ble skadet av han). Etter maks 2 minutter lå han plutselig på gulvet, la seg ned, jeg så øynene begynte å bevege seg saktere, altså rundt øynene, som når man ser at roen tar over. Og til slutt la han hodet på gulvet og slappet av. Med litt avstand til meg, men mellom bena mine. Jeg lot han ha avstanden og klappet han rolig i flere minutter. Og så reiste han seg og kom nærmere og la seg godt til rette i fanget mitt

Endelig en god kosestund med Kintoen min! Jeg har lenge ønsket dette, men motivasjonen forsvinner når han som er så stor og brutal (kommer løpende imot så jeg blir slengt i bakken når han treffer meg) og jeg har liksom bare sluttet å prøve i det hele tatt.

Og det som var kjekt å se var at det bare tok en kort stund. I dag blir det gjentakelse!

Det må jo ha vært frustrerende og trist for babyen min at han ikke får den gode kosen og kroppskontakten som han gjerne trenger og ønsker

Nå blir det andre boller fremover