Henger med på de med positive erfaringer til burbruk, på denne måten som blir beskrevet av alle her (Les: ikke som straff eller i 20 t av døgnet..)
Har hund nr to nå som har egen burhule (teppe over halve så det virkelig blir lunt og godt) og er kjempefornøyd.
Grunnen til at jeg valgte bur til førstemann var i utgangspunktet for å hindre HAM i å ødlegge seg, mer enn å passe på tingene mine, men det virker jo begge veier

Strømledninger, ting som kan sette seg fast i halsen, valp som kan skade seg på hvasomhelst eller sette seg fast mellom sofa og veggen (hvem vet!!)... Jeg var skikkelig hønemor og så for meg det værste. I buret derimot var han trygg for alle huslige farer (heheh) og jeg visste at der var det valpesikre leker og tepper som tålte litt tygging om han skulle føle for det. I tillegg reiser jeg mye til Lillesand, og det var også greit å ha et trygt "home away from home" lissom. Buret er i GD size, og ligger på taket av bilen når vi suser mot sør. Vesla som har overtatt det er strålende fornøyd; hun sover der masse på dagtid selv når vi er hjemme, og burdøra er kun lukket når hundene er alene hjemme og om natta. Og lukket dør betyr SOVE, så da får vi en rolig uthvilt valp når vi kommer hjem etter noen timer
Vi slutta med buret da Guttungen var 9-10 mnd tror jeg. Gikk av seg selv, for han fikk for lite plass der inne!
Tonje og huleboerne.