Det er egentlig litt fint å kunne være så spent igjen. Sist gang var vel en julaften for en god del år siden, eller et bursdagsfests jeg gledet meg veldig til.
Men jeg må innrømme at jeg ikke alltid synes det er like lett. Jeg skriver for tiden en masteroppgave, og den har innleveringsfrist nå før sommeren. Så jeg vet ikke hvor mange ganger dette året at jeg har sittet med Pcen foran meg og
planen er å skrive på oppgaven, men så ender jeg gang på gang opp med å sitte å lese alt jeg kommer over om RRhunder. Og da er det ikke et fem minutters sidesprang...å neida, jeg kan sitte i flere timer.
Egentlig helt håpløst
Og en annen ting. Min samboer har også veldig lyst på hund, men han har hatt en helt annen holdning til det hele. Veldig tilbakeholdende: "er jo ikke sikkert vi står høyt nok på valpeliste til å få", "Det er ikke sikkert det kommer en hannhund", "Det er nå enda lenge til" bla bla bla Men det har forandret seg i deg siste gitt. Nå kan han ringe hjem fra jobb og si at han ikke klarer å tenke på annet enn hunden!!!! Så det er jo ikke noe som akkurat hjelper å senke forventning og spenning heller da :)
Sukk - tenk, du har bare én liten uke igjen... uvirkelig!

glad på dine vegner, og samtidig grønn av misunelse ;)